Tilstand for Internett-tilgang i Argentina: Fiber, 5G og satellitt i 2025

Argentina hadde over 40 millionar internettbrukarar og om lag 88 % internettpenetrasjon i byrjinga av 2024.
Ved utgangen av 2024 var om lag 11,9 millionar faste breibåndsabonnement, om lag 25 % av befolkninga, og om lag 80 % av hushaldningane hadde tilgang til fast breibånd.
Nærare 4,8 millionar fiberabonnement var aktive ved slutten av 2024, auka med om lag 1 million i løpet av året, og fiber utgjer no omkring 41 % av faste breibåndslinjer nasjonalt.
Ved byrjinga av 2024 hadde Argentina 62,1 millionar mobiltilknytingar, tilsvarande 135 % av befolkninga, og 4G-dekninga dekkjer over 97 % av landet.
5G kom til Argentina i 2021 i eit avgrensa format, og i oktober 2023 tildelte ein auksjon av reservert 3,5 GHz-spektra (250 MHz totalt) dei tre operatørane Claro, Movistar og Personal.
I februar 2024 tillot Argentina LEO-satellitt-tenester slik at SpaceX Starlink, Amazon Kuiper og OneWeb kunne tilby tenester landsdekkande, og Telecentro har signert ei avtale for å videreselje Starlink til føretak og rurale område.
Plan Conectar, lansert i september 2020, utvidar REFEFO til 38 800 km fiber og knyter over 22 millionar menneske, medan REFEFO i august 2023 hadde 32 804 km fiber og 1 129 byar.
ENACOM fekk nytt leiarskap i 2024 og ei meir forretningsvennlig haldning med vekt på ei forutsigbar reguleringsramme.
I januar 2023 kunngjorde ENACOM eit program som tildelte ARS 1 milliard (om lag USD 6 millionar) for å knyte rurale skular og helsesenter til internett som ein del av Internett for alle.
Telecom Argentina (Personal/Fibertel/Flow) hadde omtrent 4,0 millionar faste breibåndsabonnentar og om lag 21,6 millionar mobillinjer i 2024, medan Claro Argentina hadde rundt 24–25 millionar mobiltilknytingar i 2023.

Innleiing: Argentina står blant Latin-Amerikas mest tilknytta land, med over 40 millionar internettbrukarar og ein individuell internettpenetrasjon på om lag 88 % tidleg i 2024 ^[1]. Telekomlandskapet i landet utviklar seg raskt: fiberoptiske nettverk ekspanderer, 5G mobiltenester blir rulla ut, og nye satellittalternativ lover å nå avsidesliggende område. Likevel er det store ulikheiter mellom by- og landsbytilkobling, og økonomiske utfordringar påverkar både tenestetilgang og prisverdi. Denne rapporten gir ei omfattande oversikt over Argentinas internettinfrastruktur og bruk i 2025 – med dekning av fast bredbånd (fiber, DSL, kabel), mobil bredbånd (4G/5G) og satellitttenester – og undersøker penetrasjon, hastigheiter, store tilbydarar, statlege initiativ, den framvoksande rolla til satellittinternett, regionale samanlikningar, samt dei viktigaste utfordringane og moglegheitene innan utviding av tilgang.

Oversikt over internettinfrastruktur i Argentina

Internettinfrastrukturen i Argentina består av ein miks av faste breibåndteknologiar (fiberoptikk, kabel og gamal DSL), omfattande mobilnettverk, og nyoppstarta satellitttenester:

Fast bredbånd (Fiber, Kabel, DSL): Fast internett tilgang er utbreidd, og når om lag 80 % av argentinske hushaldningar ved slutten av 2024 ^[2]. Dette er omtrent 11,9 millionar faste breibåndsabonnement (om lag 25 % av befolkninga) ^[3]. Gamle DSL-tilknytingar har gradvis minket ettersom operatørar migrerer kundar til raskare fiberoptiske linjer ^[4]. Kabelbredbånd – historisk dominert av Cablevisión (nå ein del av Telecom Argentina) – er framleis betydelig, og står for knapt halvparten av faste tilkoblingar, sjølv om marknadsandelen har minka sidan 2021 ettersom fiber vekst ^[5]. Utrullinga av fiber til heimene (FTTH) har akselerert dramatisk: nærare 4,8 millionar fiberabonnement var aktive ved slutten av 2024, ein auke på ~1 million det året ^[6]. Fiber representerer no omtrent 41% av alle faste bredbåndslinjer nasjonalt ^[7], opp frå omtrent 34 % ved slutten av 2023 ^[8]. Denne veksten reflekterer pågåande oppgraderingar av koparnett og nye fiberutrullingar i byar. Fast línemobiltelefoni held samtidig fram med ein langsom nedgang ettersom brukarar i større grad forlitar seg på mobile og VoIP-tenester ^[9].
Mobil bredbånd (4G og 5G): Mobilinternett er primærmetoden for tilgang for mange argentinarar, støtta av høg mobilpenetrasjon og landsomfattande 4G LTE-dekning ^[10]. Ved tidleg 2024 hadde Argentina 62,1 millionar mobiltilknytingar, som tilsvarar 135 % av befolkninga (mange menneske har fleire SIM-kort/enheiter) ^[11]. 4G-nett er velutvikla og dekker over 97 % av befolkninga ^[12]. 5G kom til Argentina i 2021 i eit avgrensa format – den første 5G-tenesta blei rulla ut med gjenbruka 4G-frekvensar ^[13]. Ein auksjon av reservert 5G-spektrum i oktober 2023 tildelte 3,5 GHz mellomfrekvensar (250 MHz totalt) til dei tre mobiloperatørane (Claro, Movistar og Personal), noe som tillet bredare utplassering av 5G ^[14]. Ved 2024 begynte 5G-signal å nå utover Buenos Aires og andre store byar, men dekning og opptak var modesta med berre ein liten del av abonnentane på 5G ^[15]. Tidlege 5G og dermed også Standalone 5G kjerner er under konstruksjon og tidlege antenner i tette urbane område. Forventinga er at 5G fast trådløs tilgang (FWA) vil bidra til å gi høghastighets hembredbånd til område som manglar fiber ^[16]. For no, held 4G fram med å handtere det meste av mobil datatrafikk landsdekkande.
Satellitt- og andre teknologiar: Historisk har satellittinternett i Argentina hatt ei nisjerolle, primært tena svært avsidesliggjande samfunn. Det statseigde selskapet ARSAT tilbyr engros satellitttilgang (via geostasjonære satellittar ARSAT-1 og 2) til rurale telecentre, skular og enkelte hus. Fram til nyleg var praktisk talt all forbrukerisatellittteneste avhengig av ARSAT eller av omsetjarar som brukte kapasiteten deira ^[17]. Likevel markerte 2023-2024 eit vendepunkt: Argentina autoriserte Low Earth Orbit (LEO) satellittleverandørar til å operere, og opna døra for SpaceX sin Starlink, Amazons Project Kuiper, og OneWeb sine tenester ^[18] ^[19]. Dette regulatoriske grønlyset – utstedt i februar 2024 – tillot desse selskapa å tilby høghastig, lave latens satellittinternett landsdekkande frå 2024 ^[20] ^[21]. Starlink, spesielt, byrja å ta imot kundar og samarbeide lokalt; til dømes, signerte den argentinske ISP-en Telecentro ein avtale for å videreselge Starlink-tilgang for verksemder og nå rurale område utover det terrestriske nettverket deira ^[22] ^[23]. I tillegg har leverandørar som HughesNet og Viasat skaffa lisenser og (via partnerar som lokale ISP-ar Orbith) kjempa om rurale breibåndbrukarar ^[24]. Totalt sett, sjølv om satellittar utgjer ein liten andel av internettforbindelsar i 2025, er rolla deira vekstande som ei komplementær løysing for dei mest utilgjengelege regionane i Argentina.

Internettpenetrasjon og urban-rural tilgjenge

Argentina har ein høg generell internettpenetrasjon, men det er ein merkbar kløft i tilgjenge og kvalitet mellom urbane sentrum og rurale eller avsides område:

Nasjonal penetrasjon: Som notert, om lag 88–89 % av argentinarane bruker internett ^[25] ^[26], ein av dei høgste ratane i Latin-Amerika ^[27]. Nærare 80 % av hushaldningane har fast breibånd teneste ved utgangen av 2024 ^[28] – eit nivå som har auka frå ~78.5 % året før. I absolutte tal hadde landet ~40,6 millionar internettbrukarar i starten av 2024 ^[29]. Denne utbreidde bruken vert dreiven av den urbane majoriteten av befolkninga og allestadesnærvær av mobil internett tilgang.
Urban vs. landleg dekning: Argentinas befolkning er sterkt urbanisert (om lag 92,5 % urban ^[30]), og tilknytningsinfrastrukturen er tilsvarande konsentrert i byar og tettstadar. I store urbane sentrum – spesielt den sentrale regionen som omfattar Buenos Aires, Córdoba, Santa Fe og Mendoza – har innbyggjarar typisk fleire alternativ (fiber, kabel, 4G/5G) og betre tenestekvalitet. Faktisk når tilgangen til internett i hushald 88 % i Argentinas urbane kjerne – blant dei høgste i Latin-Amerika – men denne statistikken skuler over ujamne geografisk fordeling ^[31]. Den Cámara Argentina de Internet (CABASE) Internettindeks viser til at tilknyting er “sterkt konsentrert i sentrum av landet,” noko som tyder på at mange mindre provinsar og rurale område ligg etter ^[32] ^[33]. I kontrast står landsbygda overfor dekkningsgap. Ein studie av 331 rurale lokalsamfunn i 2020–2021 fann at over 40 % av desse rurale samfunna hadde ingen internett tilgang i det heile ^[34]. Endå der mobildekning eksisterer i rurale område, slit innbyggjarane ofte med låg bandbreidde eller er avhengige av eldre 3G-nettverk. Styresmaktene har erkjent at mange som forblir utan tilknyting er i rurale eller avsides område ^[35].
Gap og kringløysingar: Der faste linjer manglar, er rurale innbyggjarar ofte avhengige av mobilbreibånd eller kreative løysingar. Studier viser at blant hushald som manglar fast internetttilkobling, 78 % kommer seg på nettet via andre middel – 41,6 % bruker mobildata på smarttelefonar, og 36,8 % tyr til å bruke Wi-Fi-nettverket til ein nabo ^[36]. (Berre ~21 % av dei utan heimeinternett forblir heilt offline heime ^[37].) Dette fremhever både den sterke etterspørselen etter tilknyting og dei lengdene argentinarar vil gå for å få tilgang i underbetjente område. Det viser også eit prisverdi-problem: ein talande statistikk frå CABASE er at nesten 80 % av offline hushald i Argentina faktisk hadde internett før – noko som tyder på at dei kansellerte tenesta, sannsynligvis av økonomiske årsaker ^[38]. Rurale provinsar i nord og sør har generelt færre bredbåndsabonnentar og lågare gjennomsnittshastigheiter enn rikare, folkerike provinsar. For eksempel, mens meir enn to tredelar av hushaldninga i Buenos Aires-provinsen nyter 50+ Mbps hastigheiter, har mange rurale provinsar framleis ein betydelig del av brukarar under 20 Mbps ^[39]. Å brotne denne urban-rurale digitale kløfta forblir ein kjernek utfordring: sjølv som fiber og 5G utvidast i byar, er fokuset nå retta mot å utvide ryggradsnettverk og løysingar til siste mila inn i Argentinas sparsamt befolka indre.

Hastigheits- og pristrendar

Tilkoplingshastigheitar: Internett hastigheiter i Argentina har forbetra seg markant dei seinaste åra, sjølv om dei framleis ligg under det globale gjennomsnittet og toppar regionale kollegaar i nokre tilfeller ^[40]. I følge data frå Ookla Speedtest, var den median nedlastingshastigheita for fast breibånd 75,9 Mbps per januar 2024, medan median nedlasting av mobildata var omlag 25,0 Mbps ^[41]. Fast bredbåndshastigheiter har auka ~26 % år-over-år (ein auke på ~15,5 Mbps i medianen) ettersom fiberoppgraderingane har forøka seg ^[42]. Mobile hastigheiter såg også ein sunn auke på 12,7 % frå tidlegare år ^[43]. Desse tala tyder på at Argentinas typiske internettoppleving heime er rimelig rask – egner seg for HD-strømming og videokonferansar – og mobilbandbreidde er tilstrekkeleg for dei fleste app-brukarane. Vidare, nasjonale aggregatar skjuler ei distribusjon: nesten 80 % av faste breibåndsforbindelsar fungerar no på 30 Mbps eller høgre hastigheiter ^[44] ^[45]. Faktisk fekk omtrent 62 % av hushaldninga 50+ Mbps teneste, inkludert over ein tredel som overskred 100 Mbps, takka vere fiber og DOCSIS-kabel i byar ^[46]. Likevel, ei minoritet forblir på tregare tilknytingar – omtrent 20 % av faste linjer var under 20 Mbps ved utgangen av 2023 ^[47], sannsynligvis i rurale område eller på gammal DSL. For mobil, er 5G venta å heve trådlause hastigheiter ytterlegare (tidlege testar viser at 5G-brukarar kan få 200+ Mbps under optimale forhold), men i 2024 såg den gjennomsnittlege mobilbrukaren på 4G titalls Mbps. Det er verdt å merke seg at Argentinas hastigheiter, medan dei forbetrast, ligg bak Chile (som leier regionen i faste breibåndshastigheiter) og nokre regionale gjennomsnitt ^[48]. Pågåande investeringar i fiber ryggrad, 5G utbygging, og nye submarine kablar (som Google sin Firmina kabel planlagt å lande i Argentina) har som mål å presse hastigheitar høgare og redusere latens i kommande år ^[49] ^[50].

Prisar og tilgjenge: Prising av internett i Argentina er eit komplisert problem, sterkt påverka av økonomisk volatilitet. Landets hyperinflasjon og valutadevaluering har ført til raskt aukande tenestekostnader og periodisk statleg innblanding. I 2020 erklærte den tidlegare regjeringa telekomtjenester som “grunnleggjande”, og frysa eller strengt regulerte breibånds- og mobilprisar (Dekret 690/2020) ^[51]. Denne politikken, som var meint å halde internett tilgjengeleg under pandemien, resulterte i prisgrense som hindra tilbydarane i å auke prisane meir enn i eitt siffer prosent / året – godt under inflasjonen – i fleire år. Sjølv om det tente forbrukarar i det korte løpet, er det også erodert ISP-inntektene i reelle tal og har avskrækt investeringar i nettverksutviding ^[52]. Ved 2022–2023, skyhøge inflasjon over 100 % årleg, fekk operatørane ei kamp med regulerte avgifter. For eksempel, var den gjennomsnittlege omsetninga per fast internettbrukar (ARPU) berre ARS 3,700 ved starten av 2024 grunna prisgrensene, men etter delvis liberalisering auka det til ARS 15,600 ved slutten av 2024 – omtrent ein fire ganger auke ^[53]. Denne auken ligg langt over sjølv Argentinas 118 % inflasjon i 2024, noko som tyder på tilbakeføring av prisar så snart kontrollane let seg auka ^[54]. Faktisk, i april 2024 snudde den nye administrasjonen den 2020-politikken: ENACOM heva grensen på internett, mobil, og TV-prisar (via nøddekret 302/2024), og tillot selskapa å setje “rettferdige og rimelege” prisar fritt ^[55] ^[56]. Som eit resultat kom signifikante prisaukingar på tenester i midten av 2024.

For forbrukarar har kombinasjonen av tidlegare underprising og noverande prisrettingar vore utfordrande. Ein studie fann at 67,5 % av argentinske hushaldningar hadde teke tiltak for å redusere telekomutgifter – som å nedgradere planar eller kansellere tenester – midt i den økonomiske krisa ^[57] ^[58]. Nokre låginntektsbrukarar som fekk gratis eller subsidierte mobile data under pandemien mistet desse fordelane i etterkant, noko som påverka bruken. I USD-term, kan Argentinas breibåndprisar vere vanskelege å fastsette grunna valuta svingingar; likevel, ved offisielle prisar kosta ein standard heimefiberplan på 100 Mbps om lag $20–$30 USD per månad i 2024, som er overkommeleg av globale standardar, men i lokale termer steg desse avgiftene skarpt og åt opp hushaldsbudsjetta. Den moglegheita vidare er at med prisinga no liberalisert og (forhåpentlegvis) stabilisert, kan operatørar ha meir incentiv (og inntekter) til å oppgradere nettverka, medan målretta subsidier kan fokusere på å knyte til seg dei som framleis finn tenesten utilgjengeleg. Det er verdt å merke seg at regjeringen held fram med å tilby ein grunnleggjande universaltjenesteplan (“Prestación Básica”) til rabattert pris for kvalifiserte låginntektsbrukarar for å dempe prisgapet.

Store ISPs og marknadsandelar

Telekommunikasjonsmarknaden i Argentina har ein miks av store multitenester-tilbydarar og fleire mindre leverandørar. Den er svært konkurransedyktig innen mobil og relativt fragmentert innan fast breibånd. Dei store internettleverandørane (ISPs) og deira marknadsposisjonar er som følgjer:

Telecom Argentina (Personal/Fibertel/Flow): Den største telekomoperatøren, Telecom Argentina, tilbyr fast breibånd, mobil og pay-TV. Den mergea med Cablevisión (Grupo Claríns kabelbredbåndsenhet) i 2018 og skapte ein konvergerande gigant ^[59]. Ved slutten av 2024, hadde Telecom omtrent 4,0 millionar faste breibåndsabonnentar ^[60] – omtrent ein tredjedel av den nasjonale totalen. Dette inkluderer kundar under Fibertel/Flow merket (kabel og fiber). På mobil sida hadde Telecom sin Personal merke ~21,6 millionar mobilliner i 2024 ^[61], og er den nest største mobile operatøren. Personal har omtrent 33 % av mobilabonnemanga ^[62]. Telecom sitt breie portefølje (fast stemme, breibånd, mobil, TV) og omfattande infrastruktur gir dei ei dominerande rolle, sjølv om inntektene deira har blitt pressa av den økonomiske klimaet ^[63]. Selskapet har investert aggressivt i fiberoppgraderingar og har til og med lansert ein av Argentinas første 5G Standalone kjerner i forkant av 5G-utviding.
Telefónica de Argentina (Movistar): Telefónica sin Movistar er en annan viktig aktør, historisk sett den innflytelsesrike faste operatøren i Buenos Aires-regionen og ein nasjonal mobiltilbydar. Movistar er Argentinas tredje største mobiloperatør med omtrent 27–28 % marknadsandel (16+ millionar mobilabonnentar) ^[64] ^[65]. Innen fast breibånd har Movistar vore mindre sidan det faste nettverket deira var regionalt avgrensa og DSL-basert. Dei har rulla ut FTTH i byar som Buenos Aires, men fast bredbåndsbasis er berre rundt 1,3 millionar abonnentar (omtrent 11–12 % marknadsandel) ^[66]. Telefónica har rapportert å søke å trekke seg frå Argentina (som del av ei Latin-Amerika restrukturering), og i tidleg 2024 blei det inngått ein avtale om å selge den lokale operasjonen til Telecom Argentina; men regjeringen stoppet dette fusjonen på grunn av konkurransebekymringar ^[67]. Dermed fortsetter Movistar å operere uavhengig for nå. Det er verdt å merke seg at Movistar er blitt anerkjent for å leie faste bredbåndshastigheiter – ein 2023 nPerf-rapport vurderte Movistars fiberteneste som den raskaste i gjennomsnittlig nedlasting (137 Mbps) og opplasting (127 Mbps) blant argentinske ISPs ^[68].
Claro Argentina (América Móvil): Claro, eigd av Mexico sitt América Móvil, er den mobile markedslederen med rundt 40 % av mobilabonnentane i Argentina ^[69]. Dei hadde ~24–25 millionar mobiltilknytingar ved 2023. Klars styrke ligg i mobil (stemmer og data); i motsetning til Telecom og Telefónica, har dei historisk sett ikkje hatt ein stor fastlinjetilstad på grunn av reguleringar som tidlegare forbød mobil-only aktørar frå å tilby breibånd. Først i dei seint åra har Claro begynt å rulle ut fiber i utvalte byar og tilby fast trådløs tilgang. Talbrot på faste breibåndsabonnentar er framleis relativt små (et par hundre tusen på det meste). Claro nyttar no sin mobile infrastruktur, og etter auksjonen av frekvensar i 2023 samarbeider dei med Nokia for å rulle ut 5G-dekning i store byar ^[70]. I den faste arenaen er Claro noko av ein utfordrar – dei forfylgjer ein “aggressiv kommersiell strategi” for å vinne breibåndskundar, inkludert pakking og konkurransedyktige prisar ^[71]. Likevel, per 2025, er Claro sin innverknad i fast internett beskjeden, og nPerf rangerte breibåndsprestasjonen deira som den lavaste blant store ISPs (med høgare latens og ustabile hastigheitar) ^[72].
Telecentro: Telecentro er ein framtredande regional kabel- og fiber ISP fokusert på det større Buenos Aires-området. Det er eit privat eid selskap som har fått ein betydelig marknadsandel i hovudstadsområdet ved å tilby høghastig trippelspel (det var blant dei første til å tilby 1 Gbps teneste i Argentina). Telecentro har eit estimert 1.5 millionar breibåndsforbindelsar per 2024 ^[73], og gir dei omtrent 12–13 % av den nasjonale faste breibåndsmarknaden. Dette gjer Telecentro til den tredje største faste ISP-en etter Telecom og Telefónica. Det 10,000 km lange fibernettverket deira er for tida konsentrert i Buenos Aires by/provins og nokre nærliggjande provinsar ^[74]. Telecentro tilbyr ikkje mobiltjeneste (selv om dei tidlegare hadde spektrum, bygde dei aldri eit 4G-nett og har i staden nå inngått samarbeid med Starlink for å nå område utanfor deira fotavtrykk) ^[75] ^[76]. Kjent for konkurransedyktige prisar og ubegrensa dataplanar, presser Telecentro ofte innkjøpare i urbane marked til å forbedre tenesta. I følge nPerf rangerer Telecentros breibånd høgt på latens (21 ms) og har hastigheiter samanliknbare med Movistar (omtrent 139 Mbps ned) ^[77].
Andre ISPs og kooperativ: Utanfor dei store aktørane, har Argentina ein langæren av mindre ISPs. Faktisk utgjer “andre” samla omtrent 40 % eller meir av faste breibåndsabonnement. Dette inkluderer hundrevis av lokale kooperativ og bybaserte ISPs som historisk har levert telefon eller kabel-TV i områder som ikkje har blitt godt tenkt på av dei store. Mange har oppgradert til fiber og er ein del av CABASE-assosiasjonen. For eksempel, har provinsielle selskap som Supercanal (i Cuyo og innlandet) eller samfunnskooperativ rundt omkring eigde sine kundar. Det statseigde ARSAT sel ikkje detaljinternett, men gjer det mogleg for mange av desse små ISPs ved å tilby ryggradsforbindelse (via det føderale fibernettverket og satellitt). Dette fragmenterte markedet betyr at medan dei 3-4 største tilbydarane dekker storbyane, fyller eit mylder av mindre aktørar gap, spesielt i småbyar og rurale samfunn. Denne konkurransedyktige mangfaldet har fordeler – det driv innovasjon og kan redusere prisar lokalt – men det fører også til ujamn tenestekvalitet og skala. Det pågår tiltak for å integrere desse nettverka gjennom IXPs og det nasjonale fiberryggradsnettverket slik at sjølv den minste ISP-en kan levere anstendige hastigheitar.

I sammendrag, er Argentinas ISP-marked prega av tre telekom-giganter (Telecom, Telefónica, Claro) som dominerer mobil og store delar av fast, ein sterk regional aktør (Telecentro) i hovudstaden, og eit motstandsdyktig økosystem av mindre tilbydarar andre stader. Marknadsdelene er i endring i takt med at fusjonar forsøkes og nye aktørar (inkludert potensielt kabelselskap som entrer mobil osv.) kjem til. Det konkurransedyktige miljøet, spesielt etter prisregulering, forblir hardt, men forbrukarvennleg, med tilbydarar som konkurrerer om hastigheitsopphj提升和捆绑以吸引订阅者 ^[78].

Statsinitiativer og prosjekt for å forbedre tilknyting

Den argentinske regjeringa har, ofte i samarbeid med privat sektor, vært aktivt involvert i å utvide og oppgradere landets tilknytingsinfrastruktur. Viktige tiltak og politiske grep inkluderer:

Plan Conectar (Nasjonal tilknytingsplan): Lansert i september 2020, Plan Conectar er eit omfattande program for å auke breibåndsdekning over Argentina ^[79]. Det inneber betydelig offentleg investering i infrastruktur, spesielt i underbetjente område. Eit hovedpunkt i Plan Conectar er utvidinga av Red Federal de Fibra Óptica (REFEFO) – det føderale fiberoptiske ryggradsnettet. I løpet av dei siste åra har ARSAT (det statseigde telekomgrossist)s forlengte dette fibernettverket for å nå meir avsidesliggjande lokalsamfunn. Per august 2023 hadde REFEFO 32,804 km med fiber «opplyst» (teneste for bruk), som knytter 1,129 byar og gir internett tilgang til om lag 17,9 millionar menneske som er innanfor rekkevidde av desse nettverksnodane ^[80]. Ved slutten av 2023 var planen å utvide til 38,800 km av ryggradsfiber og knyte 22+ millionar menneske ^[81]. Dette inneber bygging av nye fiberruter (4,400 km under Plan Conectar) og oppgradering av utstyr for å auke kapasiteten ti gongar på eldre linjer ^[82]. Ryggraden gjer det mogleg for lokale ISPs og mobile operatørar å føre trafikk til lågare kostnad, og dermed tilby høghastig teneste til provinsar som La Rioja, Misiones eller Tierra del Fuego. Samtidig med fiber, kalla Plan Conectar også for å utvide det nasjonale satellittsystemet (ARSAT sine satellittar) for å forbedre rurale tilknytingar ^[83]. Mens Argentinass tredje kommunikasjons-satellitt (ARSAT-3) har stått overfor forsinkelsar, er hensikten å forsterke satellittdekning for avsides regionar og nablanda.
Universelt teneste og samfunnstilgang: Regjeringen administrerer ein universitetsfond (finansiert av ein liten avgift på telekominntekter) som har blitt brukt til å co-finansiere tilknytingsprosjekt. I januar 2023 kunngjorde ENACOM eit program for å gi internett til rurale skular og helsesenter, og tildelte ARS 1 milliard (om lag USD $6 millionar på den tiden) for å knyte offentlege institusjonar i rurale område ^[84]. Dette er en del av målet “Internett for alle”. Andre tiltak inkluderer installasjon av samfunns-Wi-Fi-punkt i låginntektsområde, distribusjon av 4G-rutere, og vidareføring av “Plan Ceibal”-lignande tiltak (inspirert av Uruguay) for å integrere tilknyting i utdanning. Under pandemien påla regjeringen også telekomselskapa å tilby ein grunnleggjande 2 Mbps breibåndsplan til svært låg pris for dei som hadde sosiale fordelar, for å unngå frakoblingar – ein politikk som har utvikla seg til eit permanent tilgjengeleg nivå.
Reguleringsendringar og investeringsklima: Politikklandskapet endra seg i slutten av 2023 med ei ny administrasjon. I april 2024 oppheva regjeringen det 2020-nødsdekreteret (690/20) som hadde erklært telekomtjenester som offentleg nytte ^[85]. Ved å fjerne strenge prisreguleringar og statleg mikrostyring av tariffar, har Milei-administrasjonen hatt som mål å oppmoda privat investering gjennom marknadsinsentiv ^[86] ^[87]. Regulatoren ENACOM blei også reforma, med nytt leiarskap som indikerer ei meir forretningsvennleg haldning – og legg vekt på ein “forutsigbar reguleringsramme” for å fremje den digitale økonomien ^[88]. Ein umiddelbar konsekvens var fornyede samtalar om nettverksinvesteringar: til dømes, kort tid etter at prisgrensene blei heva, kunngjorde Telecom Argentina at dei ville akselerere utlegginga av 5G og fiber-til-heime-forlengingar, og Telecentro avduka ein $400 million nettverksoppgraderingsplan ^[89]. Regjeringen har også vist vilje til å blokkerer fusjonar på antitrust grunnlag (som sett med den stoppede Telecom-Telefónica avtalen) ^[90], og signalisere at medan dei avregulerar, ønskjer dei å oppretthalde konkurransen.
Offentleg-private partnerskap (PPP): Argentina har utnytta PPP-er innom telekom, spesielt for rurale tilknytingar. Eitt eksempel er ARSAT sine siste mila-prosjekt: ARSAT tilhandlet bakkupp til ein by, og samarbeider deretter med lokale kooperativ eller selskap for å knyte hus. Eit anna eksempel er sett i Patagonia, der Telespazio (eit italiensk firma) og statleg agentur Altec samarbeida for å bruke Starlink til å koble skular og offentlege kontor i avsides områder av Patagonia i slutten av 2024 ^[91]. I staden for at regjeringen sjølv kjøper brukarterminalar, fungerer denne tilnærminga gjennom ein privat leverandør under statleg tilrettelegging. Tilsvarande har provinsielle regjeringar arbeidd med operatørar for å utvide 4G-dekninga langs vegar og landsbyar (ofta subsidert bygging av tårn). Internasjonalt samarbeid er også merkbart: den IDB (Inter-American Development Bank) ga lån til tilknytingsprosjekt, og for sjøbunnet kabelfronten har Argentina samarbeidd med Google og GlobeNet om nye fiberruter (f.eks. den Malbec kabel til Brasil som vart operative i 2021 ^[92], og den kommende Firmina sjøbunnekabelen som knyt Argentina direkte til USA, som forventes å gå live rundt 2023–2024 ^[93]). Desse prosjekta forbedrar motstandsdyktigheita og kapasiteten til Argentinas internett, senker latens og kostnadene for internasjonalt bandbreidde – noko som til syvende og sist er til fordel for forbrukarane.
“Internett som ein rett” lovgiving: Inspirert av globale trender, nabolandet Chile og andre, vurderte Argentina å gjere internett tilgang til ein lovleg beskytta rett. Sjølv om Argentina ikkje eksplisitt har vedtatt ei slik lov (Chile gjorde det i 2024), var ånden til stades i 2020-dekretet. No, i staden for ei nytte-regulering, debatterer lovgivarar rammer for å garantere minimumstenestestandardar. Konsensus på tvers av det politiske spekteret er at å brotne den digitale kløfta er avgjerande for økonomisk utvikling. Dermed, sjølv med ideologiske skifter, forblir tilknyting eit politisk prioritert område. Landets digitale agenda 2024 og andre strategiske dokument poengterer mål for å nå nesten universell breibåndsdekning, bryte ut 5G omfattande, og fremje digitale ferdigheitar og tenester.