Juni 2025 AI Nyheitsoppsummering: Gjennombrot, Overraskingar, og Globale Utviklingar

Juni 2025 var ein milepæl for kunstig intelligens, med store framsteg og uventa hendingar innan generativ KI, robotikk, helse, forsvar, regulering og næringsliv. Frå neste generasjon KI-modellar og robotar på veg inn i fabrikkar, til nye helseverktøy og krav om tilsyn, opplevde KI-landskapet rask utvikling. Nedanfor finn du ein omfattande nyheitsrapport som oppsummerer månadens viktigaste KI-oppdateringar og overraskingar.

Milepælar for generativ KI og nye modellar

OpenAI signalerte eit nytt sprang innan generativ KI då CEO Sam Altman annonserte at GPT-5 er på veg. På ein offisiell podcast sa Altman at GPT-5 er forventa å lanserast sommaren 2025 (inga eksakt dato enno) adweek.com. Tidlege testarar rapporterer at den er “betydelig betre” enn GPT-4 adweek.com, noko som tyder på eit kraftig ytelsesløft. OpenAI utforskar også ny monetisering: Altman utdjupa at han “ikkje er heilt imot” annonser i ChatGPT, men understreka at å endre ein modells svar basert på annonsørbetaling ville vere “eit tillitsøydelggande augeblikk” adweek.com. Eventuelle annonser vil truleg vere plasserte utanfor chatboten sine svar for å bevare integriteten, påpeika han.

I mellomtida tiltar konkurransen innan generativ KI på alle frontar. Selskapet Midjourney lanserte sitt første tekst-til-video genereringssystem, Model V1, som lar brukarar lage korte animasjonsklipp frå tekstprompter crescendo.ai. Tidlege brukarar seier at dei 16-sekund lange videoane viser avansert kontroll over rørsle og stil, og plasserer Midjourney i konkurranse med Runway og OpenAI sin eigen eksperimentelle videomodell (“Sora”) crescendo.ai. På open source-sida lanserte det kinesiske oppstartselskapet MiniMax sin nye store modell M1 som ein open source-utfordrar. MiniMax hevdar at M1 oppnår topp ytelse med langt mindre reknekraft, og har gitt den ut under Apache 2.0-lisens for å fremje brei bruk i næringslivet winbuzzer.com. Samstundes har Meta sin neste generasjons modell, LLaMA 4 “Behemoth”, blitt utsett til seint 2025 på grunn av ytelsesproblem winbuzzer.com winbuzzer.com, men økosystemet elles myldrar av nye aktørar og oppgraderingar.

Gjennombrot innan robotikk og automatisering

I juni tok KI modige steg frå den digitale verda og ut i det fysiske rommet. Google DeepMind introduserte Gemini Robotics On-Device, ein robotikk-KI-modell som køyrer lokalt på robotar heller enn i skyen deepmind.google. Denne effektive synspråk-handlingsmodellen viser fleirbruks- og fingerferdigheit – følgjer naturlege instruksjonar og utfører komplekse oppgåver som å opne glidelåsar og brette klede heilt om bord på roboten deepmind.google. Ved å operere utan nettilgang lover det lågare forseinking og pålitelegheit for robotar sjølv i miljø med dårleg dekning. Google tilbyr eit verktøysett slik at utviklarar kan finjustere modellen på nye oppgåver med så få som 50 demonstrasjonar, noko som peikar mot meir tilpassingsdyktige og autonome robotar deepmind.google deepmind.google.

Robotar tek også steget inn på fabrikk-golvet. I ein bransjemessig nyvinning annonserte Taiwans Foxconn og amerikanske Nvidia planar om å ta i bruk humanoide robotar på ei elektronikk-produksjonsline reuters.com. Kjelde seier at Foxconn sin nye fabrikk i Houston, som skal bygge Nvidia sine KI-tenarar frå neste år, vil bruke menneskeliknande robotar til å hjelpe til med montering og handtering av materialar. Om planane vert gjennomført, vil dette vere første gong Nvidia-produkt vert bygd med humanoid robotassistanse og Foxconn si første bruk av slike robotar i produksjonen reuters.com. Selskapa tar sikte på å ha robotane i arbeid i første kvartal 2026, etter opplæring i å utføre oppgåver som å plukke delar, sette inn kablar og andre rutinejobbar reuters.com reuters.com. Observatørar kallar det eit gjennombrot som kan endre produksjonen, sidan verksemder no testar om tobeinte eller hjuldrevne maskiner kan utfylle eller erstatte menneskeleg fabrikk-arbeid.

På ein lettare tone tok KI-drivne robotar også turen til idrettsbanen. Forskare i Kina har vist fram ein firbeint robot som kan spille badminton mot menneske, ved å bruke syn og sanntids KI-beslutningsprosessar til å returnere og slå ballen crescendo.ai. Robotens evne til å forutse trekk og endre strategi viser aukande ferdigheit innan fysiske oppgåver. Sjølv om det berre er ein forskingsdemo, gir det eit glimt av framtidig samarbeid mellom menneske og robot innan rekreasjon, trening og meir – eit overraskande døme på robotar som meistrar smidighet og auge-hand-koordinasjon i dynamiske miljø crescendo.ai.

KI innan helse og bioteknologi

Helsevesenet opplevde betydelige KI-implementeringar og retningslinjer i juni. Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) lanserte sitt første interne KI-system, ein stor språkmodell kalla “Elsa.” Ifølgje FDA er Elsa utforma for å oppsummere rapportar om uønskte legemiddelreaksjonar, samanlikne produktmerking og til og med generere datakode for analyse av legemiddeldata – den hjelper regulatørar å trekkje innsikt ut frå enorme medisinske datasett healthcare-brew.com. Dette markerer FDA sitt første skritt i å bruke KI i eiga verksemd, som ein del av ein breiare strategi for å ta i bruk ny teknologi for tilsyn med folkehelsa.

Medisinske myndigheiter krevde også tryggare og meir gjennomsiktig KI. 11. juni vedtok American Medical Association (AMA) ein ny politikk som oppmodar til at kliniske KI-verktøy skal vere “forklarlege.” AMA ønskjer at utviklarar gir legar tydeleg informasjon om KI-verktøy si tryggleik, effekt og funksjonsmåte healthcare-brew.com. Retningslinjene reflekterer aukande uro for at legar må forstå KI-anbefalingar – ikkje berre ta algoritmen sitt utfall for god fisk – for å sikre pasienttryggleik. Det er eit krav om openheit etter kvart som KI-diagnose- og beslutningsverkty brer om seg på sjukehusa.

I privat sektor utvida helseselskap bruken av KI til pasienttenester. For eksempel lanserte forsikringsgiganten Cigna ein virtuell assistent-chatbot i appen sin for å hjelpe pasientar med å orientere seg i dekning og behandlingsalternativ healthcare-brew.com. Digitale helsestartups tar også KI i bruk: Hinge Health har introdusert ei KI-dreven plattform som matcher pasientar med ortopediske spesialistar, og mentalhelse-appen Wysa lanserte ein “KI-gateway” chatbot for å lette dialogen mellom terapitilbydarar og forsikringsselskap healthcare-brew.com. Desse verktøya skal effektivisere administrasjonen og personleggjere behandlinga, og illustrerer KI si aukande rolle i pasientopplevinga.

KI driv også fram utviklinga av legemiddel. Tidleg i juni lanserte MIT og bioteknologiselskapet Recursion Boltz-2, ein open kjeldekode KI-modell for å støtte farmasøytisk forsking healthcare-brew.com. Boltz-2 føreser kor godt eit foreslått småmolekyllegemiddel vil fungere, og hjelper forskarar med å utvikle meir effektive medisinar. Ved å gjere verktøyet ope, håpar forskarane å akselerere legemiddelutviklinga på tvers av bransjen. Dette er eitt av fleire initiativ der KI blir brukt til å analysere biokjemiske data og finne nye behandlingar raskare og billegare.

Forsvar, tryggleik og misbruk av KI

KI si påverknad på nasjonal tryggleik og kriminalitet skapte overskrifter – på måtar som var både strategiske og urovekkjande. I konfliktsona i Aust-Europa kom det rapportar om at Ukraina tok i bruk KI-forbetra dronesvermar i eit hemmeleg angrep mot eit verdifullt militært mål. Operasjonen, kalla “Operation Spider Web,” brukte semiautonome dronar som sverma rundt eit russisk langdistansefly, der kvar drone visstnok berre kosta omtrent like mykje som ein iPhone crescendo.ai. Om dette blir stadfesta, markerer det starten på ein ny æra for rimeleg, KI-styrt krigføring, der relativt billige autonome våpen kan utfordre kostbare militæreiendelar. Forsvarsanalytikarar meinte dette kan omforme militær taktikk, då KI-smarte dronar mogleggjer presisjonsåtak utan å setje pilotar i fare og potensielt gje mindre styrker ein asymmetrisk fordel.

Vestlege teknologiselskap blir også stadig meir involvert i forsvar. Meta (moderselskapet til Facebook) utviklar ifølgje rapportar KI-drevne augmented reality-stridsbriller for den amerikanske hæren crescendo.ai. Desse spesialiserte AR-brillene skal gi soldatar sanntidsdata frå slagmarka og beslutningsstøtte via KI, og kombinerer kommersiell AR-teknologi med militære behov. Prosjektet – om det blir gjennomført – understrekar korleis Big Tech går inn i forsvarsteknologi, og viskar ut skiljet mellom Silicon Valley og Pentagon. Det speglar også militæret sin aukande interesse for avansert KI – som datavisjon og AR – for å forbetre situasjonsforståing og kommunikasjon i felten.

På tryggleiksfronten innanlands blir KI brukt både til å kjempe mot kriminalitet – og til å begå nye brotsverk. I Canada har eit sjukehus i Nova Scotia installert eit KI-basert speidar etter våpen ved inngangane for å hindre vald crescendo.ai. Systemet bruker datavisjon for å oppdage skytevåpen eller knivar på besøkande i sanntid, som gjer det mogleg med ikkje-inngripande kontroll og raske varsel til vaktene. Testen har som mål å tryggje sjukehuset i ei tid med aukande valdstal i helsetenesta, og syner korleis KI kan styrke den offentlege tryggleiken utan tradisjonelle metalldetektorar.

Samtidig fann eit skremmande døme i USA stad på KI si mørke side: Ein 17 år gamal gut vart offer for ein “KI-sekstoringssvindel”. Kriminelle brukte KI til å generere falske nakenbilder av han og utpressa han via tekstmelding – eit psykisk angrep som tragisk enda med at guten tok sitt eige liv i februar. I juni, etter offentleg harme, førte saka til at amerikanske politikarar fremja “Take It Down Act”, eit lovforslag som skal hindre misbruk av generativ KI i utpressing og produksjon av eksplisitt innhald crescendo.ai. Lova skal skjerpe straffa for KI-støtta seksuell utpressing og gjere det enklare å fjerne KI-produserte ulovlege bilde. Dette hjarteskjerande tilfellet og den tverrpolitiske responsen syner det akutte behovet for vern mot KI-misbruk i nettkriminalitet.

Store forretningsgrep og talentkrig i KI

KI-bransjen i juni 2025 vart prega av enorme investeringar, omrokkeringar og strategiske alliansar, der selskap kjempar for å ta leiinga i ein eksploderande KI-økonomi. Mest oppsikt vekte Sam Altman si skulding om at Meta prøver å lokke OpenAI sine beste ingeniørar med 100 millionar dollar i signeringsbonus winbuzzer.com. I eit intervju i midten av juni hevda OpenAI-sjefen at Meta (Facebook sitt moderselskap) har tilbydt utruleg høge lønspakkar for å lokke til seg ekspertane hans, etter at Meta har slite tungt med å halde tritt i KI-racet. “Meta ser på oss som deira største konkurrent,” sa Altman, og hevda at – etter det han visste – hadde ingen av hans “beste folk” takka ja til desse tilboda winbuzzer.com winbuzzer.com. Skuldinga avslører den intenst dyre talentkrigen i KI, der erfarne forskarar no er nesten like ettertrakta som idrettsstjerner, med kontraktar opp mot ni siffer.

Meta sin aggressive rekruttering går parallelt med omfattande pengebruk for å ta igjen på teknologisida. I midten av juni investerte selskapet 14 milliardar dollar for 49 % eigardel i Scale AI, leiande på datamerking winbuzzer.com. Avtalen, som i praksis gir Meta halve kontrollen på ein avgjerande KI-datapipeline, blei kombinert med at Scale sin grunnleggjar fekk leie Meta sitt nye “superintelligens”-team winbuzzer.com. Det er eit modig trekk for å sikre meir treningsdata og talent. Men det fekk ringverknader: Allereie dagen etter kom rapportar om at Google (ein av Scale sine største kundar) vurderte å kutte samarbeidet – dei frykta Meta sin eigarskap ville svekke Scale sin nøytralitet winbuzzer.com. Episoden syner korleis KI-laboratorium no rivaliserer om data og talent som strategiske ressursar, også når det skjærer seg for bransjesamarbeid. Det illustrerer òg dei dramatiske kostnadsaukingane: Analyse peiker på at utvikling av den spissaste KI no kostar i 100–200 millionar dollar per modell winbuzzer.com. I denne samanhengen blir milliardar – eller 100 millionar dollar til ein enkel forskar – rett og slett eit kalkulert (men svimlande) veddemål på framtidig dominans.

I denne rustningskappløpet har nye aktørar og samarbeid dukka opp. Tidlegare OpenAI-CTO Mira Murati vakte oppsikt då ho fekk inn 2 milliardar dollar i finansiering til sitt nye selskap, Thinking Machines Lab, til ein vill 10 milliardar dollar verdsetting crescendo.ai. Med støtte frå dei største fonda skal oppstarten utvikle avanserte agentbaserte KI-system for autonom resonnering og beslutningar – og viser dermed investorar sin tru på neste generasjons KI utover berre chatbotar. Innan bedrifts-KI har indiske TCS inngått samarbeid med Microsoft om å gi 100 000 tilsette opplæring i Azure OpenAI og utvikle KI-første bedriftsløysingar crescendo.ai. Og innafor utdanningsteknologi har britiske Pearson inngått avtale med Google om å ta KI-støtta læring inn i skulane. Den fleirårige avtalen gir bruk av Google sine KI-modellar for å lage personleg tilpassa læringsløysingar for kvar elev, og hjelper lærarane å følgje med på utviklinga reuters.com reuters.com. Pearson-sjefen sa at KI kan erstatte “undervisning i storgruppe” med unike læringsstiar for kvar elev reuters.com. Desse samarbeidene syner korleis tradisjonelle bransjar tek inn KI gjennom alliansar, og korleis KI-initiativ no får rekordfinansiering over heile linja.

Sjølv fundamentale alliansar på maskinvarefronten er i endring. I eit overraskande trekk har OpenAI byrja å leige KI-chip-kapasitet frå konkurrenten Google for å drive ChatGPT og andre tenester reuters.com. Ifølgje Reuters brukar OpenAI – som er mest kjend for bruk av Microsoft Azure og Nvidia sine GPU-ar – no også Google sine avanserte TPU (Tensor Processing Unit)-brikker via Google Cloud reuters.com reuters.com. Dette er første gong OpenAI har bytta ut Nvidia-prosessorane sine med noko anna, og eit sjeldan døme på samarbeid mellom KI-konkurrentar. Ordninga er fordelaktig for begge: OpenAI får naudsynt reknekraft (kanskje rimelegare) til å dekke auka etterspurnad, medan Google får ein profilert kunde for sine ein gong så interne TPU-ar (dei har også blitt leigd ut til Apple, Anthropic og fleire andre) reuters.com reuters.com. Det peikar òg på at sjølv dei største aktørane i KI tidvis må samarbeide bak kulissene for å løyse chip-mangel og infrastruktur-utfordringar i kappløpet om å skalere KI-tenester.

Påverknaden til KI på jobbar vart òg eit sentralt tema. Amazon fekk mykje merksemd då dei openbert innrømde at generativ KI vil eliminere nokre kvitsnippjobbar i selskapet. CEO Andy Jassy kunngjorde at framskritt innan KI og automatisering truleg vil redusere Amazon sin administrasjonsstab i åra som kjem crescendo.ai. Han sa at sjølv om mange stillingar vil bli erstatta av KI-drevne system, vil andre roller utvikle seg og krevje at tilsette lærer nye ferdigheiter og arbeider side om side med KI crescendo.ai. Amazon oppmoda arbeidsstokken sin til å ta i bruk KI-verktøy og opplæring, noko som speglar ein breiare tendens der selskap omstrukturerer og arbeidstakarar omskulerer seg på grunn av KI. Denne opne innrømminga følgjer liknande trekk i media (til dømes kutta Insider nyleg 21 % av staben sin medan dei investerte i KI-generert innhald), og understrekar korleis KI omformar arbeidsmarknaden. Som Nvidia-sjef Jensen Huang sa det rett ut på eit arrangement i slutten av mai, “Du kjem til å miste jobben din til nokon som brukar KI” – ei åtvaring om at dei som ikkje tilpassar seg vil bli liggjande att crescendo.ai.

KI-etikk, politikk og tilsyn

Med KI i så rask utvikling var etikk og regulering varme tema i juni. Ei koalisjon av teknologiansvar-grupper lanserte “The OpenAI Files,” eit initiativ for å kaste lys over den hemmelege oppstartsbedrifta som starta generativ-KI-boomen. Dette prosjektet, leia av Midas Project og Tech Oversight Project, samlar dokumentasjon om leiing og etiske bekymringar i OpenAI – frå overgangen frå ideell til kommersiell, til deira handtering av tryggleik og investorpåverknad techcrunch.com techcrunch.com. “The OpenAI Files” etterlyser større openheit og ansvar i arbeidet mot kunstig generell intelligens. Dei peikar på frykt for at jaget etter profitt har ført til “hastar-vurderingar av tryggleik” og ein “kultur av uvyrdsle” i OpenAI techcrunch.com. Desse filene trekkjer til og med fram tidlegare intern uro – som eit mislykka forsøk på å kaste administrerande direktør Sam Altman i 2023 – som bevis for at alt ikkje står rett til i KI-leiarskapen. “Eg trur ikkje Sam er den som bør ha fingeren på knappen for AGI,” sa den tidlegare forskingsleiaren Ilya Sutskever i OpenAI ifølge rapportar techcrunch.com. Sjølv om OpenAI avviser mykje av dette, viser det at vaktbikkjer no publiserer “dossier” om KI-selskap, noko som viser at behovet for tilsyn i KI-kappløpet aukar.

På liknande vis har ei gruppe tidlegare OpenAI-tilsette gått ut med eit brev der dei skuldar selskapet for å ofre tryggleik for fart og profitt crescendo.ai. Dei påstår at leiinga ignorerte interne etiske uro, og til og med gjekk ut mot dei som reiste varsel. Varslarane krev sterkare vern for KI-forskarar som seier ifrå, og oppmodar reguleringsstyresmaktene om å halde KI-selskap ansvarlege. Dette gir meir drivstoff til debattane i Washington og Brussel om korleis KI bør regulerast utan å kvele innovasjonen. I USA legg ulike røyster vekt på både leiarskap og tryggleik i KI. Ein av tidlegare president Trumps teknologirådgjevarar åtvara om at Amerika kan miste forspranget i KI til Kina innan eit tiår om dei ikkje gjer meir crescendo.ai. Og i Kongressen har komitear halde høyringar om KI-risikoar som deepfakes og tap av arbeidsplassar, og drøfta nye lover for å styre bruk av KI.

Europa er samstundes på terskelen til å gjennomføre verdas første omfattande KI-lov – men ikkje utan debatt heilt på tampen. EUs banebrytande KI-forordning, eit omfattande regelverk for kunstig intelligens, er planlagt å tre i kraft i august 2025. Etter kvart som fristen nærmar seg, hevar bransjeorganisasjonar røysta si for at selskap og tilsyn ikkje er klare. I slutten av juni oppmoda Computer & Communications Industry Association (CCIA) Europa sine leiarar til å pause innføringa av KI-forordninga ccianet.org. “Europa kan ikkje leie an på KI med eine foten på bremsa,” sa Daniel Friedlaender frå CCIA, og åtvara om at med viktige retningslinjer framleis uferdige berre veker før lova vert gjeldande, kan det “stoppe innovasjonen heilt opp” ccianet.org. EU-styresmaktene har innrømma nokre utfordringar – til dømes er detaljerte standardar for visse “høgrisiko-KI” utsette – men førebels finst det inga antydning om at tidsplanen vil endre seg. KI-forordninga vil krevje nye rutinar for KI som blir klassifiserte som “høgrisiko” (t.d. innan helse eller transport), og forby delar av bruken, som sanntids biometri-overvaking. Europeiske tilsyn er òg i ferd med å opprette eit KI-kontor og ekspertpanel for tilsyn. Kor hardt EU kjem til å håndheve reglane – og korleis næringslivet skal etterleve – blir viktig å følgje med på den neste tida.

Også dei juridiske konfliktane kring KI tiltok. I USA står OpenAI overfor ein rettssak mot The New York Times om opphavsrett og personvern. I juni beordra ein føderal dommar at OpenAI må bevare alle ChatGPT-loggar som er relevante for saka – sjølv loggar brukarar har bede om å få sletta, og sjølv om personvernlova elles tilseier sletting adweek.com. Denne spesielle avgjerda syner dei juridiske spenningane rundt KI-modellar trent på enorme mengder internett-tekst (inkludert nyheitsinnhald). Times-søksmålet meiner ChatGPT svarar ulovleg på opphavsrettsbeskytta artiklar, og kravet om databevaring tyder at domstolen ser på chatbot-minnet som viktig bevis. OpenAI meiner det å tvinge dei til å lagre sletta chats grunna rettsak går for langt og vil anke adweek.com adweek.com. Saka reiser og spørsmål om personvern, sidan ChatGPT ofte inneheld sensitiv brukarinfo. Altman sjølv sa at å etterkome denne avgjerda undergrev personvernet, og kalla det eit “hysterisk maktgrep” av avisa adweek.com. Utfallet av denne striden kan få viktige følgjer for korleis KI-selskap handsamar brukarinfo og rettar til innhald.

KI i samfunnet: Empati og uventa bruksområde

Ut over dei store oppkjøpa og fremskritta, gav juni 2025 òg innblikk i samfunnspåverknad og særpreg av KI. I ei overraskande studie fann forskarar at KI kan overgå menneske på opplevd empati. Eit psykologieksperiment viste at deltakarar rangerte KI-genererte svar på personlege bekjennelsar som meir omsorgsfulle og empatiske enn svar frå andre menneske crescendo.ai. Sjølv om ei KI sjølvsagt ikkje kjenner følelsar, verkar det som avanserte språkmodellar kan etterlikne empatispråket overraskande godt – så bra at folk somme tider heller føretrekk trøyst frå ein chatbot. Funnet utfordrar våre tankar om korleis folk oppfattar empati, og reiser spørsmål om KI kan bli brukt innan rådgjeving eller emosjonell støtte. Det viser òg ein varsemd om at folk kan knyte band til KI-“vener” eller terapeutar, og strekar under kor viktig det er å bruke slike system etisk i sårbare situasjonar.

Også innan naturvern viste KI seg som eit verktøy for det gode. Teknologigiganten Microsoft kunngjorde at KI-verktøya deira hjelper med å berge trua sjiraffar i Afrika crescendo.ai. Naturvernarar bruker Microsoft sine KI-synsmodellar til å analysere drone- og kamerabilder, og identifiserer og sporar sjiraffar automatisk over store område. Dette gir nøyaktige tal på bestand og rørslemønster, og hjelper organisasjonar å verne sjiraffane mot tjuvjakt og tap av leveområde. Det er eit inspirerande døme på korleis den same KI-teknologien som driv næringslivet også kan brukast til å løyse miljøutfordringar. Frå skogovervaking til reinhavprosjekt dukkar det opp fleire “KI for det gode”-initiativ, og gir eit motstykke til dommedagsfrykten ved å vise korleis KI kan brukast til å løyse både menneskelege og økologiske problem.

Oppsummert understreka juni 2025 kor djupt og breitt KI er i ferd med å endre verda. Me såg banebrytande KI-modellar som pressa grensene for kreativitet og teknologi, robotar som blei smartare og meir nyttige, og KI som infiltrerer kritiske område som helsevesen og krigføring. Bransjegigantar investerte milliardar i KI, sjølv om uro rundt etikk, tryggleik og regulering auka. Månadens overraskande historier – enten det var ein flokk KI-dronar i kamp, ein tragisk KI-styrt svindel, eller ein chatbot som viste «hjarte» – viser at KI sin påverknad ikkje lenger er teoretisk eller avgrensa til teknologikretsar; ho er her, global og svært verkeleg. Politikarar og folk flest strevar med å halda tritt med endringstakta. Når KI-revolusjonen fartar vidare inn i andre halvdel av 2025, ser verda spent på om ein kan dra nytte av fordelane og handtere risikane på ein måte som formar framtida til det betre.

Kjelder:

• OpenAIs GPT-5-planar og Altman sine kommentarar adweek.com adweek.com; Lansering av Midjourney videomodell crescendo.ai; MiniMax M1 open-source-modell winbuzzer.com; Forsinkingar for Metas LLaMA winbuzzer.com.
• Google DeepMind sitt Gemini Robotics On-Device deepmind.google deepmind.google; Reuters – Foxconn/Nvidia humanoidrobotar i fabrikk reuters.com reuters.com; KI-robot spelar badminton crescendo.ai.
• KI-nytt frå Healthcare Brew (FDA sin «Elsa» LLM, AMA-politikk) healthcare-brew.com healthcare-brew.com; MIT/Recursion Boltz-2 KI for legemiddeloppdaging healthcare-brew.com.
• Operasjon «Spider Web» KI-drone-historie crescendo.ai; Våpenoppdagings-KI i sjukehus i Nova Scotia crescendo.ai; KI-sekstorsjonssak og lovforslag crescendo.ai; Meta militært AR-headset crescendo.ai.
• Winbuzzer – Altman vs. Meta-talentskrig (hovudjakt) winbuzzer.com; Metas $14 mrd. investert i Scale AI winbuzzer.com; Google sitt svar winbuzzer.com; Epoch AI sine treningstal winbuzzer.com; Mira Murati startup-finansiering crescendo.ai; Amazon om KI-jobbkutt crescendo.ai; Pearson-Google utdanningssamarbeid reuters.com reuters.com; Reuters – OpenAI leiger Google TPU-ar reuters.com reuters.com.
• TechCrunch – “OpenAI Files”-tilsynsprosjekt techcrunch.com techcrunch.com; Sitat av Ilya Sutskever techcrunch.com; Tidlegare OpenAI-tilsette sitt brev (AI News) crescendo.ai; Trump-rådgjevar åtvaring (Fox Business) crescendo.ai; CCIA om pause i EU KI-lov ccianet.org; Reuters – OpenAI vs. NYT-data-utlevaringsdom adweek.com adweek.com.
• Empati-studie (Neuroscience News) crescendo.ai; Microsoft-KI for å redde sjiraffar crescendo.ai.