Knyta dei uknytte: Tilstanden for internettilgang i Den sentralafrikanske republikk

Language: nn Content to translate:

Introduksjon og Bruk av Internett i Den Sentralafrikanske Republikk

Den sentralafrikanske republikk (CAR) er eit av dei minst tilknytte landa i verda. I byrjinga av 2024 var berre om lag 616,600 sentralafrikanarar internettbrukarar, cirka 10.6% av folkesetnaden datareportal.com. Med andre ord er nesten 90% av landet sine ~5,8 millionar menneske offline datareportal.com. Dei fleste brukarar får tilgang til Internett via mobilnettverk, ettersom faste breibandinfrastruktur er ekstremt avgrensa. Det var om lag 1,86 millionar mobilleverandørar aktive i CAR i 2024 (nokre folk eig fleire SIM-kort), tilsvarande 32% av folkesetnaden datareportal.com. Til samanlikning har færre enn halvparten av sentralafrikanarane ein mobiltelefon, og berre om lag 14% har tilgang til elektrisitet reuters.com – tydelege indikatorar på utviklingsutfordringane som påverkar internettadopsjon. Tabell nedenfor oppsummerer nøkkelindikatorar:

Indikator (Jan 2024)	Verdi
Folketal	5,83 millionar datareportal.com
Internettbrukarar	616,600 datareportal.com
Internettpenetrasjon (% av folkesetnaden)	10.6% datareportal.com
Aktive mobiltilkoplingar	1,86 millionar datareportal.com
Mobilpenetrasjon (% av folkesetnaden)	32.0% datareportal.com

Dei fleste sentralafrikanske internettbrukarar stolar på mobile 2G/3G-nettverk, fordi fastlinje- og breibandtenester er minimale. Over 89% av folkesetnaden forblei offline i tidleg 2024 datareportal.com.

Nøkkelutfordringar som Avgrensar Internettilgang

Fleire faktorar har haldt CAR sin internettpenetrasjon låg (rundt 10%) og veksten treg. Nøkkelutfordringar inkluderer:

• Dårleg infrastruktur: Inntil nyleg hadde CAR veldig avgrensa telekommunikasjonsinfrastruktur. Landet var i stor grad isolert frå internasjonale fiberoptiske nettverk, avhengig av kostbare satellitt- eller mikrobølgjelinkar for tilkopling. Først seint i 2023 blei CAR endeleg kobla til undersjøiske kablar via ein ny 935-km fiberoptisk rygg som koplar hovudstaden Bangui til nabolanda Kamerun og Republikken Kongo capacitymedia.com. Interne nettverk (mobilmaster, fastlinjer) er fortsatt få utanom Bangui, så enorme rurale område er fortsatt utan internett eller til og med grunnleggjande teledekning newscentral.africa.
• Politisk ustabilitet og konflikt: År med borgarkrig og ustabilitet har skada telekominfrastruktur og hindra investeringer. Utbygginga av fiber- og mobilnettverk vart forsinka av krisa 2012–2013 og pågåande usikkerheit en.wikipedia.org. Enno i dag er opprørskontrollerte eller avsidesliggjande område risikable for infrastrukturutbygging newscentral.africa. Telekomselskap står overfor utfordringar med å beskytte utstyr og opprettholde teneste i konfliktsoner. Vedvarande ustabilitet har gjort CAR til ein mindre attraktiv marknad for dei store investeringane som trengs for å utvide internettadgangen.
• Høge kostnader og fattigdom: Internett-tilgang er uforhaldsmessig kostbar for dei fleste borgarar. Mobildata er veldig dyrt samanlikna med inntekter – i CAR kan 1 GB mobildata koste opp til 20% av ein gjennomsnittleg månadsinntekt africafinancetoday.beehiiv.com, eit av dei verste tilgangenivåa i verda. (Til samanlikning er det afrikanske gjennomsnittet rundt 8.8% av månadsinntekta per 1GB, allereie høgt etter globale standardar africafinancetoday.beehiiv.com.) Med over 70% av sentralafrikanarane som lever i fattigdom, kan få ha råd til smarttelefonar eller månadlege dataplanar. Denne omfattande kostnadsbarrieren held bruken låg sjølv der dekning finst.
• Geografi og elektrisitet: CARs terreng med tette regnskogar, savanner og avsides would gjer infrastrukturutvikling vanskeleg og kostbar newscentral.africa. Omtrent 56% av folkesetnaden bur i rurale område datareportal.com som ofte manglar tilkomstvegar, for ikkje å snakke om internett. I tillegg har berre ~14% av hushalda elektrisitet reuters.com, og straumbrot er vanleg. Mangelen på påliteleg elektrisitet hindrar telekomdrift (f.eks. power til mastar) og gjer det vanskeleg for brukarar å lade telefonar eller routerar. Kombinasjonen av utfordrande geografi og minimal elektrifisering avgrensar sterkt konektivitet utanfor få bysenter.
• Reguleringsmessige og økonomiske barrierar: Forretningsmiljøet har bydd på utfordringar for telekomoperatørar. Store skattar og reguleringshinder kan stogge vekst – eit eksempel er at i 2023 påla regjeringa nye telekomskattar (ein 7% skatt på innkallingsinntekter og 1% på mobilpengar-transaksjonar), som ein operatør, Telecel, nekta å betale. Dette førte til at myndigheitene stengde Telecel-kontor i midten av 2024 over 2,7 milliardar CFA-francos i ubetalte skattar (~$4,4 millionar) techpoint.africa. Slike tvistar kan forstyrre tenester for brukarar og avskrekke vidare privat investering. Generelt sett har lågt innkjøpskraft hos konsumentar og avgrensa lokalkunnskap om teknologi gjort det vanskeleg for internettjenestebedrifter å blomstre.

Dessa faktorane – svak infrastruktur, konflikt, høge kostnader, vanskeleg terreng og ein skrøpeleg forretningsklima – bidrar alle til CAR sin særs låge internettbruk. Resultatet er eit land der digital konektivitet har hengt langt etter globale og til og med afrikanske normer. newscentral.africa african.business

Store Internettleverandørar og Infrastruktur

Til tross for utfordringane har telecom-segmentet i CAR nokre aktive operatørar som tilbyr mobile- og internettjenester:

• Orange Centrafrique: Ein underavdeling av Frankrikes Orange Group, det er den leiande mobiloperatøren i CAR med om lag 60% marknadsandel i mobiltjenester wholesale.orange.com. Orange har operert i CAR sidan 2007 og tilbyr 2G/3G mobil stemme og data over større byar. I november 2024 blei Orange den første leverandøren til å oppnå ein 4G-lisens, kalla det eit «avgjerande steg» for å endeleg starte 4G og betre tenestekvaliteten nasjonalt developingtelecoms.com. 4G-utbygginga er ein del av sin digitale strategi for å bygge bro over kløfta og stimulere økonomiske og sosiale sektorar developingtelecoms.com. Orange driv også den dominerande mobilleverandørja plattformen (med over 90% av mobilleverandørbrugere) wholesale.orange.com. Historisk har Orange avhengd av satellittlinker (slike som SES’s medium-jordbane-satellittar) for internasjonal bandbredde for å tene kundane developingtelecoms.com. Med den nye fiber ryggraden på plass, bør Orange sin nettverkskapasitet og hastighet betre seg betrakteleg.
• Telecel Centrafrique: Telecel er den nest største operatøren (om lag 30–40% marknadsandel) og har ein nærvær i om lag 60 byar techpoint.africa. Selskapet tilbyr 2G/3G mobiltenester og nokon fastvandre internett. Telecel har marknadsført seg som innovativ – til dømes hevda CEO sin Telecel var “den første operatøren til å starte fiberoptikkar i CAR,” tilbyr noko fiberforbindelse i Bangui techpoint.africa. Selskapet er ein del av Telecel Group som opererer i fleire afrikanske land (Gabon, DRC, Tsjad, etc.) og utvida nyleg ved å oppkjøpa tidlegare MTN-operasjonar techpoint.africa. Telecel sine operasjonar i CAR fekk et tilbakeslag i 2024, når regjeringa stengde kontora over skattetvistar techpoint.africa. Dette skapte bekymringar for tenestekontinuitet techpoint.africa. Telecel sin framtidige vekst avheng kanskje av å løyse slike problem og investere i ny infrastruktur (selskapet la ein fundament for eit nytt høyteknologi hovedkvarter i Bangui i 2024 techpoint.africa, signaliserer ei forplikting til å fortsetje drift). Telecel forventes også å jakte ein 4G-lisens, når reguleringsproblema er rydde opp.
• Moov Africa Centrafrique: Moov (del av Maroc Telecoms Moov Africa merkevare) er den tredje mobiloperatøren i CAR. Den har ein mindre marknad, men er i ekspansjon. I januar 2025 fornya Moov Africa Centrafrique lisensen for å inkluderer 4G, i tråd med regjeringas trykk for å modernisere sektoren africanwirelesscomms.com. Ministeren for digital økonomi rosde 4G-lisensen for Moov og uttalte at utnytting av den nye fiberoptiske nettverket kombinert med 4G “vil revolusjonere dei elektroniske kommunikasjonssektorane og forbetre kvalitet på internett-tilkoplingar i Den sentralafrikanske republikken,” samtidig som dei stimulerer e-handel og digitale offentlege tenester africanwirelesscomms.com. Moov sin utbygging av 4G (etter fylgje av Orange) bør vidare forbetre mobile breibandsalternativ for kunder. Inntil 4G blir tilgjengeleg, tilbyr Moov framleis 2G/3G-tenester hovudsakleg i Bangui og eit par andre område.
• Socatel: Socatel er den statseigde eksisterende telekomoperatøren (Société Centrafricaine de Télécommunications). Historisk sett har Socatel levert fasttelefon og var ein gong den leiande internettleverandøren, men infrastrukturen og kundegrunnlaget har forverra seg over år med konflikt og dårleg forvaltning en.wikipedia.org en.wikipedia.org. Socatels oppringtjenester og ADSL-tjenester (der dei er tilgjengelege) nådde berre ei lita mengde klientar, og det hadde også ein mobil armering som aldri fekk mykje grep mot dei private konkurrentane. Med den nye fiber ryggraden planlegg regjeringa å revitalisere Socatels rolle: fibernettverket vil bli styrt gjennom eit offentleg-privat samarbeid, selje kapasitet i grossistform til operatørar inkludert Orange, Telecel og Socatel capacitymedia.com. Dette betyr at Socatel kan leige bandbreed og potensielt tilby breiband (eller bakhaul for mobil) ved bruk av det nasjonale fiberet. Men, per 2024 forblir Socatel ein mindre aktør, og det meste av internettilgangen skjer via mobiloperatørane overnemntes.

Infrastruktur: Internasjonal tilkopling har forbetra seg med ferdigstillinga av Central African Backbone (CAB) fiberprosjektet. Ved september 2023 hadde CAR sin første nasjonale fiberoptiske rygg: ~900 km med kabel med 11 teknisk siter (PoPs) langa ruto, pluss ein Network Operations Center i Bangui afdb.org. Denne rygg knyt CAR til fibernettverk i Kamerun og Kongo, “avsluttar Den sentralafrikanske republikks digitale isolasjon,” som Den afrikanske utviklingsbanken beskrev det afdb.org. Fiberet gir høykapasitets, lav-latens internett transitt som kan brukast av alle lokale ISPar og mobiloperatørar, som kan erstatte dei seine satellittlinkane. Regjeringa er i prosessen med å inngå samarbeid med ein privat operatør for å styre denne ryggraden og sikre at kapasiteten omsettes til telekomstilbedrifter (slik at Orange, Telecel, Moov osv. kan kjøpe bandbred) capacitymedia.com. Målet er å redusere grossistbandbreddkostnadene drastisk og forbedre internettkvalitet for sluttbrukarar. I mobilsektoren dekkjer 3G-nettverk hovudbyane, men dekning i rurale CAR er veldig avgrensa. Lansering av 4G (begynninga i Bangui) i 2024–2025 av Orange og Moov vil markere første gong CAR har hatt noko høg-hastighets mobil breiband (LTE) – eit skritt mange afrikanske land tok år tidlegare. Utvida 4G utover hovudstaden vil avhenge av kor raskt operatørar investerer og sikkerheitssituasjonen i provinsene. Faste breiband (fiber-til-hjem eller DSL) er omtrent ikkje-eksisterande for vanlege kundar, men nokre bedrifter og NGOar i Bangui har dedikert VSAT eller fiberlinkar. Forventa er at med den nye ryggen og 4G, vil internettjenester sakte bli raskare og meir tilgjengeleg, sjølv om å nå majoriteten av befolkningen vil fortsatt vere ein stor utfordring.

Satellitt-Internett-tilgang: Ei Ny Grense

Gitt CARs spreidde infrastruktur, har satellitt-internett lenge vore eit avgjerande (om enn kostbart) alternativ for å koble til avsides område. Tradisjonelle satellitt (VSAT) tenester blir brukte av NGOar, regjeringskontor og bedrifter utanfor Bangui – til dømes, bankar eller humanitære byrå installerer ofte VSAT-terminalar for å få ein stabil tilkopling der ingen fiber- eller mobildata eksisterer. Desse konvensjonelle GEO-satellittlinkane (frå leverandørar som Intelsat, SES eller GlobalTT) har en tendens til å være trege (høg latency ~600ms) og svært kostbare, noko som gjer dei utilgjengelege for den gjennomsnittlege offentlegheita. Men, ei ny bølgje av Low-Earth Orbit (LEO) satellitt-internett er dukker opp i Afrika, lovande høgare hastigheter og lågare latens. I CAR inkluderer utviklingane innan satellitt-internett:

• Starlink (SpaceX): Starlinks konstellasjon av LEO-satellittar kan levere breiband (~50–150 Mbps) med latens ~20–50ms, sjølv i rurale og isolerte områder. Men pr. 2024 er Starlink enno ikkje offisielt tilgjengeleg i Den sentralafrikanske republikk – landet er oppført med ein tenestedato “ukjend” på Starlink sin tilgjengelegheitskart newscentral.africa. Reguleringsgodkjenninga er ein hindring; mange land krev løyver for Starlink å operere. Nokre av CARs naboland har nyleg omfamna Starlink: den Den demokratiske republikken Kongo (DRC) snudde eit forbod og autorisert Starlink i mai 2024 etter etterspurnad frå publikum newscentral.africa, og Tsjad godkjente Starlink i november 2024 for å hjelpe å lukke konektivitetgap newscentral.africa. Denne regionale momentum kunne leggje eit press på CAR for å følgje opp. Uoffisielt har Starlink-einingar allereie dukket opp i CARs ytterkantar – media rapporterar at gullgravarar i avsides område langs Sør-Sudan–CAR-grensa fekk Starlink-sett til tross for manglande godkjennig, noko som illustrerer både etterspurnaden og utfordringane med å regulere slik teknologi bloomberg.com. Om og når Starlink lanserer kommersielt i CAR, kunne det bli transformat for avsides samfunn, gjeve mangelen på andre alternativ. Likevel vil kostnader vere ei hindring: i andre afrikanske land kostar Starlink sin hardware rundt $600, og den månadlege abonnementet er $50–$100, ei pris berre overkommeleg for NGOar, bedrifter eller velståande individ. Pålitelegheit kunne bli påverket av straum og vedlikehalds problem (Starlink treng elektrisitet og ei klar utsikt mot himmelen), og det er også sikkerheitsbekymringar – myndigheitene fryktar at ureleg bruk av Starlink kan latse opprørarar eller smuglarar kommunisere utan kontroll (DRC sitt initiell forbod var over slike frykter for misuse ved væpnede grupper) newscentral.africa. Regjeringa i CAR vil sannsynlegvis vurdere desse faktorane når de bestemmer om Starlink, men det ventast å kanskje også gradvis tillate tenesten som del av sin digitale utviding, sannsynlegvis innan 2025–2026, fyljer ledet av sine naboar.
• Andre satellittleverandørar (OneWeb, Viasat, etc.): Bortsett frå Starlink, andre satellitt-føretak er ute etter Afrika. OneWeb, eit anna LEO-satellittnettverk, oppnådde global dekning i 2023 og godtok samarbeid med telekomoperatørar for å levere konektivitet i rurale område. I CAR er OneWeb ikkje direkte aktiv med forbrukarar enno, men internasjonale tenesteleverandørar kan teknisk sett beam OneWeb-konektivitet inn i landet. Nokre satellitt-telekomselskap annonserer nye LEO-tenester i CAR (for eksempel tilbyr OneWeb- eller Starlink-baserte lenkjer opp til 200 Mbps) globaltt.com for enterprise klientar. Viasat (som no eig det tidlegare KA-SAT-nettverket i Afrika) og YahClick (frå Yahsat) gir breibandssatellitt i Sentral-Afrika gjennom lokale forhandlar; disse er typisk for regjeringar eller selskaper som treng pålitelige linker. Dei SES/O3b medium-jordbane-satellittane har også vært i bruk i CAR – Orange Centrafrique samarbeida med SES Networks for å forbetre sin ryggkonstruksjon i dei seinare åra developingtelecoms.com. Disse MEO-satellittane leverer fiber-likesom latens og var eit gap-fylt til fiber kom. I framover, satellittar vil vere viktige for å fylle dekning gap; dei kan knyte landsbyar, grensestasjonar eller skuler som kan vente i år til telestandnettoverk er i orden. Kostnaden for satellittbandbred, derimot, forblir høg. Sjølv som LEO-konstellasjonar kjøper priser ein smule, er utstyr og abonnementgebyr utanfor rekkevidde for den gjennomsnittlege CAR hushald.
• Satellittinitiativ og Pålitelegheit: Internasjonale initiativ inkluderer ofte satellittkonektivitet for nød- eller fjerntliggende utdanningsprosjekt i CAR. Til dømes, FN-byråer og fredsbevarande styrker i CAR distribuerar rutinemessig satellittlinkar for å koble sine oppdrag. Nokre utviklingsprogrammer har levert satellitt-internett til samfunnssentra eller klinikker i konfliktsonar. Satellittinternettens pålitelegheit i CAR avhengje av faktorar som vêr (tropiske regnskyll kan forstyrre visse frekvensar) og tilgjengeligheita av teknikarar for å opprettholde utstyret. Likevel tilbyr satellittar ei livline der ingen andre kommunikasjonar eksisterar. Som ein lokal IKT-ekspert oppsummerte det, “satellitt-internett er ikkje så raskt som fiber, men det er allment tilgjengeleg – det gjer det til ein god passform for det rurale Afrika” africafinancetoday.beehiiv.com. I dei komande åra er ei hybridtilnærming sannsynleg: nyttar fiber- og mobilnett i byområde, og satellittar for å nå dei mest isolerte hjørna av landet.

Internasjonale Partnerskap og Hjelp for Internett-Infrastruktur

Å utvide internettilgjengelighet i CAR har stort sett avhengje av internasjonal støtte og regionalt samarbeid. Den sentralafrikanske republikk, som er eit låginntektsland i ein skjør stat, manglar kapital for massive telekominvesteringar, så donorar og utviklingsorganisasjonar har tråkka inn:

• Central African Backbone (CAB) prosjektet: Dette er eit multi-land fiberoptisk nettverksprogram støtta av Verdensbanken, Afrikanske utviklingsbanker (AfDB), Den europeiske union, og andre. I CAR blei CAB-prosjektet finansiert av tilskot som totalt €34 millionar (om lag 22 milliardar CFA-francos) frå EUs og AfDB capacitymedia.com afdb.org. Startet i 2018, hadde til formål å koble CARs naboland og bygge nasjonal IKT-kapasitet. Trass i forsinkingar på grunn av usikkerheit, blei prosjektet fullført i 2023, og leverte CARs første fiber rygg-infrastruktur. Fiberet går frå Bangui til Kamerun grensa (gir tilgang til undersjøiske kablar via Kamerun) og til Republikken Kongo-grensa, med ein avgrening forventat mot Tsjad capacitymedia.com capacitymedia.com. Ved å avslutte CARs digitale isolasjon, denne ryggen bør senke bandbreddkostnadar betydelig og forbetre forbindelsekvalitet nasjonalt afdb.org. Prosjektet hadde også «mjuk» komponentar: det etablerte to digitale samfunnssentra, oppretta eit strategisk rammeverk for utviklinga av den digitale sektoren, og byggde ein Digital kompetansesenteret i Bangui afdb.org. Det nye Digital kompetansesenteret, åpna i 2023 med AfDB støtte, er utstyrt for online kurs, tele-medicine, og andre digitale ferdighetsprogram for å trene sentralafrikanske ungdommer afdb.org. I tillegg blei ein Central African Digital Development Agency opprettet som ein del av prosjektet for å tjene som regjeringens arm for implementeringa av digital strategi afdb.org. Desse anstrengelsene illustrerer korleis internasjonal hjelp ikkje berre legg kablar, men også investerer i den menneskelege og institusjonelle kapasitet for CARs digitale framtid.

Embetsmenn besøker eit nytt digitalt treningssenter i Bangui, bygd med støtte frå den Afrikanske utviklingsbanken og EU som del av det nasjonale fiber rygg prosjektet afdb.org afdb.org. Slike internasjonale partnerkapenar hjelper med å utvikle både infrastruktur og digitale ferdigheter i Den sentralafrikanske republikk.

• Verdensbanken og Andre Donorar: Verdensbanken har vore involvert i CARs tilkoplingsagenda gjennom tidlegare faser av CAB-programmet og relaterte initiativ. For eksempel, etter fiber rygg fullføring, Verdensbanken støtter prosjekt for å utvide digitale regjeringstjenester – eit prosjekt hjelper med å digitalisere finansdepartementet sine tjenester, bruker den nye tilkoplinga afdb.org. Den europeiske union finansierer utbygginga av ei nasjonal digital ID-system basert på studiar fullført under CAB prosjekt afdb.org. Desse projektene har som mål å auke internettbruk ved å integrere digital teknologi i styring og daglegliv. Andre partar slik som Fransk utviklingsbyrå (AFD) har gitt finansiering (f.eks. DRC mottok $500 millionar frå AFD/Verdensbanken for å forbetre internett, som indirekte gjer nytte av regionen) newscentral.africa. Internasjonal telekommunikasjonsunion (ITU) og Afrikansk union inkluderer også CAR i kontinent-brede programmar for digital inkludering, slik som innsats for å harmonisere regionale telekomreguleringar og dele beste praksis for rural tilkopling. FN-byråer på bakken (UNDP, UNICEF, etc.) inkluderer ofte tilkoplingskomponenter i sine utviklingsprogram – for eksempel, settje opp internettilgangspunkt i skular, eller bruke satellittlinkar for humanitær koordnering. Gitt CARs begrensede ressurser, internasjonal hjelp er verkeleg ryggraden i sin internettilførselsutvikling, frå finansiering fiberoptiske kablar til trening av ingeniørar og politikarar.
• Offentlig-Private Partnerskap: Det er erkjenne at giverfundert infrastruktur må kompletteres av privatsektorinvolvering for langsiktig bærekraft. CAR-regjeringen har indikert at den vil danne ein offentlig-privat partnerskap (PPP) for å vedlikehalde og kommersialisere den nye fiber rygg capacitymedia.com. Det vil sannsynligvis bety ein internasjonal telekomoperatør eller konsortium vil styre fibernettverket, selje kapasitet til alle lokale ISPar til regulerte priser. Slike modellane har fungert i andre afrikanske land for å sikre åpen tilgang til ryggfasilitetar. PPP-tilnærminga, understøtta av Verdensbanken og AfDB, er meint for å unngå monopol og oppmode konkurranse (slik at dei lågare grossistkostnadane omsette seg til billigere internett for forbrukarar). Internasjonale firma (som for eksempel Liquid Intelligent Technologies eller andre pan-afrikanske fiberoperatørar) kan vere interesserte i å inngå partnerskap, enno ingen konkret avtale er annonsert enno.

Herifra, utanlandske investeringar og hjelp har vore avgjerande i å starte CARs tilkopling. Utan EU- og AfDB-tilskot, ville fiber ryggen sannsynlegvis ikke eksistere. Disse partnerskapane er også knytta til bredare mål – forbetre regional integrasjon (CAB koblar mange sentralafrikanske land), fremme økonomisk utvikling, og til og med muliggjøre nye initiativ slik som CAR sin kortlevde eksperiment med kryptovaluta (som antok betre tilkopling). Som AfDB bemerka, fiber prosjektet “avsluttar CARs digitale isolering, nærer framveksten av ein verkeleg digital økonomi i dette landet som ligg i hjertet av Afrika.” afdb.org No ligg byrden på CARs regjering og partnarar for å bygge vidare på dette fundamentet.

Regjeringens Politikk og Regulering som Påverkar Internettvekst

Den sentralafrikanske republikkens regjering har dei siste åra starta å prioritere digital utvikling, men politikklige og regulatoriske utfordringer gjenstår:

• Nasjonal IKT-strategi: CAR sine myndigheiter har formulert ein visjon for digital transformasjon. Departementet for digital økonomi, post og telekommunikasjonar (lei av minister Justin Gourna-Zacko) har ein strategi som har som mål å redusere det digitale gapet, forbedre tilgang til telekomstjenester for alle, og stimulere økonomiske og sosiale sektorar via digital teknologi developingtelecoms.com. Ein høgdepunkt av denne strategien er innføringa av 4G mobil teknologi – regjeringa flytta endeleg for å lisensiere 4G i 2024, anerkjender at mobil breiband er avgjerande for moderne konektivitet. I ministerens ord, implementeringa av 4G kombinert med den nye fiber ryggen vil “forbedre kvaliteten på internettforbindelsene i [CAR] samt flyten i samband… stimulere vår økonomi ved å fremme fremveksten av e-handel, [og] akselerere digitaliseringa av våre offentlege tjenester” africanwirelesscomms.com. Opprettinga av Central African Digital Development Agency (omtalt tidlegare) er ein anna policy steget for å institusjonalisere det digitale agenda. Dette byrået vil hjelpe implementere sektorielle planar, slik som å utvide e-government, digitale leseopplæringsprogram, og kanskje ein breibandsplan for å nå rurale områder afdb.org.
• Telekom regulering og lisensiering: CAR sin telekom regulator (som ofte jobbar nært med departementet) har vore oppdatere regulatoriske rammene. Utsendingen av 4G løyver til Orange og Moov i 2024–2025 indikerar ein meir proaktiv haldning i modernisering av nettverk. Tidlegare var CAR bak sine jamnaldrene – fleire afrikanske land hadde 4G allereie i 2015–2018, medan CAR satt fast på 3G på grunn av konflikt og regulatorisk inersia. No snur tidene. Regjeringas utfordring vil vere å sikre at alle operatørane (inklusive Telecel og Socatel) også kan oppgradere for å oppretthalde konkurranse. Frekvensressurser for 4G og til slutt 5G vil trenge klar regulering. Ein anna område er regulatorisk støtte for infrastrukturdeling: CAR kan oppmode mobiloperatørar til å dele masteinfrastruktur eller fiber bakhaul for å redusere kostnader og utvide dekning raskare, ein politikk mange afrikanske regulerande myndighetar adopterer. På ein regional nivå er CAR ein del av den sentralafrikanske reguleringsharmoniseringsinnsatser under ECCAS, noko som kan påvirkje dens telekomlover.
• Beskatning og finanspolitikk: Som nevnt, har regjeringas finanspolitiar direkte påverka telekogoperatørar. 2023-finanslova introduserte ein 7% aktsiseavgift på telekomstjenester (innkallingsinntekter) og ein 1% skatt på mobilleverandør-transaksjonar techpoint.africa techpoint.africa. Hensikta var å auke statsinntektene frå den veksande telekomstsektoren, men disse skattene risikerar også å gjere tjenester dyrare for forbrukarane og avskrekke investering. Konflikten med Telecel over den 7% skat (som førte til å setje ned Telecel sine kontor) foreslår at skattyngselen og håndhevelsesmetodene treng nøyaktig balansering. Orange ble også konfrontert av embetsmennen etter det sendte videre 1% mobilpenger avgift til brukarar via gebyrauke techpoint.africa. Høg skattlegging på IKT-tjenester er eit vanleg problem i afrikanske land, og i CAR kan det bremse internettadopsjon ved å halde priser høge (som føyer til dei høge datakostnadene nevnt tidlegare). Når vi ser framover, kan regjeringa trenge å legge om eller strømlinjeforme desse skatten om dei vil gjere internettilgang gunstilagre. På den positive sida er studiane om beskatningsmodell for den digitale sektoren blitt gjort under CAB prosjektet afdb.org, så det er data for å informere betre politikk – potensielt skifte frå tunge forbrukaravgifter til meir bærekraftige modellar som oppmoder vekst i bruk (for eksempel, redusere aktsise på data kunne føre til auke forbruk og endeleg meir skattyersel via volum).
• Internettfriheit og Sensur: I motsetning til nokre land, Den sentralafrikanske republikk har historisk sett ikkje pålagt betydeleg internett sensur eller avstengingar. Det er “ingen regjeringrestriksjonar på tilgang til Internett eller truverdige rapportar om overvåking… utan rettslig oversight,” ifølgje rapporter på 2010-talet en.wikipedia.org. CAR har vore meir fokusert på berre å halda nettverka gående enn på å kontrollera online innhold. Sjølv under periodar med politisk strid, CAR brukte ikkje landsdekkande internettavstengingar (muligens fordi internettpenetrasjon var så låg i utgangspunktet). Dette relativt åpne miljøet er ein pluss for internettvekst. Likevel, som tilkoplinga auka, kan regimet introdusere nye cybersikkerhets- eller innholdsregelverk (for eksempel, å motverke online hatytringar midt på etniske spenningar, eller for å takle misbruk at tjenester av opprørere). Bekymringen for Starlink-ureglert bruk allereie indikerar regjeringas bevisstheit om sikkerhetsdimensjoner av internettilgang newscentral.africa. Det vil være viktig for CAR å lage internettstyringspolitikkar som beskytter rettar saman med å sikre stabilitet.
• Digital valutainitiativ: I 2022, CAR gjorde internasjonale overskrifter ved å adoptere Bitcoin som lovleg betalingsmiddel saman med CFA-franken. Dette dristige trekket var del av regime sitt forsøk på å plassere CAR som ein potensiell krypto hub (den såkallt “Sango Prosjektet”). Imidlertid forvirra mange observatørar gitt det lave nivået av internett-tilgang i landet. “Ni av ti sentralafrikanere har ikkje tilgang til internett – ein forutsetning for å bruke Bitcoin,” bemerka BBC den gongen bbc.com. Faktisk var internett penetrasjon var berre ~11% (rundt 550,000 folk) i 2021 reuters.com, og berre ~14% hadde elektrisitet, gjer digital valuationsbruk upraktisk for det store fleirtalet. Som forventa har Bitcoin adopsjon i CAR vært neglisjerbar, og regjeringa pause deler av planen ved sein 2022 african.business. Denne episoden, medan perifer til telekominfrastruktur, understreker regjeringens ambisjoner for å hoppa inn i ein digital økonomi, men også realitetane at utan grunnleggjande internettconnector, slike initiativ kan ikkje få fotfeste reuters.com. Det inogmar tilbote regjeringa for å dobbelt ned på å forbetre den underliggjande infrastrukturen (derav fokuset på fiber, 4G, etc., i 2023–24).

Oppsummert, regjeringas politikk i CAR er på eit vendepunkt: etter år med forsømmelse på grunn av konflikt, er det no ei koordinert innsats for å modernisere telekomsektoren (f.eks. lisensiere 4G, byggje fiber, utarbeide digitale strategiar). Regjeringa jobber med internasjonale partnere om rammeverk som vil utvide tilgang, og har til no oppretthaldt ein åpen internett miljø. De store risikoane for framgangen er politiske feilskritt som overbeskatning, eller ustabilitet som rett og slett ruller reguleringsarbeidet. Dersom forvaltet godt, kan likevel det regulatoriske miljøet fremme konkurranse (mellom Orange, Telecel, Moov, etc.), forfremme investering i dekning og sikre at fordelene av giverfinansiert infrastruktur kommer forbrukerane til gode i form av betre teneste og lavere priser.

CAR vs. Naboar: Regional Sammenlikning

Den sentralafrikanske republikksen sin internett-tilgang er blant dei lågaste i Afrika og verda. I Sentral-Afrika, berre nokre få konfliktpåvirka land har like dårlig tilkomlingsstatistikk. For perspektiv:

Kamerun: ~43.9% (2024) <a href="https://datareportal.com/reports/digital-2024-cameroon#:~:text=Digital%202024%3A%20Cameroon

• Sentralafrikanske republikk: ~10.6% av folkesetnaden bruker internett (2024) datareportal.com. Dette er grovt sett éin av ti personer.
• Tsjad: ~13% internett-penetrasjon (2022) newscentral.africa. Tsjad, som står overfor eigne utfordringar med fattigdom og ustabilitet, er berre litt betre knekt enn CAR.
• Sør-Sudan: ~12% internett-penetrasjon (2022) african.business. Eit anna konfliktherja land, Sør-Sudan er på same rekkje som CAR for konnektivitet (omtrent éin av åtte personar online).
• Burundi: ~11.3% (2022) african.business – Burundi, eit låginntektsland i Aust-Afrika, har også ekstremt låg bruk, samanliknbart med CAR.
• Den demokratiske republikken Kongo: ~27–30% (2023) newscentral.africa datareportal.com. DRCs prosentandel er høyere enn CARs, men berre om lag ein tredjedel av sin befolkning er online. Spesielt har DRC nokre av dei lågaste datakostnader i Afrika, men enno er berre ~30% av 105 millionar folk online, noe som illustrerer at infrastruktur og konfliktvekt tungt newscentral.africa.
• Kamerun: ~43.9% (2024) <a href="https://datareportal.com/reports/digital-2024-cameroon#:~:text=Digital%202024%3A%20Cameroon