Internettilegang i Filippinene: Ein omfattande rapport

Language: nn Content to translate:

Oversikt over nasjonal digital infrastruktur og internettpenetrasjon

Filippinane har gjort store framsteg i å utvide sin digitale infrastruktur og internettbruk dei siste åra. Ved byrjinga av 2025 brukte om lag 97,5 millionar filippinarar internett, noko som svarer til rundt 83,8 % av befolkninga. Dette er ei dramatisk auke frå tidlegare tiår og reflekterer landet sitt press mot digitalisering. I 2024 var internettpenetrasjonen på omtrent 84–89 % av befolkninga, noko som viser at dei fleste filippinarar no er på nett i ein eller annan grad.

Likevel utgjer Filippinane si geografi – ein øygruppe med over 7600 øyar – unike utfordringar for infrastrukturen. Å legge fiberoptiske kablar og byggje mobilmaster over mange øyar, fjell og avsidesliggande område er både vanskeleg og dyrt. Dette har ført til ujamn utvikling av internettinfrastruktur: Tilkoplinga er sterk i bysentra, men mange landsbygd- og avsidesliggande samfunn manglar pålitelig tilgang. Regjeringa erkjenner internett som eit grunnleggande krav for det moderne livet og har prioritert å lukke dette digitale gapet under initiativ som “BroadBand ng Masa”-programmet og Filippinanes utviklingsplan 2023–2028, som har som mål å brudda det digitale skiljet over heile landet.

Demografi for internettbrukarar: Dei fleste filippinarar får tilgang til internett via mobile einingar, sjølv om bruken av heimebreiband veks. Landets penetrasjon av mobile SIM-kort er om lag 123% (frå slutten av 2024) – noko som betyr at det er fleire SIM-kort i bruk enn folk, grunna mange brukarar som har fleire SIM-kort. Totalt var det rundt 120+ millionar mobile abonnement i Filippinane seint i 2024. Trass høg bruk, er ein del av befolkninga fortsatt offline. DataReportal estimerer at om lag 16% av filippinarane (rundt 18–19 millionar menneske) ikkje brukte internett ved starten av 2025, i stor grad på grunn av tilgangs- og prisproblem i lite betente område.

Tilgjenge og kvalitet for fast breiband (fiber, DSL, kabel)

Typer fast breiband: I byområder har fiberoptisk breiband blitt den dominerande tenesta for fast internett, og erstattar eldre teknologiar som DSL og kabelinternett. Store tilbydarar har rulla ut fiber-til-heimen (FTTH) i Metro Manila og andre byar, med tilbod av høge hastigheiter og ubegrensa data. Eldre DSL-linjer (kopar-telelkablar) finst framleis enkelte stader, men blir faset ut etter kvart som fiber utvidar seg. Kabelinternett ([breiband via koaksiale TV-kablar) er tilgjengeleg i nokre område (t.d. gjennom Sky Cable), sjølv om det har ein relativt liten marknadsandel og ofte er limitar eller har svakare hastigheit samanlikna med fibertenester.

Dekning: Tilgang til fast breiband er konsentrert i bysentera og bykjerner, med mykje lågare tilgjenge i landkommunar. Endå i 2024 hadde berre omtrent 26% av hushalda i Metro Manila ein fast breibandsabonnement, og rundt 23 % i tilstøytande CALABARZON-regionen, samanlikna med berre ensifra prosentdelar i mange landsbygdsprovinser. Nasjonalt når fast breiband fortsatt berre eit mindretal av hushalda – tilbydarar arbeider for å utvide fiberliner til fleire nabolag, men mange avsidesliggande eller mindre tettbefolkede områder forblir udekka grunna høge utplasseringskostnader.

Større fibernettverk: Landets fiberstamme har vokse raskt. PLDT Home (PLDT Inc.) – den etablerte teleaktøren – og Converge ICT Solutions (ein nyare fiber-einaste ISP) har bygd omfattande fibernettverk. Globe Telecomhar også distribuert fiber (merka GFiber) mange stader, og Sky Cable opprettheld eit hybrid fiber-kabelnett. Regjeringa bidrar også: Det fullførte Luzon Bypass Infrastructure, eit fiber-backhaul-prosjekt i samarbeid med Facebook, for å styrke den nasjonale fiberstammen.

Abonnentar: Det totale fast breibandabonnentbiletet i Filippinane er rundt 7 millionar (pr. 2024), fordelt mellom dei store aktørane. PLDT er marknadens leiar – det hadde ~3,2 millionar fiberbreibandkundar ved slutten av 2023, om lag 50 % av landets fiber-til-heim-abonnentar. Converge ICT har vokst eksplosivt og nådde over 2,1 millionar abonnentar ved slutten av 2023, noko som gjer det til den nest største leverandøren av fast breiband. Globe Telecom hadde om lag 1,74 millionar heimebreibandabonnentar i 2024 (litt ned frå 1,75M i 2023 da dei mista enkelte eldre trådlause breibandbrukarar). Mindre kabeloperatørar og lokale ISPar står for resten. Desse tala viser at trass veksten av fast internett, eit stort segment av befolkninga framleis er avhengige av mobilt nettverk for heimekopling eller ikkje har heime-internett i det heile tatt.

Kvalitet og hastigheter: Der det er tilgjengeleg, tilbyr fiberbreiband på Filippinane raske hastigheter som er tilsvarande globale standardar. Typiske fiberplanar varierer frå om lag 50–100 Mbps på nybegynnarplanar opp til 1 Gbps på premiumplanar. Faktisk har store ISPer i 2025 doblert hastighetene – for eksempel kommer planer på ~₱1,299 nå med 100 Mbps, og ~₱1,499-planer kommer med 300 Mbps hastigheter. Pakker for topp-livsbustadtilbud gir opptil 1 Gbps (1000 Mbps). Gjennomsnittleg fast breibandshastighet på Filippinane ble målt til 94,4 Mbps nedlastning og 94,4 Mbps opplastning fra og med tidleg 2025, ein stor forbetring (+51 %) frå berre to år tidligare. Dette spranget er tilskrivet fiberutvidelser og oppgraderinger. Latens for fast breiband er generelt lav (ofte <20 ms på innanlandske tilkoplinger), noko som gjer det hensiktsmessig for videostreaming, netislag, og VoIP.

Som sagt kan kvaliteten variere av region. Metro Manila og Luzon-provinser har dei raskaste hastighetene – median fast nedlastningshastigheter i toppregionene overstiger 90 Mbps, med CALABARZON (Sør-Luzon) som registrerer ~99,5 Mbps median. Derimot har områder med begrensa infrastruktur tregare tenester. For eksempel, den austlege Visayas-regionens median faste nedlastning ligg rundt 38–40 Mbps, sidan få fiberliner er plassert der. Pålitelighet for fast breiband er generelt god i byar, sjølv om tenesteavbrudd kan skje grunna naturkatastrofer (tyfonar, jordskjelv) eller utilsiktede kabelkut. Redundans i stammen forbetrar seg, men Filippinene si avhengighet av undersjøiske internasjonale kablar betyder at brot eller trengsel i undersjøiske linjer (noko som har skjedde) kan sænke utenlandstilkoblingar inntil det blir fiksa. Overalt, viss du er i eit dekningområde, er fiber det føretrekne alternativet for høghastighets, låg-latens internett.

Tilgjenge og kvalitet på mobile datanettverk (3G, 4G, 5G)

Mobile nettverk er den primære måten å få internett på for dei fleste filippinarar. Filippinen har omfattande mobildekning, spesielt for 4G LTE. Frå 2023–2024, dekte 4G LTE-signalet om lag 99 % av befolkninga, noko som betyr at så godt som alle bebode områda har minst ei form for mobilinternettilgang. Sjølv mange små øyar og landsbygdsbarangayar er dekte anten med 4G eller eldre 3G-nettverk, taka være tusenvis av mobilmaster over øygruppa.

3G og eldre nettverk: 3G (UMTS/HSPA) blei omfattende utbygd på 2000- og 2010-talet, men er i aukande grad i ferd med å bli supplert av 4G. Alle tre større operatørane støttar fortsatt 3G i områder der 4G ikkje er tilgjengeleg eller på enkle telefoner, men 3G-dekning er no effektivt universelt som ein reserve. 2G (GSM/EDGE) finst fortsatt for tale/SMS i nokre avsidesliggande stader. Planar er i diskusjon for å gjenvinna 3G-spektrumet til 4G/5G i åra som kjem, men inga større 3G-avslutning hadde fungert frå 2025.

4G LTE: Landets 4G LTE-nettverk er robust i dekning, men har historisk sett hatt utfordringar med hastighet og kapasitet. Dei siste åra har tilbydarane lagt til LTE-A (LTE-forbedra) funksjonar og meir bånd, som har forbetra ytelsen. Gjennomsnittleg mobilt nedlastingshastighet på Filippinene blei målt til om lag 59 Mbps i tidlig 2025. Dette representerer ein stor forbetring (Filippinene hadde eit gjennomsnitt på berre ~17–18 Mbps for berre få år sidan), som reflekterer nettverksoppgraderingar og konkurranse. Likevel variérer mobile hastigheter stort etter stad og leverandør. Byområder med nyare utstyr og mindre celle-radier opplever raske hastigheter (nokre gongar over 100 Mbps på 4G), derimot kan overbelasta eller avsidesliggande celler gi mindre enn 5 Mbps i verste fall. Opplastingshastigheter på mobil gjennomsnittlig berre ~9 Mbps, som kan vere ein flaskehals for å sende filer eller videoanrop.

Samanlikna med nabonar, heng Filippinanes mobile internett hastighet etter leier som Singapore eller Thailand. Ein studie frå 2023 noterer at filippinsk mobilbreiband var om lag 25 Mbps gjennomsnittleg nedlastning, langt under Singapores ~81 Mbps på den tida. Den same studien fremheva at mobil data-ørepriser representerar ein utfordring – Filippinene rangerte tredje lavast i Sørøst-Asia for ørepreisevne, med ein GSMA-indeks poengsum på 47/100. Kort sagt, medan dekning er brei, kapasitet og kostnad har rom for forbetring.

5G-nettverk: 5G blei introdusert på Filippinane i 2019–2020 og har utvidet seg betydelig. Ved 2024, 5G-dekning nådde om lag 70 % av befolkninga, fokusert i store byar og tett befolkede områder. Både PLDT-Smart og Globe rulla aggressivt ut 5G mobilmaster i Metro Manila, Cebu, Davao og andre viktige byar. 5G tilbyr mykje høgare hastigheter – filippinske 5G brukarar opplever ofte 100–500 Mbps nedlastningshastigheter under gode forhold – og lavare latens (~10-15 ms). Derimot er 5G-dekninga fortsatt flekkvis utanfor bysentra. Reisende kan finne 5G tilgjengeleg i bysentra, flyplassar og utviklede distrikt, men når du rører deg til provinsbyar vil telefonen sannsynlegvis falle tilbake til 4G eller 3G. Den tredje aktøren DITO har også begynt å distribuere 5G (hovedsakelig for fast-trådløs tilgang) i begrensede områder. Når 5G fortsetter å rulle ut, kan vi forvente enda raskare mobilt internett i løpet av kommande år, spesielt i byane.

Nettverkskvalitet og konkurranse: Inntreden av ein ny telekom (DITO) i 2021 har drevet konkurranse. I dag tilbyr tre operatorer mobiltjenester over heile landet (detaljer i neste seksjon). Uavhengige analyser (f.eks. ved OpenSignal) har funne at Smart (PLDT) oftare ledar innen hastighet og latenstanalysar for 4G, medan Globe har investert i breiare dekning. Interessant nok har DITO – med eit heilt nytt nettverk og opphavleg færre brukarar – av og til vist veldig raske hastigheter i områder det betener, der dei til og med vann prisar for raskaste mobilnett i 2023–24. I praksis har Smart og Globe fordel av langt fleire mobilmaster og spektrum, som dekker meir territorium, medan DITO sitt nettverk er nyare og fyller fortsatt dekninggap. Bybrukarar kan ha tre val, men brukarar på landsbygda har ofte praktisk talt berre Smart eller Globe tilgjengeleg.

Samla sett har mobilt internett si pålitelighet på Filippinene vorte betre, men kan fortsatt vere ujamn. Brukarar i provinser kan oppleve droppa samtaler eller sakte data under topp tidspunkt grunna begrensa mastkapasitet. Geografi-relaterte problem(fjell, øyer) betyr at somme samfunn har svake signal eller stoler på ei enkelt mast (som dersom den er ute av funksjon, forårsaker ein avbrytelse). Regjeringa sitt press på ein “fellesmast”-politikk oppmuntrar til bygging av tusenvis av nye mobilmaster gjennom tårnselskap for å lindre overkapasitet og utvide dekningsområdet. Dette er pågående – når nye master blir online og 4G/5G-utstyr vert lagt til, forbetrar mobilnettverkskvaliteten seg stadig over heile landet.

Større internettleverandørar (ISP) og telekomoperatorer

Marknaden for filippinske telekom har lenge vore dominert av ein duopol av PLDT og Globe, men sidan 2021 har ein tredje aktør (DITO) kome, saman med fleire dedikerte breibandsleverandørar. Nedanfor er dei viktigaste selskapa som leverer internett-tilgang:

• PLDT Inc. (og Smart Communications) – PLDT er Filippinene sin tidlegare monopoletelco, og forblir ein dominant spelar i både fast- og mobilmarknader. Deira heimdivisjon PLDT Home tilbyr fiberbreiband (merka “PLDT Fibr” eller “Fiber Unli”) over heile landet, med ~3,2 millionar fiberabonnentar (50% marknadsandel i fiber) i 2023. PLDT har den mest omfattande inlandske fiberstamma og internasjonale undersjøiske kabelinvesteringar. På mobil er deira trådlause arm Smart Communications ein av dei to topp mobiloperatørane, med om lag 60,3 millionar mobilabonnentar (45% marknadsandel) i slutten av 2024. Smart fungerer med 2G/3G/4G/5G nasjonalt, og er kjend for generelt raske mobildata-hastigheter og brei dekning, spesielt i landlige områder (taka være eldre infrastruktur). PLDT/Smart tilbyr også enterprises-telekomtjenester og eig aksjar i mange undersjøiske kabler som knytter Filippinene til den globale internetten.
• Globe Telecom – Globe er den andre langvarige større telkoen, også med omtrent 60 millionar mobilabonnentar (45% andel) i 2024. Dei driver eit omfattande 4G LTE-nettverk og eit veksande 5G-nettverk, og har historisk sett vore sterke i byområder og med forbrukarmarknaden. Globes mobiltilbod inkluderer merka Globe og TM (Touch Mobile) for økonomibrukarar. På fastsida, Globe At Home tilbyr breiband via fiber (GFiber) og også via fast trådløst (dei populariserte ein Home Prepaid Wi-Fi 4G-router-teneste). Globes heimebreibandsabonnental er om lag 1,7 millionar, som inkluderer både fiber og faste-trådløse abonnentar; selskapet jobbar for å migrere fleire av desse til fiber. Globe har store internasjonale båndbreidskapasitetar gjennom deira eigne undersjøiske kabelaksjar og partnarskap. I dei siste åra har Globe også diversifisert seg til digitale betalingar (GCash) og andre digitale tjenester for å supplere sin koplingstybusines.
• DITO Telecommunity – DITO er den nyaste store telkoen, som starta kommersielle operasjonar i 2021 som den regjerings-støtta “tredje telko” for å bryte duopolet. Støtta av kinesiske og filippinske investorar bygd DITO eit 4G/5G-nettverk fra grunnen av. Ved september 2024, samla det 13 millionar mobilabonnentar (~10% andel), ein rask gevinst på kort tid. DITO sitt nettverk brukte all-moderne infrastruktur: Det tilbyr 4G LTE og er i ferd med å utvide 5G, utan noko 2G/3G-arv. Ifølge OpenSignal-rapporter, har DITO scoret høgt på 4G-tilgjengelegheit og til og med på samla nedlastingshastighet (truleg grunna at dei endå hadde færre brukarar per tårn). Derimot disse dekningsområdene endå henter seg inn – det dekker store byar og mange byar, men nokre landleggerområde er ikkje endå tjend. Selskapet har møtt utfordringar med å kople seg saman med PLDT/Globe sine nettverk i byrjinga og skalere sitt tårnrollout. Fa 2025 er DITO for det meste ein mobildataleverandør; dei har starta å tilby ein 5G Home fast-trådløst breiband i utvalde områder, men dei er endå ikkje ein viktig kablert breibandsaktør. DITO si inntreden har pressa konkurrentar til å forbetre tilbod, noko som kjem forbrukarane til gode.
• Converge ICT Solutions – Converge er ein framståande fast breibandsleverandør (det tilbyr ikkje mobiltjenester). Grunnlagt i 2007 fokuserte det på å bygge ut reine fiberoptiske breibandlinjer nasjonalt. Converge sitt nettverk no spenner over mange provinser, ofte i sekundære byer og mindre tettbefolkede områder som var underbetente. Ved slutten av 2023, hadde Converge over 2,1 millionar fiberabonnentar, noko som gjer det til den nest største leverandøren av fast breiband etter PLDT. Faktisk påstår Converge ein stor del av nye fiber-addisjoner dei siste åra, som overgår Globe i heimefibermarkedet. Selskapet tilbyr konkurransedyktige prisar og var første til å introdusera føhåndsbetalte fiberplanar (Surf2Sawa) +for låginntektsbrukarar. Dets tilstedevær er sterkast i Luzon og delar av Visayas/Mindanao der det fortsetter å utvide. Converge har inga eldre DSL eller kabel – det er kun fiber, noko som hjelper dem å leverere høge hastigheter konstant. I undersøkingar, rangerer Converge ofte høgt på pålitelighet blant faste ISP-er. For områder dekka av Converge, gir det ein verdifull alternativ til PLDT/Globe, og det har hjelpt med å drive ned priser i fibermarkedet.
• Sky Cable (Sky Broadband) – Sky er eit kabel-TV-selskap (tidlegare eigd av ABS-CBN) som også tilbyr kabelbreiband og noko fiber i byområder. Sky hadde om lag nokon hundre tusen breibandsabonnentar (omkring 300k-400k) i sine storhetstid. I 2023 prøvde PLDT å kjøpe Skys breibandsvirksomhet for å konsolidere marknaden, men den avtalen ble avbrutt grunna regulerings- og konkurransekorsjonar. Det var rapporte om at Converge pourraient i staden overta Skys eiendeler, men fra 2025 forblir Sky ein mindre uavhengig ISP. Skys breiband er ofte via DOCSIS kabel-liner i Metro Manila og enkelte byer, vanligvis med planshastigheter på 50–200 Mbps. Dets fotavtrykk har ikkje for vane å strekke seg til landlege områder.
• Andre: Få andre aktørar finst men med begrensa omfang. Now Telecom opererar eit lite fast-trådløst nettverk i Metro Manila. Eastern Communications tilbyr forretningsinternett og noko fiber til leilegheitskomplekser i Manila. Rise og INFINI tenar enterprise fiber i utvalde byar. Det er også mange lokale kabeloperatørar eller kooperativer som tilbyr internett i provinser byar på ein veldig liten skala. Regjeringen, via DICT, bygger eit Nasjonalt Breibandsnett som elle kunne virka som ein engrosleverandør eller stamme spesielt for områda som telkoene syns ikkje er lønnsomme – dette er fortsatt i gang. Overalt, ISPar nevnt ovanfor står for vast majoriteten av internett-abonnementa i lande.

Marknadsstruktur: At den filippinske telekomindustrien er dominert av nokon få aktørar har både fordeler og ulemper. Dei store telkoene (PLDT og Globe) har investert tungt i infrastrukturen (internasjonale kablar, landsdekkande fiberstillinger, tusenvis av tårn), men mindre ISP-er ofte må leige kapasitet eller forhandla koplingar, noko som kan være ein inngangsbarriere. Regulære reformer i 2022 fjerna utenlandseierskapsgrense på teleselskaper, teoretisk tillater meir utenlandskinvesteringar og inntrengerar – spesielt aktører som Starlink operere på Filippinene. Enda, nye inntrengjarar møter hindringar som treng ein kongressal franchise for telekomtjenester, eit krav unikt for Filippinene. Regjeringen har pressa politikker for å forbedra konkurranse og infrastruktur – som å lette tillatelser for tårnbygging, oppmuntre nettverksdeling og forfølge offentlig-privat partnerskap for breibandsprojektar. Desse innsatsane bærer gradvis frukt i form av fleire val og betre tjeneste for forbrukarane.

Regionale ulikskaper: By- kontra landsbygdtilkopling

Eit merkbart aspekt ved internett-tilgang på Filippinene er det digitale skisåret mellom by- og landsbygdområder. Generelt nyt byregionar – spesielt Metro Manila, Metro Cebu, Metro Davao og regionale bysentra – mye betre tilkopling enn landsbygdbyar, fjerntliggjande øyar og høglandsbyar.

Nokre faktorer driver denne diferensen:

• Infrastrukturkonsentrasjon: Telefonselskap naturleg prioriterer tettboende og økonomisk aktive områder. Dermed er fibernettverk og mobilmaster tungt konsentrerte i byar og langs hovedvegane. Landsbygdområder, med lågare befolkningstetthet, ser mindre investering på grunn av høgare kostnad per brukar (langt unna kablar eller fleire master nødvendig for å dekke få mennesker). Til dømes, kan Metro Manila ha fleire fiberleverandørar som konkurrerar i eit nabolag, medan ein liten øybarangay ikkje har fiber i det heile tatt og kanskje berre einen 4G-mast som tenar heile området.
• Geografiske utfordringer: Det filippinske ruglete terrenget og øygeografien betyr at nokre samfunn er bokstavelig talt vanskelig å nå. Fjellområder og avsidesliggande øyer (tenk på deler av Cordilleras, Mindoro sitt indre, eller øygruppar som Batanes, Sulu, osv.) opplever meir vanskar med å få kablar og stabile signal. Mikrobølgesendere og undersjøiske kablar er nødvendig for å kople til øyer – nokre små øyer stoler på radiolinker eller satellitt, som kan vere tregare eller dyrere.
• Økonomiske faktorer: Inntektene i landlige strøk er generelt lågare, som påvirker pris overkommelighet av tjenester. Sjølv om eit nettverk eksisterer, kan færre rurale husholdninger kanskje abonnere på ein heimebreiband plan grunna kostnaden. Detta i sin tur gjer at selskap er mindre ivrige etter å utvide der, noko som opprettholder sirkelen. PIDS (Filippinsk institutt for utviklingsstudier) fann at sjølv om mobildata har blitt meir overkommeleg de siste årene, rangerer Filippinene fortsatt låg i mobil data-ørepresentationsevne relativer til andre ASEAN-land. Detta har spesielt effekt på landlige og fattige samfund.
• Tilgang til einingar og strøm: Bortsett fra nettveken sin tilgjengelighet manglar nokon landslige beboarar internett-kapable einhildar (smarttelefoner, datamaskiner) eller stabil strøm. Det bidrar til omtrent 16 % av filippinare forblir offline i 2025. Regjerning og private program prøver å adressere dette ved å distribuera einhilder og solstrømsløsninger i avsidesliggende læringssenter, osv., men utfordringar består.

Innverknad på kvalitet og hastigheter: Det urbane-landlige skillet er klart synlig i hastighetsstatistikk. Som notert, Luzon-regionar dominerar hastighetskartene (f.eks., CALABARZON sin median fastbreiband er ~99 Mbps), medan fattigare, meir landslige regioner ligger langt etter. Ein studie framheva at Region VIII (Øst-Visayas) har faste breibandhastigheter rundt 40 Mbps maks, og BARMM regionen i Mindanao gjennomsnittlig berre 10 Mbps på mobil. Desse er ein brøkdel av hastighetene nytte i Manila eller Cebu City. Nokre avsidesliggende byar kan ha brukare på 3G-oppkoplinger som leverer berre 1–2 Mbps i praksis, nok for grunnleggende meldingar men ikkje for tung media-bruk.

Dekningsgap: I forhold til grunnleggende tilkopling, har mesteparten av Filippinene minst nokon mobil dekning, men det finnes fortsatt døde soner – vanligvis små innlandbyar eller fjellområder der signalene frå nærmaste mast ikkje rekk ut. Også nokre avsidesliggende øyar er berre dekte av 2G-talebring eller veldig svake data. Regjerningen erkjenner det omtrent 40% av landet mangler påliteleg internett-tilgang (dvs. de kan ha eit signal men ikkje av akseptabel kvalitet). Førehilha i deler av vestlige Mindanao og østlige Visayas er internettpenetrasjonsratene dramatisk under dei nasjonale snitt – Caraga-regionen i Mindanao meldte at det hadde berre 17% internettpenetrasjon ifølge ein ny vurdering. Dette viser korleis enkelte samfund forblir i praksis fråkoplet fra verda sine muligheter på nettet.

Brygga denne kløfta: Innsats er utvikling for å innsnevre desse forskjellene. DICTs Gratis Wi-Fi for alle-programmålretta spesifik verdige område i geografically isolerte og disadvantagedierte områder (GIDAs). Den Nasjonale Breibandsplanen og prosjekt som den Filippinske Digitale Infrastrukturprosjektet (med Verdensbank-midler) fokuserer på utvide fiber stammen og satellitt-tilkopling til avsidesliggende provinsar. Det finnes også forespørsel om innovative løsningersom samfundsnettverk, TV white space breiband og lägre satelittbreibandskostnader for landlige områder. Private telkoer har blitt oppfordret til å delta i partnerskap over infrastruktur deling – f.eks. sammenstedsbruk på tårn og deling av fiber-backhaul – for å gjøre landsbygdutvidelse meir kostnadskonsekvensielt.

Det er ein lang veg framover men klaffa stenger sakte. Mobilt breiband er den umiddelbare rednaren for mange landfolk – med nesten universell 4G-dekning, sjølv om hastigheten ikkje er god, er ein grunnleggande nivå av tilkopling til stades. Og når nye teknologiar (5G, LEO-satellittar osv.) blir meir utbredt, er det håp om at til og med avsidesliggende filippinske samfunn vil endelig komme online med grei teneste.

Satellitt-internet-tilgjengelighet (Starlink og andre)

Gitt Filippinen sitt terreng og spredde øyer, utgjer satellitt-internett ein viktig alternativ for å nå områder der jordbaserte nettverk mangler eller er upålitelege. Tidligere på Filippinene var satellitt-internett begrensa til veldig dyre, enterprise VSAT-tenester. Men nyleg, nye aktørar og teknologier har gjort satellittkopling meir tilgjengelig:

• Starlink (SpaceX): Filippinene var eit av dei første landa i Asia til å godkjenne SpaceX sin Starlink-teneste. I 2022 fekk reguleringsmyndighetroducfasit til 100 % utanlands-eigd Starlink-drift, og tidlig i 2023 Starlink-satellitt-internet vart tilgjengeleg på Filippinene. Starlink nyttar ein konstellasjon av lav-del banesatellittar til å levere breiband. Dekning: Starlink dekker hele landet (overalt med en himmelsikt), noe som er transformativt for avsidesliggende områder slik som små øyer, fjell, skip til sjøs, osv. Hastighet: Brukarar rapporterer om hastigheter rundt 50–200 Mbps ned og 10–40 Mbps opp, med latens 20–50 ms – langt betre enn eldre satelitt systemar. Kostnad:I starten kosta Starlink sin bustadteneste ₱2,700 per månad med en tungut companion feeg (₱29,000 for kinnan utstyr). Frå 2025 2025 auka månadsprisen til ₱3,800 (omtrent $70) per månad for ubegrenset bruk, mens utstyr nokon gonger blir rabattert (nyleg promo på ₱19,999 for muksikkenhet) til rundt $350–400. Dette prising er bratt for gjennomsnittlege filippinarar, men for forretninger eller samfunn i off-grid-områder kan det bli återstemningverdig. DICT har til og med vurdert å bruke Starlink for å forbedra regjeringskoplinger i fjerntliggjande regioner. Starlink har både faste og «Roam»-planar som stille andre Fhilippineene; nokren feriesteder i fjerntiseas turiststedar (f.eks., øyer i Siargao, Palawan) begynt installere Starlink for å gi Wi-Fi til gjester der ingen andre breiband finnes.
• Kacific: Ein annan framståande leverandør er Kacific1, ein høgbrodd geostasjonær satellit som dekker Filippinene og Stillehavet. Kacific tilbyr satellitt breiband via VSAT til landlige samfunn, ofte i partnerskap med lokale ISP-er eller kooperativer. Deira tjeneste har vore brukt for å kople avsideliggande skular, klinikkar, og lokale regjeringsenheter. Mens latens på Kacific (som GEO) er høgare (~600 ms), kan det levere anstendige hastigheter (opptil 70 Mbps nedlastning under ideelle forhold). Kostnaden per måned kan tilpasses (nokre planar sikta mot samfunds-Wi-Fi-senter). Kacific har aktivt arbeidet med den Filippinske regjeringens Gratis Wi-Fi-program – for eksempel, ved å tilby satellitt-backhaul for å kople offentlige Wi-Fi hotspoter i områder utan fiber eller mobil-backhaul. Dette har vert kritisk for enkelte isolerte barangayar.
• Andre satellitttjenester: Tradisjonelle VSAT-leverandørar som IPStar, SES, og Inmarsat har lenge hatt nærvær på Filippinene for enterprise,maritim och gorvernmentbruk (f.eks. krisehåndteringskommunikasjon). Desse innebar ofte å installera ein 1,2m eller større fatisk, og abonnere på dyre planar. Dei er ikkje vanleg brukt av enkeltforbrukarar grunna kostnaden. Derimot bruker noko små Internett-caféer eller forretningar i avsidesliggende øyer VSAT der ingenting annet er tilgjengelig. Det er også OneWeb, ein anna LEO satellitt konstellasjon, som kan starte tenester via partners i Sørøst-Asia snart – men fra 2025 er Starlink det einaste vidt tilgjengelige LEO-alternativet for PH.

Oppsummert er satellitt-internett nå ein levedyktig løysning på Filippinene for de som virkelig trenges dette. Starlink, sjølv dyr, kan bringe høghastighets-internett til ein fiskerby på ein øy som ellers berre hadde 2G-telefontjeneste. Regjeringen si satelittliberaliseringspolitikk (å gjere det lettare for selskap å tilby satelitt breiband) forventast å auka desse alternativene. Over tid kan konkurense og teknologi forbetre holdt satelittbreibandskostnader kan komme ned, potentielt gjere det eit val ikkje berre som sista utvei men ein konkurransefordel til og med i fastlandsområder.

For dei fleste forbrukarar vil ikkje satelitt vere det første valg grunna pris og behovet for å installera utstyr. Men for avsideliggande områdekopling, er det ein bransjesituasjon. Turister som besøker veldig fjernliggende feriesteder eller digitalnomader i landsbygdar locales kan også møte Starlink-powered Wi-Fi som ein del av oppholdet, som betydelig forbedrer opplevelsen samanliknet med dei gamle dagane utan noe signal i det heile.

Tilgang til offentleg Wi-Fi i flyplasser, kjøpesenter, og turistområder

Offentelige gull Wi-Fi-hotspotter er vanlige på Filippinene, leveret både av regjeringsinitiativ og private foretak. Desse kan være veldig nyttige for reisende og innbyggarar som trenger internett på farta eller manglar ein personleg tilkopling. Viktige stader for å finne gratis eller offentleg Wi-Fi inkluderer:

• Flyplasser: Alle større flyplasser på Filippinene tilbyr gratis Wi-Fi for passasjerar. For eksempel, Ninoy Aquino International Airport (NAIA) i Manila har eit flypeplenomfattende gratis Wi-Fi som nylig blei oppgradert. Frå sent 2024 kan passasjerar ved NAIA få tilgang til gratis Wi-Fi i opptil 3 timer (før 2 timer) utan å trenge å fylle ut personlige informasjonsskjemaer. Hastighetene på NAIA er ganske gode: i snitt 50–60 Mbps og når toppen over 100 Mbps i terminalane – nok til videotelefonar eller streaming medan ein venter på eit fly. Denne betringane kom etter at forvaltningsninstruenen (MIAA) samarbeida med PLDT-Smart og Convergerto installera fleire tilgangspunkt og båndbredde ved alle NAIA-terminalane. Andre internasjonale portalar som Cebu-Mactan Airport, Clark Airport,Davao Airport, osv., også tilbyr gratis Wi-Fi, vanligvis levert av ein av telkoene. For eksempel har noen flyplassar Globe-sponsede Wi-Fi-soner, andre Smart, osv. Typisk, koblar man på “[Airport]_FreeWiFi” SSID-en og enten får ein tidsbegrenset økt elletreng å sjå på ein reklame eller oppgi ein e-postadresse. Mindre innenlandsflyplassar kan ha begrenset dekning (f.eks. berre i avgangshaller) og noen gonger er hastighetene sakte hvis mange brukarar er ville, men trenden er mot å forbedre desse tjenestene.
• Kjøpesenter og kafeer: Filippinene er kjent for sine store kjøpesenter, og desse er nesten alltid utstyrt med Wi-Fi, og Kjøpesenter (SM, Ayala, Robinsons, osv.) tilbyr gratis Wi-Fi i fellessområder ofte uten kostnader. Ofte er netverket spors ly av en telko – for eksempel, “Globe Free Wi-Fi @ [Mall]” eller “SM Free WIFI (sponsertbSmart)”. Det kreves vanligvis en engangs påloggingssideaoan og kan være timelseg begrenset til 30 minutter til 1 time gratis bruk per enhet per dag. Noen kjøpesenter Wi-Fi rimelig raskt (20–50 Mbps) spesielt når de ikke er overfylt. I tillegg tilbyr nesten alle kaffebutikker, fastfood-stader, og co-arbeidsplassar i byer Wi-Fi for kundar, for eksempel, kjederbreaker Starbucks, McDonald’s, og mange lokale kafeer tilbyr gratis Wi-Fi (sommetimes trenger ein å be om en påloggingskode på kvitteringen). Turists vil oppdage at i urbane sentrum er det enkelt å hoppe online ved kafeer og restauranter – tilfelle, sikkerhetsmessige er etiket for å ein VPN hvis de ønske besyn truvest opp einsteinfør mangler data.
• Offentlige transportnav: Det har vert forsøk på å gi Wi-Fi i transportnav. Store bussterminaler og ferjestadar i byer har ofte ein form for Wi-Fi (f.eks., PITX bussterminalen i Metro Manila har gratis Wi-Fi for passasjerar, og noen provinsale busstasjoner gjer det også). På MRT/LRT-toglinjer i Manila, var det pilotprogrammer å legge til Wi-Fi i stasjonar og til og med inne i tog, dog kvaliteten var hit-and-miss. Nokre nye punkt-til-punkt-bussar tilbyr Wi-Fi om bord. Dette er enkle praktikalitetar men ikkje anses som garantiere alle stader – mykje avhenger av enkelte operatør eller lokal forsyning.
• Turistplassar og bysenter: Regjerenings DICT har installera Gratis Wi-Fi-hotspoter på offentlige parker, plasser og turistattraksjoner under Gratis Wi-Fi for Alle-lova. For eksempel, på Boracay (ei unik turist-øy) står regjeringen opp gratis offentleg Wi-Fi langs Kvite Strand og andre viktige områder. Hvis du er i populære områder i Manila som Rizal Park eller BGC, kan du finne ein “Free Public WiFi”-nettverk. Tilstedevælse og hastighet desse sine kan være belefalige – dei av og til på begrenset backhaul. Met de for det heiltale er at selv folk utan mobilstøtte kan sjekke meldinger eller kart. Frå og med medio 2023 rapporterte DICT over 13,000 laste markerte gratis Wi-Fi sted på landsbasis, eskalerande opp til<B&gtالsteder med utgangen av 2023, inkludert offentlige skolerar, biblioteker, barangaysaloken, flykapsearchervisninger, parks og placesi, kesehatan, preniasm, politieke opprant het terrasman fra Vel de aktivitetene. Det endringe sinshade skal der sことnsertélog igjen, da de skal stnad inrign far Diarre, det mer Vi-Fi sitenavriru press for önerneのメ&#x克菲律宾应用資料 Grocery.com/neckontrollentherboden TATabi, har).
• Privat sektor-hotspot: Bortja for fri tilkomst finnes det også betalte Wi-Fi-hotspoter og community-nettverk. Kanskje du kommer over ting kalla “Piso Wi-Fi” – myntdrivene for betaling for Wi-Fi maskiner i noen nabolag. Disse fungerer eigentleg som ruterar der brukarar veksler mynter (f.eks., ₱5 for 30 minutters internett) og koplar seg til hotspot. Dei har blitt ein grasrotmetode for å del internett i fattigere samfund der ikkje alle har råd til sin eigen plan. Turists kjem kanskje ikkje til å bruke desse mykje, men det er interessant å notere dette som en del av den lokale koplingenslandskapet.

Å bruke offentleg Wi-Fi: For reisende, er offentlig Wi-Fi ein utmerka backup når du er lav på data eller ikkje har ein lokal SIM enda. Flyplassar er ein første stopp – NAIA si forbedra teneste betryr at du enkelt kan bestille ein Grab ride eller varsle kontaktar online ved ankomst. I shoppingcenter eller kaféer er det praktisk å bruke deres Wi-Fi t for å laste ned store filer eller laste opp bilder til sky. Bare hald i minnet standardforsigtighets vedarbeider: desse nettverk er åpne eller delte, så unngå å få tilgang til følsom bankinformasjon utan sikkerhetstiltak. Også i nokre gratis Wi-Fi kreves registrering gjennom et lokalt mobilnummer (deira sender ein kode til deg). Dette er tilfellet i enkelte flyplass eller kjøpesenter oppsett. Hvis du ikkje enno har ein SIM, kan du kunne spørre informasjonsdisk for ein kupong login, eller også spørre ein internasjonalt nummer hvis støttet. Inquirer rapporterte at NAIA Wi-Fi ikkje lenger krever personlig info fra 2024, vilket viser bevegelsen mot mer bruker vennig tilkomst.

Oppsummert, offentlig Wi-Fi er utbredt tilgjengelig i filippinsk byliv – i grunn, forventer filippinane ofte det som en grunnleggande bekvemmelighet i etablissementer. Turister kan dra nytte av det på flyplassar, viktige transferringspunkt, og kommersielle områder. For kopling på lokalt SIMdata og disse Wi-Fi-hotspotsen sånn vil holde deg online overalt ein massiv dei andre feltene kan gå.

Internett alternativer for turister: SIM-kort, eSIM og Pocket Wi-Fi

For besøkende til Filippinene, er det relativt enkelt og rimeleg å bli koblet til. Her er de viktigste internett-tilgjengelighetsalternativene og råd for turister:

1. Lokale forhåndsbetalte SIM-kort: Kjøpa et lokalt forhåndsbetalt SIM er det mest populære valget for turister som trenger internett på telefonene sine. Filippinenes tre mobilnettverk (Smart, Globe og DITO) tilbyr forhåndsbetalte SIM-kort for salg på flyplasser og i byen. Ved ankomst til større flyplasser som NAIA (Manila), Mactan-Cebu, Clark, Iloilo, Kalibo, osv. vil du typisk finne telkioskerek eller salgsrepresentantar som tilbyr Turist SIM-sett. Desse kommer ofte med litt gratis data eller forhåndsvalg inkludert.

• Smart Forhåndsbetalt SIM: Ein Smart turist SIM-sett kan koste rundt ₱500 (omtrent $9 USD) og inkluderer ofte ei generøs forhåndspromo, for eksempel 1 GB data per dag i 30 dager, pluss ubegrensa tilgang til sosiale apparinfo.myboracayguide.com. Smart sitt nettverk er omfattande, dekker praktisk talt alle provinser. For reisande er det er sterkt val…