Tilgang til Internett i Jemen: Oversikt og Nøkkelaspekter

Infrastruktur og store tjenesteleverandørar

Yemens internettinfrastruktur er begrensa og høgt sentralisert. Ryggraden er avhengig av eit fåtal gamle internasjonale tilkoblingar og eit utdatert nasjonalt nettverk. Ein enkelt sjøfiberkabel – FALCON/FLAG-systemet som landar ved Rødehavet havn i Hodeidah – bærer mesteparten av Yemens båndbredde ​ ukraine.wilsoncenter.org ​ washingtoninstitute.org. I praksis kjem nesten all tilkobling gjennom denne eine gamle kabelen, med berre ei smal backup-tilkobling via Djibouti og nokre dyre satellittlinkar ​ washingtoninstitute.org. Under borgarkrigen blei landfiberlinkar til Saudi-Arabia øydelagte, noko som gjorde landet stort sett avhengig av sjøfiberkabelar ​ washingtoninstitute.org. Intern infrastruktur består av mikrobølgjerelèar og avgrensa fiber, medan fastlinjebredbånd stort sett blir levert via gammalt DSL over kopartelefonlinjer ​ smex.org. Dette nettverket har ikkje fått betydelige oppgraderingar under konflikten, noko som resulterer i veldig låg båndbredde og påliteligheit ​ smex.org.

Store tjenesteleverandørar i Jemen inkluderer:

• YemenNet (PTC) – den statseigde ISP-en som blir driven av det offentlege telekommunikasjonsselskapet i Sana’a. Det var den einaste tilbydaren av internettjenester i heile landet fram til krigen og er framleis den viktigaste transportøren under Houthi-kontroll ​ smex.org. YemenNet tilbyr DSL og andre internettjenester, men med låg hastigheit og høge prisar på grunn av utdatert infrastruktur ​ smex.org.
• TeleYemen – historisk den eksklusive tilbydaren av internasjonal telekomm for Yemen (som handterer internasjonale samtalar, internettgatevegar, osv.). TeleYemen er no også under Houthi de facto kontroll og fungerer effektivt som den einaste tilbydaren av fasttelefon, mobil- og satellittinternett-tjenester i Houthi-kontrollerte område ​ arabnews.com.
• AdenNet – ein ny statleg ISP som blei lansert i midten av 2018 av den internasjonalt anerkjente regjeringa i Aden for å bryte monopol. Støtta av saudisk/EMIRATISK finansiering, tilbyr AdenNet fiber-optisk bredbånd til institusjonar og 4G LTE trådløst internett til forbrukarar i regjeringskontrollerte område ​ smex.org ​ smex.org. Nettverket er uavhengig av Houthi-kontrollert infrastruktur i Sana’a (det rapporteres å hente tilkobling via Saudi-Arabia i staden for Hodeidah-kablane) ​ smex.org. Likevel er deknaden til AdenNet fortsatt avgrensa (på rekkjevidda av berre tens of thousands abonnentar) ​ article19.org.
• Mobiloperatørar – Yemen har fire mobiltelefonsoperatørar: YOU (Yemen-Oman United, tidlegare MTN Yemen), Sabafon, Yemen Mobile, og Y Telecom ​ en.wikipedia.org. Desse selskapa tilbyr GSM/CDMA mobiltelefonteneste og mobilinternett. Yemen Mobile er statseigd (og bruker CDMA/EVDO-teknologi pluss noko LTE), medan YOU (tidlegare MTN) blei seld til ein privat/omanisk investor og tilbyr GSM/LTE, og Sabafon og Y Telecom er privateigde. Mobilnetta dekker store byar og mykje av befolkninga, men dekning og kapasitet har blitt redusert av konflikten. Mobildata er ein viktig måte mange jemenittar får internett på, gitt mangelen på fastbredbånd i dei fleste områda.

Internasjonal tilkobling er ein flaskehals. Bortsett frå den viktigaste FALCON-sjøfiberkabelen, har Yemen eit par satellittjordstasjonar (Intelsat/Intersputnik/Arabsat) og hadde mikrobølgjelinkar til Saudi-Arabia og Djibouti ​ en.wikipedia.org. Men på grunn av krigsskadar og mangel på oppgraderingar, er landets båndbreddetilgang svært avgrensa, noko som fører til lave hastigheitar og hyppige avbrot ​ ukraine.wilsoncenter.org. Til dømes, då FALCON-kabelen blei kuttet av eit skipsanker i januar 2020, gjekk over 80% av Yemens internettkapasitet ned, noko som førte til eit landsdekkande avbrot som varte i fleire veker til reparasjonane var fullførte ​ ukraine.wilsoncenter.org ​ washingtoninstitute.org. Redundans er avgrensa – eit avbrot eller angrep på Hodeidah-landinga kan effektivt koble frå det meste av landet.

Regjeringens reguleringar, politikk og sensur

Internett og telekommunikasjon er sterkt påverka av Yemens politiske fragmentering. I Houthi-kontrollerte område (inkludert hovudstaden Sana’a) kontrollerer de facto myndigheitene strengt dei statskontrollerte nettverka og pålegg strenge sensur. Den Houthi-drivne YemenNet har ei historie med å blokkere nettsted og sosiale medium som blir ansett som kritiske for Houthi. Sidan Houthi-takoveren av Sana’a i 2015 har minst eit dusin nyheitsnettsider som ikkje er tilknytt Houthi-rørsla blitt kontinuerleg blokkerte på Yemens internett ​ article19.org. Plattformar som Facebook, Twitter, Telegram og ulike nyheitsnettsider har blitt intermitterande filtrerte eller stengte ned – for eksempel, YemenNet kutta tilgangen til sosiale medium og nyheiter på slutten av 2017 under eit militært opptrapping ​ smex.org, og i september 2023 blokkert den Zoom, Google Meet, og Signal for å forstyrre planlagte anti-Houthi demonstrasjonar ​ article19.org. Houthi-myndigheitene har til og med heilt stengt av internett på enkelte tidspunkt; i eit tilfelle i desember 2017 stengte dei internett-tilgangen for heile landet i om lag 30 minutt, tilsynelatande for å undertrykke spreiing av videoar av Houthi-misbruk ​ foreignpolicy.com. Desse handlingane er ein del av eit breiare mønster av sensur og informasjonskontroll som har intensiverast med konflikten ​ article19.org. Ytringsfridom på nettet er sterkt avgrensa i Houthi-område, og brukarar frykter overvaking – Houthi-kontrollert telekommunikasjonsinfrastruktur gir høve til potensiell overvaking av internetttrafikk i Sana’a, og innbyggjarane er svært varsame med snoking frå myndigheitene ​ foreignpolicy.com.

I motsetning til dette hevdar den internasjonalt anerkjente regjeringa at dei følgjer ei meir open politikk i områda dei administrerer, sjølv om rekkevidda er avgrensa. Då AdenNet blei lansert, lova embetsmenn at det ville oppretthalde internetfreedom og berre blokkere pornografi eller innhald som bryt med kulturelle normer ​ smex.org. Likevel har observatørar uttrykt bekymringar sidan AdenNet er støtta av Saudi-Arabia og UAE – land kjende for omfattande blokkering av nettsider – noko som kan påverke praksisen deres ​ smex.org. Generelt sett manglar Yemen robuste juridiske beskyttelsar for online tale. Det har vorte rapportert om arrestasjoner og forfølgjingar av bloggarar og aktivistar i både Houthi- og regjeringsområde, og begge sider i konflikten ser kontroll over internett som ein strategisk ressurs. Det regulatoriske miljøet er i prinsippet definert av konflikten: kvar side driv sin telekomsektor som eit monopol, og lisensering av nye leverandørar eller teknologiar er politisert. For eksempel, fram til 2018 kunne ingen konkurrerande ISP operere, og sjølv no har YemenNet (under Houthi-kontroll) og AdenNet (regjeringa) kvar sin makt over områda sine. Denne statlege (og de facto statlege) kontrollen betyr at politikk kan endre seg med politiske forhold – som å stenge nettverk for «vedlikehald» som eit påskudd for sensur eller sikkerheitsbevegelsar ​ bostonpoliticalreview.org ​ bostonpoliticalreview.org.

Tilgjengelegheit, penetrasjonsratar og den digitale kløfta

Tilgjengelegheit til internett i Yemen er blant de lavaste i verda. Bare ein liten del av jemenittar er på nett, og dei som er, møter høge kostnader og dårleg teneste. Frå januar 2024 var internettpenetrasjonen estimert til 17,7% av befolkninga (omtrent 6,16 million brukarar av ~34,8 million menneske) ​ arabnews.com. Dette betyr at over 80% av jemenittar forblir offline, ein svimlande digital kløft. (Til samanlikning er den globale gjennomsnittlege internettpenetrasjonen rundt 65–72%, og til og med mange utviklingsland har vel over halvparten av befolkninga på nett ​ theglobaleconomy.com.) Tidlegare estimat i 2023 hadde lagt jemenittisk internetbruk litt høgare (~27% ​ washingtoninstitute.org), men i alle fall, godt under ein tredjedel av Yemens folk har internett tilgang, den lågaste raten i Midtausten. Dei som bur i landlege og konflikt-ramma område, og marginaliserte grupper som dei fattige og kvinner, har endå mindre tilgang, noko som forsterkar sosioøkonomiske ulikskapar.

Ein stor hindring er overkommelegheit og infrastrukturtilgjengelegheit. Yemens internett er ikkje berre sparsomt, men ekstremt dyrt i forhold til inntektene. Ein analyse fann at ein fastbredbåndspakke i Yemen kostar rundt $2,466 per månad, som er 30 gonger den gjennomsnittlege månadslønna – noko som gjer det i praktisk talt uoverkommeleg for dei fleste innbyggjarane ​ digitalinformationworld.com. Elles, sjølv om ein kunne betale, er kvaliteten svært låg: $1 med internett i Yemen kjøper mykje mindre båndbreidd enn noko anna stad. I praksis har Yemen den dyreste internett i verda, med ein estimert kostnad på $3,768 per Mbps, noko som understreker kor prohibitivt det er for vanlege brukarar ​ digitalinformationworld.com. Høge fattigdomsprosentar (forverra av krigen) betyr at få kan spare pengar til internettjenester, spesielt i landlege område. Mangelen på elektrisitet og utstyr (mange kan ikkje ha råd til datamaskiner eller smarttelefonar) begrensar også tilgangen ytterlegare ​ en.wikipedia.org. Ingeniøst nok, er internettbruk konsentrert i urbane sentra som Sana’a og Aden blant dei som kan ha råd til enheiter og abonnement, medan millionar i landlege landsbyar aldri har vore på internett.

Det er også ei skille i type tilgang. Sidan fastlinjenettverket er så underutvikla, er det store fleirtalet av internettbrukarar avhengige av mobildatakoplingar eller delte tilkoblingar. Det er estimert at berre rundt 1% av jemenittar har eit fastbredbåndsabonnement heime (ei tilkobling raskare enn 256 kbps) ​ worlddata.info. Dei fleste som faktisk bruker internett koblar seg via mobildata eller fellesskapsnettverk. I enkelte avsides område har pågåande lokale oppretta nabolags-Wi-Fi-nettverk ved å forlenge tilkoplingar frå YemenNet via langdistanseantenner ​ smex.org. Desse uformelle ISP-ane vider vidare tilkopling til landsbyar som ikkje når tidlegare cable- eller DSL-linjer. Sjølv om dette hjelper med å utvide tilgangen, er det ofte slow og underlagt same høge kostnader (sidan båndbredden til slutt kjem frå Yemens dyre levering) ​ smex.org. Den digitale kløfta er også tydeleg i utdanning og kjønn – mange skular manglar internett, og kvinner (spesielt i konservative landlege område) har lågare digital tilgang på grunn av sosiale og økonomiske faktorar (skjønt nøyaktige tall er vanskelege å komme med). Oppsummert er internettpenetrasjonen i Yemen ikkje berre låg generelt, men også djupt ulik: tilkobling er ei luksus som primært er tilgjengeleg for urbane, relativt velståande jemenittar, noko som skaper eit betydelig gap mellom dei som er kobla og den offline majoriteten.

Effekten av konflikt på internettforbindelse

Yemens pågåande konflikt sidan 2015 har alvorleg påverka internettforbindelsen. Krigen har gjort telekommunikasjonsinfrastruktur til både eit mål og eit verktøy, noko som fører til hyppige avbrot, skader på infrastruktur og medvite stengingar. Alle partar i konflikten har til tider «vapenlagt» internett – enten ved å fysisk angripe nettverksanlegg eller ved å kutte tilgangen for strategisk vinning ​ washingtoninstitute.org ​ article19.org.

Ein hovudeffekt har vore fysisk skade på kritisk infrastruktur. I januar 2022, traff eit luftangrep av Saudi-ledda koalisjon telekomsenteret i Hodeidah – landingspunktet for sjøfiberkabelen – og forårsaka ein landsdekkande internettblackout som varte i omtrent fire dagar ​ reuters.com. Dette avbrotet forstyrra alt frå bank- og pengeoverføringar til nyheiter og utdanning, noko som fremhevar landets avhengigheit av eit enkelt knutepunkt ​ reuters.com. Angrepet var tilsynelatande retta mot Houthi militære kapasitetar, men det kutta ut Yemens primære internett-gateway ​ reuters.com. Tidlegare i krigen, i juli 2018, kappa Houthi styrkane sjølv ei fiberoptisk kabel i Hodeidah medan dei gravde styrkeforsvaret, noko som kutta av om lag 80% av Yemens internett-tilgang i prosessen ​ foreignpolicy.com. Den hendinga, også, forårsaka eit stort avbrot og var en del av kampen for kontroll over Hodeidah. Houthis sabotera også landkablane som gjekk til Saudi-Arabia tidleg i konflikten, og eliminerte viktig redundans ​ washingtoninstitute.org. Og som nevnt, i januar 2020 førte ein ikkje-militær hending – ein skipsanker – til skade på FALCON-sjøfiberkabelen (allerede pressa av mangel på backup), og etterlot det meste av Yemen offline i fleire veker ​ ukraine.wilsoncenter.org. Desse eksempla viser kor skjørt Yemens tilkobling er i ein krigssone: eit enkelt angrep eller ulykke kan forlenge heile landet inn i eit informasjonsblackout.

Utover fysisk øydelegging har medvite internettstengingar blitt ein taktikk i konflikten. Dei Houthi-kontrollerte styresmaktene har gjentatte gonger stengt internett-tilgang i deira territorium under sensitive tider. For eksempel, i november 2023, blei internett i Houthi-kontrollert Yemen stengt i fleire timar, offisielt skuldast på «vedlikehald» men breitt trudd å vere eit forsøk på å kontrollere informasjon midt i regionale spenningar (Houthiane hadde starta angrep relatert til krigen i Israel-Gaza) ​ bostonpoliticalreview.org ​ bostonpoliticalreview.org. Yemen registrerte faktisk det høgste talet av internettstengingshendingar i Midtausten i 2019, sidan styresmaktene brukte avbrot for å dempe uro eller kaste lys på nyheter ​ article19.org. I berre første kvartal av 2023 var det 12 rapporterte internettstengingar over ulike jemenittiske regionar (Shabwah, Taiz, Aden, Hadramout, Marib, Abyan), som varte frå timar opp til meir enn ei veke ​ article19.org. Nokre var på grunn av tekniske problem eller ver, men mange hadde blitt mistenkt for å vere sabotasje eller politisk motiverte forstyrrelser ​ article19.org. Desse gjentatte avbrota – enten provosert av luftangrep, fiberkutt eller medvite «drapsbrytarar» – har hatt ei katastrofal effekt på dagleglivet. Kvar stenging betyr at jemenittar blir avskåra frå kommunikasjon med familie, humanitær informasjon, forretningstransaksjonar og nyheiter frå omverda ​ article19.org. Under blackouts, dei grunnleggjande tenestene som pengeoverføringar (avgjerande i eit land som er avhengig av remittering) og nettbasert utdanning stoppar ​ reuters.com. I ein krig der tilgang til informasjon kan redde liv, fører slike avbrot til å isolere befolkningar som allerede er i krise.

Konflikten har også introdusert cybertrussel. Houthi-myndighetene, ved å kontrollere Yemens sentrale internett-gatevegar, har kapasitet til å avskjære og snoke på internetttrafikk ​ foreignpolicy.com. Rapportar tyder på at dei kan bruke overvakingsteknologiar (potensielt levert av allierte statar) for å overvake dissidentar online, sjølv om detaljane er uklåre. Samtidig har internasjonale aktørar ikkje halde seg ute av striden – cybersikkerheitsanalytikarar har funne bevis for skadelig programvare og spionverktøy frå utanlandske regjeringar (som USA og Russland) som opererer i Yemens nettverk, noko som indikerer ein stille cyber-intelligensdimensjon til krigen ​ foreignpolicy.com. Det har til og med vore uvanlege tilfelle av kryptovaluta-mining-programvare oppdaga på YemenNet-rutere, muligens drevet av Houthi-tilknyttede aktørar som ser etter å generere inntekter under sanksjonar ​ foreignpolicy.com. Kort sagt, borgarkrigen i Yemen har ein parallell front i cyberspace: krigarar målretter internettinfrastrukturen for taktisk fordel og utviklar digitale angrep eller overvaking, noko som gjer den allerede følsomme tilkoblingen enda meir usikker.

Mobilnettverk og bredbandsutvidingstiltak

Mobilnettverk spelar ei avgjerande rolle i Yemens tilkobling, gitt mangelen på fastbredbånd. Frå tidleg 2023 hadde Yemen om lag 20 million aktive mobiltelefonforbindelsar (SIM-kort) i bruk ​ ukraine.wilsoncenter.org – tilnærma 50–60% av befolkninga. Mange jemenittar opprettheld meir enn eitt SIM-kort (oftast for å kompensere for mangelfull dekning eller for å ta nytte av ulike planar), så talet på unike mobilinternettbrukarar er lågare enn SIM-talet ​ ukraine.wilsoncenter.org. Likevel har mobiltelefoni vore ein av dei få telekomsektora som har utvida seg i Yemen dei siste to tiåra, og mobilinternett (3G/4G-data) er ofte den einaste måten folk kan koble seg på nettet utanfor større byar. Alle fire mobiloperatørar tilbyr datatenester. Yemen Mobile (statseigd) bygde først eit CDMA-nett, men har oppgradert til 4G LTE dei siste åra. YOU (tidlegare MTN Yemen) og Sabafon driv GSM-nett og har også introdusert 4G i nokre område, medan Y Telecom er mindre. Desse selskapa har sakte rullet ut 3G og 4G til nye område til tross for krigen. For eksempel lanserte Sabafon 4G-tenesta i Aden i 2022 etter å ha flytta hovudkontoret sitt til regjeringskontrollert område ​ khuyut.com. Frå 2023 var om lag 56,7% av befolkninga dekt av minst eit 4G-signal, medan resten er avgrensa til eldre 2G/3G-nettverk (eller ingen dekning i det hele tatt) ​ worlddata.info. Merkverdig nok er det fortsatt ingen 5G-nett i Yemen så langt i 2024, medan mange land har begynt å rulle ut 5G ​ worlddata.info.

Innsatsar for å utvide bredbånd har blitt hindra av konflikten og det delte styresynet av landet. Likevel har det vore nokre initiativ: lanseringa av AdenNet i 2018 var eit betydelig steg for å introdusere moderne breiband (fiber og LTE trådløs) i områder under den offisielle regjeringa. AdenNet tilbyr fiber-til-premiss for institusjonar og fast-trådløs 4G-bredbånd for hushald i Aden og rapportert delar av sørlege guvernørskapar ​ smex.org. Dette gav eit nytt høghastighetsalternativ, annonsert til lavare prisar enn YemenNets DSL ​ smex.org. Utviklinga har vore langsom, og dekker berre delar av Aden og nokre få andre byar så langt ​ smex.org. Samtidig har Houthi-kontrollerte regionar rapportert om samarbeid med eksisterande operatørar for å introdusere 4G også – for eksempel annonserte det rebranda YOU (ex-MTN) nettverket i nord 4G LTE-tjenester. Likevel, gitt importrestriksjonar og infrastrukturødelegging, er framdrift avgrensa. Bredbåndsutviding i Yemen betyr derfor stort sett inkrementelle forbetringar av mobilnettverk og selektive fiberutplasseringar. Det finnes så å seie ingen landsdekkande fiber-til-hjem-program eller storskala nye bredbåndsprosjekt utover det dei to rivaliserande telekommyndigheitene (Sana’a og Aden) gjennomfører for områda sine.

Ei anna nylig utvikling i utviding av tilgangen er jakta på alternative ruter og ny infrastruktur for å forbedre motstandskraften. Etter gjentatte avbrot frå Hodeidah-kabelen har regjeringa i Aden søkt nye internasjonale fiberlinkar. I slutten av 2022 aktiverte Yemens regjering Aden-Djibouti sjøfiberkabel, som har som mål å gi ei direkte internasjonal tilkobling for sør-Jemen, og diversifisere vekk frå Hodeidah. Men denne kabelen har også opplevd tekniske avbrot ​

documents1.worldbank.org. Det er også rapportar om planlegging for å bli med regionale kabelfunksjoner (for eksempel potensiell tilknytning til PEACE-kabelen via Oman eller andre regionale nav) for å auke båndbredden og redundansen, sjølv om slike prosjekt tar tid og stabilitet. På politikkssida har Kommunikasjonsministeriet (i Aden) uttrykt interesse for å liberalisere mobil- og internettmarkedet for å tiltrekke nye investeringar når sikkerheita tillet det, ettersom konkurranse kan fremje betre dekning. Så langt er desse planene tidlege. I praktiske termer mobiltilkobling er livsnerven for dei fleste jemenittar som bruker internett. Kvart utviding av 4G-dekning eller tillegg av nye mobilmaster kan direkte omsetjast til fleire folk som får tilgang til nettet. Likevel, utfordringane med å gi kraft til mobilstasjonar (mid i drivstoffmangel og elektriske svartider) og sikre dei i konfliktsoner held fram.

Satellittinternett: Tilgjengelegheit, tilbydarar og framtidig potensial

Gitt Yemens utfordringar med landbasert internett, har satellittinternett blitt både eit stoppunkt og ei håpefull løysing. Tradisjonelt har satellittinternett i Yemen blitt brukt av institusjonar og NGOar – for eksempel har bankar, ambassadar og FN-byråer lenge stole på VSAT-lenkjer for å sikre tilkobling under avbrot ​ smex.org. TeleYemen (den statlege gatewayen) har levert satellittbaserte forbindelsar (ved hjelp av Inmarsat, Thuraya eller VSAT-tenester) for bedriftskundar, men desse var svært dyre og ikkje bredt tilgjengelege for publikum. Under store avbrot har nokre jemenittar stått i kø ved TeleYemen-kontor for å håpe på å få tilgang til avgrensa satellittkoblingar for essensiell kommunikasjon ​ reuters.com ​ reuters.com. Generelt sett har tradisjonelt satellittinternett ikkje vore ein skalerbar opsjon for dei fleste hushald på grunn av kostnader og reguleringar.

Det begynte å skje endringar i 2023 med innføringa av Starlink, Elon Musks satellittinternett-konstellasjon. I eit banebrytande trekk forhandla Yemens regjering med SpaceX for å bringe Starlink-tjeneste til Yemen. Ein pilotprogram blei gjennomført i Aden tidleg i 2023, der Starlink-sett blei testa. Resultatene var imponerande – nedlastingshastigheitar steig frå knapt 10–12 Mbps på eksisterande nettverk til over 140 Mbps ved bruk av Starlink under testen ​ ukraine.wilsoncenter.org. Etter nære to år med samtaler og koordinering (inkludert å setje opp lovlige og sikkerheitsrammer), blei den offisielle lanseringa av Starlink i Yemen bekrefta i september 2024 ​ arabnews.com. Yemens regjering annonserte at dei hadde signert ein avtale med Starlink for å operere i landet, med mål om å avslutte Houthi-kontrollert telekommonopole ​ arabnews.com. Faktisk markerte Starlink Yemen som det første landet i Midtausten der tenesta er heilt tilgjengeleg, som vist på Starlink sin dekningskart ​ arabnews.com. Den statseigde PTC i Aden byrja å tilby Starlink-abonnement, og frå den kunngjeringa kunne brukarar i Yemen (i det minste i regjeringskontrollerte område) lovleg skaffe satellittbredbånd. Denne utviklinga kan bli ei spela endrande: Starlink sin høghastighets satellittbaserte internett kan nå avsides og isolerte område som er underbetente av Yemens skadde infrastruktur ​ arabnews.com. Det introduserer også konkurranse – lokale ISPar kan bli tvinga til å forbetre tenestene eller senke prisene dersom Starlink får fotfeste ​ arabnews.com.

Det er imidlertid regulerings- og politiske forbehold. I Houthi-kontrollerte område er Starlink ikkje autorisert av de facto-myndigheitene, og utstyr kan bli konfiskert dersom det blir funnet. Houthi-leiarane skal visstnok vere skeptiske til Starlink, og ser det som eit verktøy som kan undergrave kontrollen deira (sidan det tillater bypassing av YemenNet) eller til og med utgjere sikkerheitsrisikoer ved å muliggjere ukontrollerte kommunikasjonar. Det har vore debattar om huruvidt Starlink-mottakarar kunne bli målretta i konfliktsoner (for eksempel, bekymringar om at krigsfly eller droner kunne oppdage og slå til mot dei karakteristiske signala, som sett i andre konfliktar). Frå slutten av 2024 er Starlink effektivt ein teneste som blir fremja av den internasjonalt anerkjente regjeringa, hovudsakleg i sør. Dens framtidige potensial i Yemen er betydelig: dersom utrullinga fortsetter, kan det kunne koble tusenvis av jemenittiske heimar, skular og bedrifter til raskt internett for første gong. Andre satellittleverandørar vil også sannsynleg sjå til Yemens sak – selskap som OneWeb eller regionale satellitt-ISPar kan vurdere å tilby tenester dersom det reguleringsmiljøet opnar seg. I tillegg forblir bruken av satellitttelefonar og dataterminalar (f.eks. BGAN-terminalar eller Thuraya IP-modem) ei viktig backup i Yemen for journalistar og NGOar, men igjen blir dette strengt kontrollert i Houthi-område av sikkerheitsgrunner.

Oppsummert tilbyr satellittinternett – spesielt LEO-satellitter som Starlink – eit håp for Yemens tilkoblingskrise. Det omgår øydelagte infrastruktur på bakken og kan raskt auke tilgjengelegheita av internett i eit land der det å legge fiber er risikabelt. Med Starlinks inntog er jemenittar optimistiske om at tilkobling vil forbetre seg og bli meir utbreidd, og dermed overbrodere noko av den digitale kløfta ​ arabnews.com. Dei kommande åra vil vise om denne teknologien kan bli skalert på ein overkommeleg måte i Yemen og korleis dei to styresmaktene forvaltar bruken av den, men dei første teikna (lykkesrike forsøk og entusiastisk offentleg mottak) understreker den transformasjonslovnad.

Regional og global samanlikning (hastigheit, fridom, tilgjengelegheit)

Ved nesten alle målestokkar, ligg Yemens internett tilgang blant dei verste i regionen og i verda. Tilkoblingshastigheiter i Yemen er på botnen av globale rangeringar. I mai 2023 hadde Yemen den slowaste mobil datanedlasting i verda, med ein gjennomsnittleg nedlastingshastigheit av berre 3,98 Mbps ​ ukraine.wilsoncenter.org. Dette var til og med lågare enn andre konflikt-ramma statar som Syria og Libya (der mobil hastigheitar var 7–10 Mbps) og stort sett bak nabostater i Golfen – for eksempel hadde Saudi-Arabia sin mobile internett i gjennomsnitt om lag 95 Mbps, noko som betyr at Yemens var omtrent 1/ femogtyvende hastigheita til nabostaten ​ ukraine.wilsoncenter.org. Fastbredbåndshastigheitar er også forferdelige: frå tidleg 2025 var Yemens gjennomsnittlege fastnedlastingshastigheit omtrent 10 Mbps (som plasserer det rundt 145.plass av 152 undersøkte land) ​ worlddata.info. Mange brukarar opplever langt lågare hastigheitar (1–2 Mbps eller mindre) på Yemens overbelasta DSL-linjer. Så slike hastigheitar er langt under globale gjennomsnitt (det globale gjennomsnittet for bredbåndsnedlasting er over 75 Mbps, og mobil over 50 Mbps, i følgje Speedtest Global Index). I praktiske termer betyr dette at streaming video, nettbasert læring, eller store nedlastingar – vanlege aktivitetar andre steder – ofte er vanskelege eller umulige i dei noverande nettverka i Yemen.

Når det gjelder internett fridom, blir Yemen betraktet som “Ikke fri” av internasjonale observatørar, par med dei mest sterkt sensurerte online-miljøa. Borgarkrigen har ført til ein kraftig nedgang i online fridom. Freedom House og andre rettigheitsgrupper rapporterer omfattande sensur, overvaking og sjølv-sensur. Sammenlikna med regionale jamnbyrdige, er Yemens internettfridom liknande til land som Syria eller Iran der styresmaktene aggressivt filtrerer innhald, og langt verre enn relativt åpne miljø som Jordan eller Marokko. Houthi-kontrollerte Yemen spesielt har sett eskalerande online undertrykking – med blokkering av nettsider, nettverksstengingar, og arrestasjonar av online kritikarar ​ article19.org ​ article19.org. Til og med dei regjering-kontrollerte områda, sjølv om dei generelt sett ikkje blokkerer nyheitsnettstader, manglar sterke beskyttelsar for digitale rettar og kan vere utsatt for sikkerheitsdrivne restriksjonar. På ein global indeks ville Yemens internettfridom rangere nær botn, som reflekterer kombinasjonen av teknisk sensur og farane ved å ytre seg på nettet midt i konflikten. Journalistar og aktivistar møter reelle risikoer: for eksempel, det å umgå sensur eller legge ut kritikk av styresmaktene kan føre til arrestasjon. Så Yemen står ut som eit land der internett tilgang (allerede sjeldent) er ytterlegare avgrensa av politisk kontroll – mens i mange andre delar av verda, sjølv dei med låge tilganger, kan sensuren ikkje vere så gjennomgripande.

Når det kjem til tilgjengelegheit, er Yemens 17–27% internettpenetrasjon (varierer etter estimat/år) ikkje berre den lågaste i Midtausten, men også betydelig under det globale gjennomsnittet (~65%) ​ arabnews.com ​ theglobaleconomy.com. Det er samanliknande med nokre av dei fattigaste eller mest ustabile landa i verda. For eksempel, Yemens internettutnyttingsrate liknar på dei i Sub-Sahara-Afrika som har veldig låg tilkobling, medan dei fleste arabiske statar har gjort framsteg i å få ein majoritet av befolkninga på nett. Regionalt har land som Saudi-Arabia, UAE, og Qatar nær- universell internett tilgang (over 90% av befolkninga online), og til og med Egypt og Irak har omtrent 50–70% internettpenetrasjon. Yemens nivå (~1 av 5 menneske på nett) er ein avvikar i regionen. Dette reflekterer både den ekstreme infrastrukturdefisitten og innverknaden av krigen på utvikling. Når det gjelder digital kjønns-gap, sjølv om detaljert data er mangelvare, har Yemen sannsynlegvis ein av dei breiaste kløftene – kvinnelige internettbrukingsrater ligg bak mannlige rater meir enn i mange arabiske land, på grunn av kulturelle, utdannings- og økonomiske barrierar. Globalt sett er Yemens situasjon ofte siterte som ein verre tilfelle av tilkobling: det kombinerer svært låg tilgang, svært lange hastigheitar, høge kostnader og tung sensur. For eksempel, ein studie frå 2020 bemerka at Yemen hadde det dyreste internett i den arabiske verda og dei lågaste hastigheitar ​ digitalinformationworld.com​ digitalinformationworld.com. Ein annan rapport peika på Yemens tilkoblings- og IKT-utviklingsindeksrangering på botnen av undersøkte nasjoner ​ washingtoninstitute.org.

Oppsummert, når ein samanlikner Yemens internett med regionale og globale standardar, er kontrastene skarpe: Yemen ligg langt bak når det kjem til hastigheit (nesten sist globalt), i fridom (ein strengt kontrollert internett under motstridande myndighetar, versus mange land med åtminstone delvis fri internett), og i tilgjengelighet (de fleste jemenittar er rett og slett ikkje på nettet, mens globalt er de fleste folk kobla). Den pågåande konflikten har i stor grad frosset Yemen ut av verdsforbetringane i digital infrastruktur og inkludering. Inntil fred og betydelige investeringar kjem, vil Yemen dessverre forbli ein avvikar der fordelane med internettalder er avgrensa til ein liten del av befolkninga, under forhold som er blant dei mest utfordrande på jorda ​ washingtoninstitute.org ​ article19.org.