100 AI-titanar som formar framtida: Den globale AI-maktlista 2025

Kunstig intelligens er i ferd med å endre industriar og omdefinere dei teknologiske grensene over heile verda. Denne rapporten rangerer dei 100 mest innflytelsesrike AI-selskapa globalt – frå industrigigantar til nyskapande oppstartsbedrifter – basert på innovasjon, marknadspåverknad, global rekkevidde og teknologisk leiarskap. Desse selskapa spenner over ulike AI-felt som generativ AI, autonome køyretøy, robotikk, bedrifts-AI, datasyn, AI-maskinvare, helse-AI, finansteknologi, cybersikkerheit og meir. Kvar oppføring under inneheld ein kort skildring (oppdrag, kjernekunnskap, sektorar), bemerkelsesverdige produkt eller innovasjonar, stiftelsesår, opphavsland og lenkje til den offisielle nettsida.

Metodikken vår vurderer både kvalitative og kvantitative faktorar, inkludert banebrytande innovasjonar, bidrag til økosystemet, finansiering/verdi, og partnarskap. Lista viser korleis organisasjonar over heile verda flyttar grensene for AI – frå Silicon Valley og Beijing til London og vidare. Dykk inn og oppdag nøkkelaktørane som driv den globale AI-revolusjonen.

Innhaldsliste

• Topp 10 AI-gigantar i verda
• Plass 11–30: Globale AI-storleikar
• Plass 31–50: Innovatørar & spesialiserte leiarar
• Plass 51–70: Bransjespesifikke AI-pionerar
• Plass 71–100: Framveksande aktørar & nisjeekspertar på AI

Topp 10 AI-gigantar i verda

Desse ti selskapa er tungvekterane i AI-verda, med enorme ressursar og talent som driv AI framover i stor skala. Dei leier innan skymiljø, grunnleggjande AI-forsking og produkt som berører milliardar av brukarar.

1. Alphabet (Google) – USA (grunnlagt 1998). Morselskapet til Google og Google DeepMind, Alphabet er ein pioner innan AI-forsking og -applikasjonar. Googles AI-kompetanse gjennomsyrer søkealgoritmar, skytenester og forbrukarprodukt som blir brukt over heile verda. Google DeepMind (tidlegare DeepMind Technologies) har stått for historiske milepålar som AlphaGo sin siger i Go og leier forsking innan djup læring og kunstig generell intelligens. Merkverdige innovasjonar inkluderer TensorFlow-rammeverket og Gemini-økosystemet for generativ AI. Googles hundrevis av AI-drevne tenester (frå Google Assistant til anbefalingar på YouTube) viser deira oppdrag om å “organisere verdas informasjon” med AI.
2. Microsoft – USA (grunnlagt 1975). Ein global leiar innan bedrifts-AI og skydatatjenester, Microsoft investerer tungt i AI-forsking og -infrastruktur eweek.com. Selskapet har integrert AI i produkta sine (t.d. Azure AI-tenester, Office 365 Copilot) og inngått eit banebrytande partnarskap med OpenAI (investerer milliardar) for å bringe GPT-baserte verktøy til massane eweek.com. Microsoft sin Azure-sky hostar mange AI-løysingar og til og med superdatamaskiner for storskala modelltrening eweek.com. Med alt frå kognitive API-ar til Azure OpenAI Service, jobbar Microsoft for å “demokratisere AI” for utviklarar og bedrifter, og har som mål å bli den leiande AI-plattformleverandøren eweek.com.
3. OpenAI – USA (grunnlagt 2015). Ein banebrytande AI-forskinglab som har blitt selskap, OpenAI starta generativ AI-bølga med si GPT-serie av store språkmodellar og den enormt populære ChatGPT-assistenten. OpenAI si oppgåve er å lage “trygg og gagnleg” kunstig generell intelligens. Merkverdige innovasjonar inkluderer GPT-4, bilete-genereringsmodellen DALL·E 2 og Whisper for tale-til-tekst. Med hovudkvarter i San Francisco, vart OpenAI si lansering av ChatGPT seint i 2022 ein katalysator for interessa for generativ AI i almenheita. Selskapet held fram med å presse grensene for AI-skapasitet medan dei jobbar med AI-sikkerheit.
4. NVIDIA – USA (grunnlagt 1993). NVIDIA er den ubestridde leiaren innan AI-maskinvare, og leverar GPU-ar og system som driv moderne AI-arbeidsmengder. Dei høgtytande grafikkprosessorane er essensielle for trening og utrulling av djupe nevrale nettverk, og gjer NVIDIA til “motoren” bak dei fleste spiss AI-modellar. I tillegg til maskinvare tilbyr NVIDIA ein komplett programvarestakk (CUDA-bibliotek, AI-rammeverk) og har utvikla plattformer for robotikk (Jetson), autonom køyring (NVIDIA Drive) og meir. Gjennom samarbeid med skyleverandørar og investering i oppstartar, har NVIDIA bygd eit AI-økosystem rundt teknologien sin. Selskapet sin påverknad er så stor at “alle vegar fører til NVIDIA” for avansert AI-reknehastigheit.
5. Meta Platforms – USA (grunnlagt 2004). Morselskapet til Facebook, Instagram og WhatsApp, Meta nyttar AI i enorm skala i sosiale medium og metaverset. Meta sitt AI-forskingsteam (FAIR) har produsert toppmoderne modellar innan datasyn og NLP, og Meta lanserte LLaMA-serien av opne, store språkmodellar i 2023. AI-algoritmane deira driv innhaldsanbefalingar for milliardar av brukarar. Meta integrerer no generativ AI i appane sine – t.d. AI-assistentar i Messenger, biletegenerering på Instagram – for å skape meir personlege og oppslukande opplevingar. Med enorme datasett og reknestyrke er Meta ein sentral aktør som pressar AI inn i forbrukarapplikasjonar (trass ei noko seinare oppstart i generativ AI enn enkelte konkurrentar).
6. Amazon – USA (grunnlagt 1994). Den globale leiaren innan netthandel og skya har blitt ein verdleiande aktør på AI-drevne skya-tenester og forbrukar-AI. På forbrukarsida har Amazon sin Alexa-stemmeassistent vore banebrytande for AI i smarthuset, mens anbefalingsalgoritmene deira personifiserer handleopplevinga for millionar. På sky-sida tilbyr AWS eit omfattande utval av AI-tjenester, frå ferdigbygde bilde- og språk-API-ar til Amazon Bedrock-plattformen for grunnmodellar. Amazon sin eigen modellfamilie (kalla Nova) ligg bak tenester som Alexa og nye AI-funksjonar. Nylege innovasjonar inkluderer agentbasert AI for nettlesing og stemme-til-stemme omsetjing. Gjennom integrasjon av avansert AI på tvers av detaljhandel, logistikk og AWS, sørger Amazon for at AI er tett vevd inn i forretningsdrifta si.
7. Google DeepMind – Storbritannia (grunnlagt 2010, oppkjøpt av Google i 2014). Tidlegare DeepMind Technologies, dette London-baserte forskingslaboratoriet (no ein del av Alphabet) er kjend for banebrytande AI-forsking. DeepMind si oppgåve er å utvikle “generelle læringsalgoritmar”. Laboratoriet vart verdskjent for AlphaGo, det første programmet til å slå ein verdsmeister i Go, ein stor AI-milepæl. Sidan har DeepMind revolusjonert biokjemi ved å løyse proteinstrukturar med AlphaFold, som har forutsagt strukturen til 200 millionar protein. Andre innovasjonar inkluderer AlphaZero (vann i sjakk og shogi gjennom sjølvlæring) og framsteg innan djup forsterkingslæring for spel og optimalisering. Med forskingslaboratorium på fleire kontinent og integrasjon i Google sine produkt, er DeepMind ei forskingstung AI-drivkraft for både teori og praktisk bruk av AI.
8. Tesla, Inc. – USA (grunnlagt 2003). Tesla er ikkje berre ein elbilprodusent – dei er òg leiande på AI for autonome system. Selskapet nyttar AI og datasyn for å utvikle Autopilot og Full Self-Driving (FSD) Beta-system, som samlar inn millionar av kilometer reelle data for kontinuerleg læring. Tesla designar eigne AI-brikker (FSD-datamaskina og den kommande Dojo-superdatamaskina) for å trene og køyre nevrale nettverk for sjølvkøyring. Dei nyttar også AI i dei menneskeliknande Optimus-robotane og i produksjonsautomatisering. Med ein visjon om å setje ut robottaxiar og autonome robotar i stor skala, gjer Teslas heilskaplege tilnærming dei til eit av dei mest ambisiøse AI-selskapa i bilsektoren. (Morsom fakta: Tesla vart grunnlagt i California i 2003 som eit bilselskap “som òg er eit teknologiselskap”, der teknologi (som AI) er kjernen i identiteten deira.)
9. Apple – USA (grunnlagt 1976). Verdens største teknologiselskap bringer AI til fingertuppane på milliardar gjennom maskinvare- og programvareøkosystemet sitt. Apple sin AI-kraft ligg i intelligens på eininga – frå Neural Engine-brikkene i iPhone som gir rask ansiktsgjenkjenning og bildehandsaming, til personvernsikra AI-funksjonar som personleg Siri-assistent og autokorrigering. Apple har innovert innan datasyn (t.d. FaceID, avansert kamerateknologi i iPhone) og AR (bruker AI for romleg forståing). Sjølv om Apple er noko hemmeleg rundt forskinga si, arbeider dei etter rapportane med store språkmodellar og generativ AI for å styrke Siri og utviklarverktøy. Med spesialtilpassa prosessorar (som M-serien) optimalisert for maskinlæring, sørger Apple for at AI er saumlaust integrert i brukaropplevinga. Den enorme einingsbasen og vektlegging på brukarsentrert AI gjer Apple globalt innverknadsrik, sjølv med ein rolegare AI-profil utad enn enkelte andre.
10. Baidu – Kina (grunnlagt 2000). Ofte kalla “Kinas Google”, har Baidu utvikla seg frå søkemotor til ein mangfaldig AI- og teknologileiar eweek.com. Baidu sin AI-portefølje er brei: dei driftar Baidu Brain-plattformen (med kompetanse i datasyn, NLP og djup læring), utviklar AI-brikker (Kunlun-akseleratorar), tilbyr skybaserte AI-løysingar og baner veg for autonom køyring (Apollo-prosjektet). Baidu starta å investere tungt i AI-forsking rundt 2010 og har no eit komplett AI-økosystem eweek.com. Blant dei mest kjende innovasjonane er ERNIE Bot, ein kinesisk generativ AI-chatbot lansert for å konkurrere med ChatGPT eweek.com, og gjennombrot innan stemmeteknologi (Deep Speech) og kvantedatamaskinforsking integrert med AI-arbeidet eweek.com. Med hovudkvarter i Beijing er Baidu flagget for AI-industrien i Kina, med forskingslaboratorium verda rundt og ei leiande rolle i nasjonale AI-initiativ.

Plass 11–30: Globale AI-storleikar

Denne gruppa består av store teknologikonglomerat og raskt veksande innovatørar frå heile verda. Dei har stor innverknad i AI-økosystemet, anten gjennom populære forbrukarplattformer, storskalaløysingar for næringslivet eller kritisk AI-infrastruktur.

11. ByteDance – Kina (grunnlagt 2012). ByteDance – selskapet bak TikTok og Douyin – har raskt blitt ein av dei leiande AI-aktørane i verda ved å bruke AI til å endre måten me konsumerer innhald på. Suksessen kjem frå svært avanserte anbefalingsalgoritmar som personleg tilpassar videostraumar med imponerande treffsikkerheit, noko som driv TikTok si globale popularitet. ByteDance sitt første produkt Toutiao brukte AI for å kuratere nyheiter, og seinare demonstrerte kortvideoproffane Douyin/TikTok den avhengigheitsskapande krafta til AI-styrt innhald. Selskapet har eit eige AI-lab og har utvikla kapasitetar innan datamaskinsyn, NLP og djup læring i stor skala for å støtte medieplattformer sine. Med TikTok sine milliardbrukarar og avleggarar som den AI-drevne musikkappen Resso, viser ByteDance korleis AI kan skapa engasjerande brukaropplevingar og løfta ein oppstartsbedrift til eit fleire milliardar dollar stort teknologiselskap.
12. IBM – USA (grunnlagt 1911). Ein historisk teknologipioner, IBM har omstilt seg som ein leiar innan bedriftsløysingar for AI og forsking. IBM sin Watson AI blei kjent då den vann Jeopardy! i 2011 og tilbyr i dag bransjeretta AI-produkt (frå Watson Assistant-chatbottar til Watson Health). IBM sin omfattande AI-portefølje inkluderer Watsonx, ein ny plattform for grunnmodellar og AI-arbeidslastar. Selskapet, med hovudkontor i New York, utmerkar seg på område som hybrid skylagrings-AI, automatiserte AI-drevne IT-operasjonar og AI-styrt forretningsrådgjeving. IBM har investert tungt i F&U (og er jamleg på topplista for amerikanske patent) og har akademiske samarbeid (t.d. MIT-IBM AI Lab) for å auke fart på AI. Med ekspertise i samtale-AI, maskinlæring og AI-etikk hjelper IBM mange Fortune 500-selskap å ta i bruk AI i stor skala, og er såleis ein påliteleg aktør i AI-økosystemet for næringslivet.
13. Tencent – Kina (grunnlagt 1998). Tencent er ein internettgigant frå Shenzhen som opererer innan alt frå sosiale medium (WeChat), spel, fintech, skytjenester og underhaldning – alt drifta av AI. Tencent sitt AI Lab og YouTu Lab (forsking på bilete) utviklar teknologi som forbetrar produkta deira: frå ansiktsgjenkjenning i WeChat Pay til AI-basert innhaldsmoderering på speleplattformene. WeChat sine smarte tenester (som oversetting, ansiktsfiltrar) og Tencent sine anbefalingsmotorar for nyheiter, video og musikk bruker avanserte AI-algoritmar til å nå hundretals millionar brukarar. Tencent er òg ein stor investor i AI-oppstartsbedrifter globalt (med eigardelar i Tesla, OpenAI og mange kinesiske AI-selskap). Med initiativ innan autonom køyring, medisinsk AI og AI-tenester i skyen opptrer Tencent som ein nøkkelaktør innan AI-plattformar i Kina. Den store brukarbasen og den enorme datakrafta gir ein solid basis for vidare AI-innovasjon for forbrukar- og bedriftsmarknaden.
14. Alibaba Group – Kina (grunnlagt 1999). Alibaba er kjent for e-handel, men er òg leiande innan skytjenester og AI i Asia-Stillehavsområdet. Alibaba Cloud (Aliyun) er Kinas største skyleverandør og tilbyr ei rekkje AI-tenester og big data-analyseverktøy. Alibaba sitt DAMO Academy utfører banebrytande AI-forsking (frå AI-brikker til språkbehandling). AI-en deira viser seg i netthandel (produktanbefalingar, smarte logistikktenester), City Brain for bytrafikkstyring og Alipay sin svindeldeteksjon. Alibaba har utvikla sin eigen store språkmodell (Tongyi Qianwen) og ein AI-chatbotassistent. Trass i reguleringsutfordringar dei siste åra, blir Cloud Intelligence-divisjonen sett på som ein hovuddrivar for AI-utvikling i Kina. Alibaba sitt mål om å gjere det enkelt å driva forretningar kvar som helst er fundert på AI som effektiviserer alt frå forsyningskjede til kundereisa.
15. Huawei – Kina (grunnlagt 1987). Huawei er ein global telecom- og elektronikkgigant som i aukande grad har satsa på AI-brikker og infrastruktur som ein del av strategien sin. Selskapet frå Shenzhen designar AI-aktiverte smarttelefonar og IoT-einingar, og utviklar kraftige AI-prosessorar som Ascend-serien for datasenter og Kirin AI-brikker for mobil. Huawei si skyplattform leverer AI-tenester, og dei har investert i å bygge AI-løysingar for nettverksoptimalisering og smarte byar. Eittersom sanksjonane hardna, dobla Huawei innsatsen innan AI-forsking – frå å utvikle alternativ til utanlandske brikker til å undersøka AI for avansert databehandling. Dei har også lansert MindSpore, eit open source-rammeverk for djup læring. Huawei sin skala innan nettverk og satsing på AI-økosystem (inkludert universitets- og industrisamarbeid) gjer det til ein viktig AI-aktør, særleg for å fremje AI i framveksande marknader.
16. Intel – USA (grunnlagt 1968). Intel, verdas største PC-brikkeprodusent, har nylig satsa sterkt på AI-maskinvare og programvare. For å utfylle CPU-ane sine har dei kjøpt opp fleire AI-oppstartsbedrifter (som Habana Labs for AI-akseleratorar og Movidius for biletbehandling) og lansert produkt som Habana Gaudi-trenarbrikkene og Intel Xeon-prosessorar med innebygd AI. Intel sin oneAPI AI analytics toolkit gir optimaliserte bibliotek for maskinlæring. Selskapet forskar òg på nevromorfiske brikker (Loihi) for hjerne-inspirert databehandling. Trass i tøff konkurranse på AI-brikker ligg Intel frampå fordi produkta finst i datasenter globalt. Brikkene støttar mange AI-arbeidslastar, og Intel sin programvare (OpenVINO toolkit) hjelper med AI ved endepunkt. Med ny toppsjef Pat Gelsinger, som prioriterer AI og foundry, ønskjer Intel å ta tilbake hegemoniet som leverandør av AI-infrastruktur.
17. Anthropic – USA (grunnlagt 2021). Anthropic er ei høgt profilert AI-oppstartsbedrift grunnlagt av eks-OpenAI-forskarar, med mål om å byggje pålitelege, styrbare AI-system. Støtta av store investeringar (frå Google m.fl.), utvikla Anthropic den store språkmodellen Claude som eit alternativ til GPT-4, med fokus på tryggleik og etikk. Claude kan generere tekst, kode og dialog med vekt på å vere hjelpsam og harmlaus. Anthropics forsking på «konstitusjonell AI» (prinsipp for å styre modellåtferd) har påverka bransjepraksis. Trass i at dei er yngre enn OpenAI, har Anthropic gjort seg bemerka i storkappløpet mellom språkmodellar. Selskapet sitt oppdrag er å skape “gunstige AI-system folk kan stole på”, og er ein talefør aktør for ansvarleg AI-styring. Når etterspurnaden etter generativ AI aukar, skil Anthropic seg ut med tryggleiksorientert innovasjon og utvidar modellars evner i kappløpet mot AI-toppen.
18. Palantir Technologies – USA (grunnlagt 2003). Palantir er leiande innan dataanalyse som no har satsa tungt på AI, og tilbyr plattformer som hjelper styresmakter og verksemder å forstå stordata. Palantir sin programvare (Foundry for kommersielle kundar og Gotham for forsvar) bruker AI/ML til å finne mønster i alt frå finansdata til etterretning. Nyleg lanserte Palantir ein AI-plattform (AIP) som integrerer store språkmodellar i private nettverk, slik at organisasjonar kan bruke AI på sensitive data. Palantir er kjent for samarbeid med forsvar og sikkerheit, og leverer AI-styrt beslutningsstøtte (t.d. for forsyningskjedeoptimalisering, svindeldeteksjon, feltetterretning). Selskapets sjef har beskrive produkta som eit «autonomt AI-styresystem» for næringslivet. Med erfaring frå kritiske bruksområde og veksande kommersiell portefølje, har Palantir blitt ein av dei mest innflytelsesrike leverandørane av operasjonelle AI-løysingar innan forsvar, helse, finans m.m.
19. Salesforce – USA (grunnlagt 1999). Verdas leiande CRM-programvareleverandør, Salesforce, har implementert AI djupt i plattforma si for å skapa “AI-first”-kundeverktøy. Salesforce Einstein AI gir prediksjonar og tilrådingar inni Salesforce-appane (for sal, marknadsføring, kundestøtte), t.d. for å vurdere potensielle kundar eller automatisk sende vidare henvendingar. I 2023 lanserte Salesforce Einstein GPT, som kombinerer OpenAI sine modellar med eigne for å generere innhald (t.d. automatiske salgs-epostar eller kundechat) i CRM-en. Salesforce har òg investert i generativ AI og sett av $500M til innovasjon. Dei vektlegg AI som er lett tilgjengeleg for forretningsbrukarar. Med tilliten til bedriftskundar globalt driv Salesforce storstilt innføring av AI i arbeidsprosessar og gjer at bank, detaljhandel m.fl. bruker AI-funksjonane for betre kundekontakt og beslutningar. Dermed blir Salesforce ein mektig katalysator for bedrifts-AI.
20. Qualcomm – USA (grunnlagt 1985). Qualcomm er ein leiande halvleiarprodusent som står bak AI ved endepunktet, særleg på mobil og IoT. Snapdragon-prosessorane deira har eigne AI-motorar (Hexagon DSP og AI-kjernar) som gjer det mogleg med maskinlæring direkte på mobilen – med støtte for avanserte kamerafunksjonar, stemmeassistentar og AR i milliardar av enheter. Qualcomm sine AI-brikker finst òg i AR/VR-briller, bilar, dronar og trådlaust IoT-utstyr. Qualcomm sin AI-forsking har gitt effektiv nevrale nettverk og gjort AI-rammeverk (t.d. TensorFlow Lite) lågstraumsoptimalisert. Visjonen deira er “AI overalt” ved å mogleggjere kraftig AI-lagring utan skyen, som er viktig for personvern, forsinkelse og tilkopling. Med 5G+AI spelar Qualcomm ei avgjerande rolle for endepunkt-AI, og sørgjer for at alt frå smarte kamera til bilar kan behandle data intelligent i sanntid.
21. AMD – USA (grunnlagt 1969). Advanced Micro Devices (AMD) har blitt ein utfordrar i marknaden for AI-maskinvare. Tidlegare kjent for CPU-ar og GPU-ar, har oppkjøpet av Xilinx (leiande på FPGA) og MI-serien med GPU-akseleratorar plassert selskapet som ein rival til NVIDIA i datasenter-AI. AMD sine GPU-er blir brukt til AI-trening (t.d. av skyleverandørar), og CPU-ar deira driv mange serverar med AI-belastning. Dei utviklar òg AI-optimaliserte brikker, og Xilinx sine FPGA-ar blir brukt til tilpassa AI-inferens for spesialiserte oppgåver. AMD si styrke ligg i høgtytings databehandling – t.d. leverer dei CPU og nokre GPU-ar til superdatamaskinar for AI-trening. Gjennom meir opne programvarestakkar (ROCm) og konkurransedyktige prisar tilbyr AMD ein alternativ AI-plattform. Når etterspurnaden etter AI-silikon eksploderer, gjer AMD si satsing på heterogen datakraft (CPU+GPU+FPGA) dei til ein sentral aktør bak AI-innovasjonen globalt.
22. Databricks – USA (grunnlagt 2013). Databricks er ei unikorn-oppstartsbedrift som leier innan stordataanalyse og maskinlæringsplattformer. Starta av bakmennene bak Apache Spark, tilbyr Databricks ein samla dataplassform som forenklar bygging av datapipelines og AI-modellar på kjempestore datasett. Lakehouse-arkitekturen kombinerer datavarehus og data lake, slik at ein kan utføre alt frå datavalidering til modellutrulling på éin stad. Databricks har vore leiande i MLops – å operationalisere AI i verksemder – og har integrert open source MLFlow for forsøkssporing og kjøpt MosaicML for effektiv AI-modelltrening. Dei tilbyr rimeleg storskalatrening av modellar til kundar. Med verdsetting over $30 mrd har Databricks tusenvis av kundar til oppgåver som svindeldeteksjon, anbefalingssystem og genomikk. Ved å knytte dataingeniørfag og datasyn, fremskundar Databricks vegen frå rådata til AI-drevne innsikter i verdas største selskap.
23. Hugging Face – USA/Frankrike (grunnlagt 2016). Hugging Face har blitt den viktigaste plattforma for open source-AI. Det starta som ein chatbot-app, men blei berømt for Transformers-biblioteket, som demokratiserte tilgang til nye NLP-modellar. I dag tilbyr Hugging Face ein plattform med 100 000+ maskinlæringsmodellar og datasett der forskarar og utviklarar deler modellar for språk, bilete, lyd m.m. Nettstaden blir ofte kalla «GitHub for maskinlæring». Hugging Face sitt mål er å “open source-algoritmen” og gjere AI tilgjengeleg og reproduserbar. Bidrag inkluderer velkjende modellar som BERT, GPT-2/3 (kopiar), Stable Diffusion og verktøy som Gradio for AI-demoar. Dei samarbeider med industrigigantar (AWS, Microsoft, Google) og gjer openmodellar lett å integrere i skytenester. Gjennom fellesskap og deling har Hugging Face akselerert AI-innovasjonen kraftig – det er no vanleg at utviklarar hentar pretrente modellar herfrå for å starte prosjekt. Den samfunnsdrivne tilnærminga har gjort Hugging Face til ein sentral pådrivar for AI globalt.
24. UiPath – Romania/USA (grunnlagt 2005). UiPath leier innan RPA (Robotic Process Automation) og bruker AI for å automatisere manuelle digitale oppgåver. Starta i Bucuresti og seinare med hovudkontor i New York, nyttar UiPath si plattform datamaskinsyn og maskinlæring for at programvararobotar kan etterlikne menneskelege handlingar ved PC-en – t.d. klikke, skrive, lese skjerm – for å handtere oppgåver som dataregistrering, fakturabehandling eller databaseoppdatering. UiPath har bygd inn AI-funksjonar som dokumentforståing, AI-datamaskinsyn for UI-fortolking og chatbot-integrasjon for å gjere automasjon meir smart og tilpassingsdyktig. Dei har òg lagt til ein Automation GPT-assistent som kan lage automatiseringsskript på naturleg språk. Med eit stort utviklarmiljø lar UiPath verksemder oppnå “AI-styrt automasjon” og auke effektiviteten. Selskapet er brukt innan finans, helse, stat og meir, og børsnoteringa i 2021 viser kor viktig AI-dreven automasjon har blitt. Når bedrifter ønskjer digital omstilling, blir UiPath ein nøkkelaktør som skalerer AI i administrative prosessar.
25. Boston Dynamics – USA (grunnlagt 1992). Boston Dynamics er kjend for sine banebrytande robotar som beveger seg med imponerande smidighet og intelligens. Opphavleg ein MIT-spin-off, no eigd av Hyundai Motor Group, har selskapet blitt eit symbol på avansert robotikk med skapningar som Atlas (humanoid robot), Spot (firebeint robot) og Stretch (lagerrobot). Desse robotane nyttar avansert AI for balanse, navigasjon og manipulasjon – t.d. brukar Spot datamaskinsyn for å patruljere industrilokale og kartlegge terreng autonomt. Boston Dynamics sine virale videoar (med robotar som dansar eller gjer parkour) markerer framgangen i robotrørsle og persepsjon. Mens kommersialisering pågår, er Spot i sal i dag for inspeksjon og tryggleik. Arbeidet til Boston Dynamics flyttar grensene for AI i robotikk, og demonstrerer potensialet av maskinlæring, kontrollalgoritmar og maskinteknikk i eitt. Selskapet har stor påverknad på både populærkultur og robotikkforsking globalt, og er ein av dei viktigaste AI/robotikkselskapa i dag.
26. Waymo – USA (grunnlagt 2009 som Google Self-Driving Car Project). Waymo, eit dotterselskap av Alphabet, er ein pioner på autonome køyretøy (AV). Det starta som prosjektet for sjølvkøyrande bil i Google og har utvikla seg til å leie utviklinga av sjølvkøyrande teknologi på nivå 4. Waymo sitt AI-drevne system – Waymo Driver – brukar lidar, kamera, radar og avanserte nevrale nettverk for å oppfatte og manøvrere på vegen. I Phoenix, Arizona, driftar Waymo offentleg robotaxi-teneste med fullstendig førarlause bilar og utvidar til fleire byar. Dei har òg piloten Waymo Via for lastebiltransport. Med over eit tiår utvikling og titusenvis av autonome mil på veg, blir Waymo si teknologi rekna som gullstandard for AV-sikkerheit. Lansering av verdas første kommersielle førarlause taxa-teneste understrekar Waymo sin rolle som leiar innan AI for transport. Med utrekningar, simuleringar og toppmoderne AI-forsking (frå persepsjon til planlegging) held Waymo framleis stø kurs mot den autonome revolusjonen.
27. Mobileye – Israel (grunnlagt 1999). Mobileye er ein visjonær innan bil-AI, kjend for sine kamerabaserte ADAS-system (Advanced Driver-Assistance Systems) som finst i millionar av bilar. Selskapet i Jerusalem (kjøpt av Intel i 2017) brukar datamaskinsyn-AI for funksjonar som filhald, kollisjonsvarsling og cruise control. EyeQ-brikkene og programvara deira prosesserer biletdata frå kamera i sanntid for å identifisere bilar, fotgjengarar, felt og trafikkteikn. Mobileye har kartlagt over 8 milliardar kilometer veg med AI for sjølvkøyring. I dag, som Intel-spin-off (børsnotert i 2022), utviklar dei heile sjølvkøyrande system; plattforma Mobileye Drive blir testa ut for robotaxi og vanlege bilar. Med samarbeid med bilprodusentar (BMW, Volkswagen, Toyota mfl.) har Mobileye vore avgjerande for å gjere AI-styrt tryggleik daglegdags i bilparken, og fornyer stadig AI-klare løysingar – alt gjennom ein visjonssentrert AI-strategi.
28. Cruise – USA (grunnlagt 2013). Cruise er eit leiande selskap for autonome bilar som satsar på robotaxiar i bysentra. Med støtte frå General Motors (og Honda mfl.) har Cruise utvikla elektriske sjølvkøyrande bilar (som Cruise Origin-shuttle) basert på AI og sensorar (lidar, radar, kamera). I San Francisco driv dei kommersiell robotaxi, der AI-en styrer i kompleks bytrafikk utan menneske. Plattformen brukar djup læring for persepsjon (objektgjenkjenning og prediksjon) og forsterkningslæring for trafikkbeslutningar. Cruise har til og med tilbydd førarlause taxitjenester til offentlegheita i ein stor amerikansk by, og bilar deira har køyrt millionar av autonome kilometer. Ved å løyse utfordringar i tett bytrafikk blir Cruise ein nøkkelaktør i robotaxi-kappløpet og jobbar nært med GM for å få sjølvkøyring inn i vanlege bilar. Framgangen i San Francisco og ekspansjonsplanane set Cruise i førarsetet for AI i transport i røynda.
29. C3.ai – USA (grunnlagt 2009). C3.ai (uttala C3 “A-I”) er ein stor aktør innan bedrifts-AI, kjent for plattforma si for rask utvikling, utplassering og skalering av AI-applicasjonar. Selskapet, grunnlagt av teknologiveteranen Tom Siebel, vender seg til industriar som produksjon, energi, forsvar og finans, med ferdige AI-apps og verktøy. C3 AI Suite lar bedrifter integrere store datamengder og bruke maskinlæring på oppgåver som prediktivt vedlikehald, optimalisering av forsyningskjeda, analyser av energinett og CRM-forbetring datamation.com datamation.com. Selskapet samarbeider med skyaktørar (Microsoft Azure, AWS, Google Cloud) og systemintegratorar, og har over 40 klar-til-bruk AI-apps datamation.com. Til dømes bruker det amerikanske luftforsvaret C3.ai til vedlikehaldsanalysar for fly. Ved å forenkle krevjande AI-prosjekt (ved å fjerne store delar av integrasjon og modellering), har C3.ai blitt ein favoritt for selskap som vil dra nytte av AI utan å bygge alt frå botn. Faren ligg i å fremskunde bedrifts-AI i tradisjonelle sektorar med ei plattform laga for næringslivet.
30. DataRobot – USA (grunnlagt 2012). DataRobot er pioner innan automatisk maskinlæring (AutoML), og leverer plattform der brukarar kan lage og setje ut prediktive modellar med lite koding. Rett mot dataanalytikere og forretningsbrukarar, automatiserer DataRobot tidkrevjande oppgåver som feature engineering, algoritmeval og hyperparameter-tuning. Dette gir rask og skalerbar utvikling av AI-modellar (for t.d. kundeavgangsvarsling, etterspørselsprognoser). Platformen har òg verktøy for modellovervaking og drift for kontinuerleg ytelse. Selskapet er brukt i alt frå finans (svindeldeteksjon) til helse (pasientrisiko). Ved å forenkle maskinlæringsprosessen gir DataRobot òg små selskap moglegheita til å dra nytte av AI. Ein kan seie “AI for å lage AI” – dei nyttar intelligent automasjon til å utvikle annan AI. Med stor investering og global kundebase har DataRobot blitt ein leiar for demokratisering av AI-utvikling og formar korleis bedrifter nærmar seg AI-modellbygging.

Plass 31–50: Innovatørar & Spesialiserte leiarar

Desse selskapa skil seg ut gjennom bransjespesifikk AI-kompetanse eller nyskapande teknologiar. Dei inkluderer pionerar innan generativ AI, brikkeskaparar for neste generasjons AI og verksemder som nyttar AI på kreative og samfunnsnyttige måtar.

31. Stability AI – Storbritannia (grunnlagt 2020). Stability AI er oppstartsselskapet bak Stable Diffusion, den banebrytande open source tekst-til-bilete-generatoren som utløyste ein generativ kunstrevolusjon. Med eit mål om “AI av folket, for folket,” finansierte og lanserte Stability AI Stable Diffusion i 2022, slik at alle kan lage bilete frå tekstprompt – og tilpasse modellen til nye stilartar. Dette førte til ei bølgje av innovasjon innan biletebasert AI og tallause avleia modellar. Stability AI utviklar no andre opne modellar (som Stable LM for språk og Dance Diffusion for musikk). Ved å open source avanserte AI-modellar, utfordrar dei dei store teknologiselskapa si lukka tilnærming og gir makt til eit globalt samfunn av utviklarar og kunstnarar. Selskapet har hovudkontor i London og forskarar over heile verda. Påverknaden deira viser seg i korleis generativ AI har spreidd seg – mange appar og tenester brukar Stable Diffusion i bakgrunnen. Stability sitt prinsipp om openheit og offentleg tilgang har bidrege til å styrka deira posisjon som ein leiande AI-innovator som formar dei kulturelle og kreative påverknadene av AI.
32. Cohere – Canada (grunnlagt 2019). Cohere er ei framståande oppstart i LLM (Large Language Model)-feltet, grunnlagt av tidlegare Google Brain-forskarar. Selskapet har base i Toronto og tilbyr ein API-plattform for NLP basert på eigne store språkmodellar. Utviklarar kan bruke Cohere sine modellar til å generere eller analysere tekst for applikasjonar som innhaldsproduksjon, oppsummering, klassifisering og søk. Det som skil Cohere ut, er fokuset på bedrifter – dei tilbyr datatryggleik og moglegheit til å trene modellar på eigne data. Cohere sine flaggskipmodellar (command og embed-modellar) har som mål å vera på høgde med OpenAI sine GPT-seriar, og selskapet har fått partnarskap med blant anna Google Cloud. Når bedrifter ønskjer å innføre LLM-ar utan å sende data til tredjepartar, har Cohere sin “bring LLMs to your data”-tilnærming fått fotfeste. Med solid finansiering og forskingsbakgrunn er Cohere eit av dei leiande uavhengige AI-laba som arbeider for å utvikla språkbasert AI og gjera det tilgjengeleg via skya.
33. AI21 Labs – Israel (grunnlagt 2017). AI21 Labs er eit israelsk AI-selskap i front innan naturleg språkprosessering (NLP). Dei har utvikla Jurassic-2, ein av verdas største språkmodellar (178 milliardar parameter, på nivå med GPT-3), tilgjengeleg via API for tekstgenerering og forståing. AI21 har òg laga konsumprodukt som Wordtune, ei populær AI-skrivehjelp som kan omskrive eller oppsummere tekst med nærmast menneskeleg flyt. Ein annan innovasjon er hebraiske LLM-ar, som gjer AI21 til ein leiar i ikkje-engelsk NLP. Med eit lag av AI-forskarar (blant anna Yoav Shoham og Ori Goshen) og lingvistar, er AI21 kjend for å kombinere djup læring med lingvistisk forståing – til dømes kan modellane deira sitere kjelder eller dekomponere komplekse oppgåver. Plassert som eit alternativ til OpenAI, vektlegg AI21 Labs allsidighet og kontroll i språkbasert AI. Dei viser Israels aukande rolle i AI-innovasjon og har avtalar (t.d. med Amazon Bedrock) for å nå bedrifter. Som eit av få selskap i verda som bygg gigantiske LLM-ar, er AI21 ein nøkkelspelar i utviklinga av språkteknologi.
34. Inflection AI – USA (grunnlagt 2022). Inflection AI er ei ny oppstart grunnlagt av AI-toppar (inkludert Reid Hoffman og Mustafa Suleyman, medgründer av DeepMind) med fokus på å lage personlege AI-assistentar. I 2023 lanserte Inflection Pi (“personal intelligence”), ein AI-chatbot designa for å vera ein støttande samtalepartnar, gi vennlege råd og informasjon med meir menneskeleg og empatisk stil. Målet til Inflection er å bygga AI som forstår brukarens behov og personlegdom over tid, slik at den fungerer som ein digital kompanjong eller coach. Selskapet har samla inn over 1,5 milliardar dollar – éi av dei største startkapitalane for ei oppstart – for å trene eigne store modellar på ein intern superdatamaskin (med NVIDIA GPU-ar). Inflection sitt lag har ekspertar innan forsterkingslæring og tryggleik, som dei brukar for å få Pi til å opptre i samsvar med brukarens intensjonar og verdiar. Med fokus på personleg AI (i staden for ein generell chatbot), representerer Inflection AI ei viktig retning: AI tilpassa éin-til-éin-relasjonar. Den ambisiøse visjonen og solide støtta gjer Inflection til ein innflytelsesrik aktør i generativ AI.
35. Graphcore – Storbritannia (grunnlagt 2016). Graphcore er leiande innan AI-maskinvare, kjend for sine IPU (Intelligence Processing Unit)-chips – ein heilt ny type prosessor særskilt designa for AI-arbeidslastar. Med base i Bristol har Graphcore sin IPU ein massiv parallell arkitektur med tusenvis av kjerner og mykje innebygd minne, som gjer det effektivt å trene nevrale nettverk. Graphcore tilbyr desse brikkene i sine IPU-POD-serversystem og via skya. Maskinvara deira har blitt brukt til alt frå språkmodellar til genom-analyse. Graphcore tenkjer prosessordesign på nytt, laga frå grunnen av for maskinintelligens i staden for å tilpasse GPU-ar. Selskapet har òg laga Poplar-programmeringsrammeverk for å utnytta IPU-en best mogleg. Med betydelige investeringar og partnarskap (Microsoft Azure var tidleg ute), oppnådde Graphcore ein fleirmilliard-verdi og vart Europas leiande AI-chip-startup. Sjølv om konkurransen er hard, har Graphcore sin teknologi pressa grensene for ytelse og påverka synet på nye chiparkitekturar for AI.
36. Cerebras Systems – USA (grunnlagt 2016). Cerebras skapte overskrifter ved å gå uvanlege vegar innan AI-maskinvare: å lage verdens største databrikke for å akselerere djup læring. Wafer-Scale Engine (WSE) er bokstaveleg tala på storleik med ein middagstallerken – ein heil silisiumskive med datakjerner på éi brikke, brukt i Cerebras CS-serien AI-datamaskinar. Den nyaste Cerebras WSE-2 har over 850 000 kjerner og kan trene store nevrale nettverk svært raskt ved å halde heile modellen på éi skive (utan behov for databevegelse mellom mange småbrikker). Cerebras har målretta applikasjonar frå store språkmodellar til berekningsbiologi. Selskapet sine løysingar vert brukt av nasjonale laboratorium og AI-forskingsgrupper som treng enorm kapasitet. Ved å tenkje nytt rundt chipstorleik og arkitektur, møter Cerebras utfordringane med tradisjonell maskinvare. Deira dristige ingeniørkunst (vasskjølte kabinett, spesialprogramvare) har etablert Cerebras som ein innovator innan AI-infrastruktur, og inspirert andre til tenke utanfor boksen i AI-akselerasjon.
37. SenseTime – Kina (grunnlagt 2014). SenseTime er eit av verden sine mest verdifulle AI-selskap, kjend for sin datavisjon- og djup læringsteknologi. Hovudkontor i Hongkong og Shanghai, SenseTime leverer algoritmar og løysingar for ansiktsgjenkjenning, bilet- og videoanalyse, autonome køyreløysingar og meir. Teknologien nyttast i smarte byovervåkingssystem, mobile ansiktsfiltrerar, detaljhandelsanalyse og førarassistentar. SenseTime si ansiktsgjenkjenning har vore topprangert globalt og mykje brukt av styresmakter og næringsliv. Dei investerer òg mykje i grunnforsking – bidreg til open source og akademiske artiklar. SenseTime vart børsnotert i 2022, kalla ein “AI-unicorn” og ein hjørnestein i Kinas AI-utvikling, som del av det nasjonale AI-laget. Dei har ekspandert til AI-utdanning, helse-biletdiagnostikk og AR/VR. Trass i amerikanske sanksjonar grunna etiske spørsmål, er SenseTime framleis sentral i å drive bildegjenkjenning og å setje industristandardar.
38. Megvii – Kina (grunnlagt 2011). Megvii – kjend for Face++-plattformen for ansiktsgjenkjenning – er ein annan kinesisk tungvektar innan data-visjon. Face++ API (lansert på midten av 2010-talet) var eit av dei første internasjonalt brukte ansiktsgjenkjenningsverktøya for utviklarar. Megvii sine algoritmar utmerker seg i å identifisere folk og objekt, og har vunne internasjonale konkurransar. Produktporteføljen omfattar FaceID (identitetsverifisering for fintech), FacePass (adgangskontroll), og MegEye (bystyresystem). Megvii har òg satsa på IoT og robotikk, og utvikla AI-drevne sensorar og lagerautomasjon (med Hetu-programvara). Som SenseTime er Megvii ein nasjonal AI-leiar i Kina, med AI-løysingar for smarte byar og sikkerhet. Selskapet måtte droppe planane om børsnotering og kom på USAs svarteliste, men innoverer vidare – til dømes open sourca dei nyleg nokre djup læringsmodellar. Megvii sitt pionerarbeid med ansiktsgjenkjenning og omfanget deira i Kina sin sikkerheitsindustri gjer selskapet til ein viktig aktør for bruk av AI i overvaking og byteknologi.
39. Darktrace – Storbritannia (grunnlagt 2013). Darktrace er leiande innan cybersikkerheits-AI, kjend for sitt “Enterprise Immune System” som bruker AI til å oppdage og handtere truslar. Grunnlagt av matematikarar og tidlegare etterretningsteneste-folk, lærer Darktrace-plattforma det normale mønsteret i nettverket og registrerer avvik (indikasjonar på angrep) i sanntid. Denne sjølvlærande teknologien, dreven av usupervisert maskinlæring, hjelper verksemder å stoppe truslar tradisjonelle verktøy overser. Darktrace sin Antigena-modul kan til og med svare automatisk på angrep (t.d. isolere kompromitterte einingar). Dei opererer globalt, og har beskytta alt frå finans og helse til industri mot nye truslar som internt misbruk eller IoT-hack. Børsnotering på London-børsen i 2021. Ved å ta AI inn i kjerna av verksemder sitt forsvar, har Darktrace endra synet på adaptiv, AI-drive cybersikkerheit – avgjerande når truslane blir meir sofistikerte.
40. DeepL – Tyskland (grunnlagt 2017). DeepL blir ofte rekna som leverandøren av verdas mest presise AI-språkoversetting. Dette tyske selskapet utvikla ein nevralt maskinoversettingsmodell som mange brukar opplever som meir naturleg og nyansert enn Google Translate på visse språkpar. DeepL trente modellar på ein superdatamaskin med store mengder tospråkleg nettdata, og starta med støtte for europeiske språk. Hovudproduktet, DeepL Translator, vart populært på grunn av flyten – særleg i idiom og talemåtar. Selskapet har utvida til fleire språk (inkludert japansk og kinesisk) og tilbyr både API og Pro-abonnement for bedrifter. DeepL har òg lansert skrivehjelp-funksjonar, som peiker mot ei utviding innan språkbasert AI. Med fokus på kvalitet og bruk av Europas rike språkdatagrunnlag, har DeepL tvinga dei store aktørane til å heve nivået. Selskapet viser korleis ein spesialisert AI-leverandør kan slå større aktørar i nisjar – her, oversetting. I ei verd med stadig meir umiddelbar kommunikasjon, skil DeepL-teknologien seg ut ved å bryte språkbarrierar med AI.
41. BenevolentAI – Storbritannia (grunnlagt 2013). BenevolentAI er ein leiar innan AI-styrt legemiddelutvikling og biomedisinsk forsking. Frå London har selskapet utvikla ein AI-plattform som analyserer enorme mengder forskingsdata (artiklar, molekyldata, kliniske studiar) for å finne nye samanhengar og foreslå behandlingar. Algoritmane kombinerer NLP (for å lese artiklar og patent), kunnskapsgrafer og maskinlæring for å forutsjå legemiddelmål og finne lovande molekyl. Dette har ført til viktige funn, som å identifisere Baricitinib som behandling for COVID-19 – seinare stadfesta i kliniske studiar. BenevolentAI samarbeider med store legemiddelfirma og har fleire kandidatar i faseprøvar (t.d. ALS, ulcerøs kolitt). I 2022 børsnotert via SPAC. Selskapet viser korleis AI kan kraftig akselerere og forbetre legemiddelutvikling, og dermed spare årsverk og ressursar. Deira integrering av djup læring med biomedisinsk ekspertise gjer BenevolentAI til eit av dei viktigaste selskapa i skjæringspunktet AI/biovitenskap.
42. Tempus – USA (grunnlagt 2015). Tempus er eit Chicago-basert presisjonsmedisin-selskap som brukar AI og stordata i kampen mot kreft og andre sjukdomar. Grunnlagt av Eric Lefkofsky, har Tempus bygd eit av verdas største bibliotek for molekylære og kliniske data, ved å sekvensere DNA/RNA frå kreftpasientar og samle inn sjukdomsdata i stor skala. Dei brukar AI for å få innsikt – som prediktive modellar for å hjelpe onkologar å velge terapi basert på genetiske profiler, eller for å finne pasientar til kliniske studiar. Tempus utviklar òg AI-verktøy for radiologi og patologi – som biletanalyse for å oppdage kreft på skanningar eller prøvar. Under COVID-19-pandemien brukte dei AI for risikostratifisering. Med ein verdi over åtte milliardar dollar har Tempus blitt leiande innan datadreven personleg medisin. Selskapet viser korleis AI kan transformere helsetjenester ved å analysere enorme datasett tilpassa behandling. Tempus-plattforma er mykje brukt frå universitetssjukehus til lokalmedisin, og gjer det mogleg for klinikarar å ta informerte avgjerder i sanntid.
43. Insilico Medicine – Hongkong (grunnlagt 2014). Insilico Medicine er ein pioner innan AI for legemiddelutvikling, særleg kjend for generativ kjemi. Plattformen Chemistry42 kan designe nye molekyl med ønskte eigenskapar ved bruk av generative motstridande nettverk (GAN) og djup læring. Insilico vakte åtgaum i 2019 då deira AI designa eit mulig medikament mot fibrose på 21 dagar – vanlegvis tek det månader – og i 2021 då eit AI-funn kom til fase I-studier (eit av dei første AI-utvikla legemiddel i denne fasen). Insilico har òg PandaOmics (for måloppdaging) og multimodale tilnærmingar som kombinerer genomikk, proteomikk og kliniske data. Med hovudkontor i Hongkong og New York samarbeider Insilico med store farmasiselskap og forskar på aldringsmedisin. Ved å vise at AI kan generere brukbare kandidatar raskt, har Insilico blitt eit prakteksempel på AI sitt potensiale for å revolusjonere legemiddelutvikling – redusere tid og kostnad for nye medisinar.
44. Midjourney – USA (grunnlagt 2021). Midjourney er eit uavhengig forskingslaboratorium, kjend for sin AI-bildeframbringar med same namn. Midjourney-modellen, tilgjengeleg via Discord-bot, lagar imponerande visuell kunst frå tekstbeskrivingar – frå fotorealistiske scenar til illustrasjonar – og har fått ein lojal brukarbase. Midjourney sine bilete får skryt for sin kunstneriske kvalitet, og vert brukt av designarar, kunstnarar og til og med nyheitsmedium. Selskapet utviklar seg raskt (lanserte V5 av modellen i 2023) med forbetra oppløysing, samanheng og prompt-forståing. Modellen/teknologien er meir lukka enn konkurrentane, noko som gir ein viss mystikk. Midjourney finansierer seg med abonnement i staden for store investeringar. Den store populariteten syner den kulturelle effekten av generativ AI – bileta har vunne kunstkonkurransar og gått viralt. Ved å gjere alle til kunstnarar med få ord, har Midjourney etablert seg som ein viktig aktør innan AI-dreven kreativitet, og viser at eit lite, fokusert team kan ha stor innverknad på AI-landskapet.
45. Character.AI – USA (grunnlagt 2021). Character.AI er ei chatbot-plattform der brukarar lagar og pratar med AI-personar – anten historiske, fiktive eller heilt nye. Grunnlagt av tidlegare Google Brain-forskarar, bygg teknologien på store språkmodellar spesielt tilpassa dialog. På Character.AI kan du chatte med ein sympatisk terapibot, diskutere filosofi med Sokrates, eller få Pikachu til å svare – AI-en prøver å vere “karakteren” truverdig. Dette har gjort Character.AI populær for underhaldning og sosial bruk, spesielt blant Generasjon Z, som bruker mykje tid i desse AI-samtalane. Plattformen lar deg òg lage eigne karakterar ved å gi retningslinjer og døme på dialogar – ei crowdsourca tilnærming. Den raske veksten – utan mobilapp (inntil nyleg) eller stor marknadsføring – viser appetitten for interaktiv, samtalebasert AI som opplevast personleg og morosam. Fokuset på open, fantasirik dialog har gitt Character.AI ein særposisjon: AI som sosial underhaldning og kreativitet.
46. Mistral AI – Frankrike (grunnlagt 2023). Mistral AI er ei ung oppstart som har fått stor merksemd som del av Europas forsøk på å skape eigne AI-grunnmodellar. Grunnlagt av tidlegare Meta- og Google-forskarar, henta Mistral inn heile 105 millionar euro i si spirefinansiering – ein av dei største runda i AI – med mål om å utvikle open source store språkmodellar og generativ AI tilpassa europeiske språk og verdiar. Allereie sommaren 2023 slapp dei ein 7Mrd-parameter språkmodell (Mistral 7B) fritt til bruk, som slår fleire modellar på same storleik. Dette er i tråd med strategien om offentleg å frigje kraftige AI-modellar for å stimulere innovasjon. Mistral vil konkurrere med dei amerikanske gigantane med effektivitet og openheit. Selskapet har sitt hovudsete i Paris, og representerer sterkt ønskje i Europa om digitalt sjølvstyre. Sjølv om dei er nye, har Mistral allereie markert seg som ein av verdens mest lovande AI-oppstartar – og beviser at topp kompetanse utanfor Silicon Valley òg kan drive AI-framsteg.
47. Anduril Industries – USA (grunnlagt 2017). Anduril er eit forsvarsteknologi-selskap som tek AI, autonomi og robotikk inn i militære og sikkerheitsmessige applikasjonar. Grunnlagt av Palmer Luckey (skaparen av Oculus VR), har Anduril produkt som Lattice-plattforma – eit AI-basert programvare-rammeverk som integrerer sensorar, dronar og VR for autonome trugselvurderingar og kommando. Dei har utvikla autonome overvåkingstårn (brukt på USA–Mexico-grensa), sentry dronar for baseforsvar, og sjølv undervassdronar for marinen. Eit spesielt produkt er Ghost 4-drone – ein AI-dirigert drone som kan patruljere og speide i flokk, utan direkte kontroll. Anduril har òg kjøpt eit romteknologiselskap for å utvikle AI-forsterka loitering-missilar (“flygande dronar med sprenghovud”). Som ein Silicon Valley-stil disruptør i eit tradisjonelt tregt forsvars-marknad, har Anduril sin tech-fokuserte tilnærming (rask prototyping, programvareoppdateringar) og fokus på autonome system gitt dei store kontraktar. Dei står i front for innføringa av AI i forsvaret – frå sensorsamanalyse til styring av ubemanna fartøy – slik at militæret vert meir autonome og situasjonsbevisste. Anduril si vekst illustrerer AI si aukande strategiske rolle i nasjonal tryggleik.
48. Nuro – USA (grunnlagt 2016). Nuro spesialiserer seg på autonome leveransar – sjåførlause robotar for lokal handel. Grunnlagt av tidlegare Google-sjåførlause bil-ingeniørar, utvikla Nuro eit lite, pod-liknande elektrisk køyretøy utan ratt eller seter, designa for å frakta varer – ikkje folk. Desse R2-køyretøya køyrer i gata og leverer matvarer, take-away, eller pakkar heilt til døra di. Nuro sin AI styrer bilen i opptil rundt 40 km/t, og leverer autonomt i pilotar (Arizona, Texas). Dei har partnarskap med Kroger (matlevering) og Domino’s (pizzalevering). I det siste har Nuro gått over til plattformmodellen: dei lisensierer Nuro Driver autonomi-stakken til andre sitt utstyr. Slik kan bil- og logistikkselskap ta i bruk Nuro si nivå 4-sjåførlaus-teknologi for varelevering og robo-taxi, og dermed breie ut løysinga i bransjen. Nuro har passert ein million autonome køyremil utan feil der dei bar skulda, og lyfter fram tryggleik. Med auka e-handel og on demand-levering møter Nuro AI-driven “siste-mil leveringsbehov” – og viser korleis autonomi kan forme framtidas tenester. Nuro er langt framskoten i verkeleg utplassering av førarlause køyretøy på offentlege vegar, særleg for varar.
49. Yitu Technology – Kina (grunnlagt 2012). Yitu er eit kinesisk AI-selskap kjend for avansert ansiktsgjenkjenning og smarte byløysingar. Grunnlagt i Shanghai, har Yitu utvikla teknologi som har toppresultat i globale evalueringar. Dei leverer løysingar for tryggleikskontroll, bank (ansiktsbetalteknologi), og politi (finite mistenkte i overvaking). I tillegg til data-visjon satsar Yitu på helse-AI – Yitu Care-maskinavlesen hjelper radiologar å avdekke sjukdom i CT/MR. Selskapet har òg produkt for byforvaltning, som trafikk-, handels- og analyseverkty (City Brain). Namnet “Yitu” tyder “djup medvit” på kinesisk, ein ambisjon om fundamental AI-forsking. På lik linje med SenseTime og Megvii, var Yitu med på Kina sitt nasjonale AI-lag. Etter amerikanske svartelist-restriksjonar har dei delvis endra fokus til AI-basert legemiddelutvikling. Mellom deira prestasjonar er sikringa av G20-toppmøtet i 2017 med ansiktsgjenkjenning. Yitu demonstrerer AI sine mange bruksområde – frå tryggleik til helse – og symboliserer Kinas raske framsteg på feltet.
50. CloudWalk Technology – Kina (grunnlagt 2015). CloudWalk er ein annan av Kinas “CV Four Dragons”, spesialisert på ansiktsgjenkjenning og fintech-AI. Frå Guangzhou, spira ut frå det kinesiske vitskapsakademiet, har CloudWalk blitt ein hovudleverandør av ansiktsgjenkjenning til bankar og flyplassar. Programvarene deira syt for ansiktsautentisering for Bank of China og andre finansinstitusjonar, og hjelper til med å avdekke svindel. CloudWalk leverer òg AI-system for passasjerkontroll i luftfart og har vore med på smarte bypilotprosjekt. Teknologisk har dei utvikla 3D-lysstrukturbilete for auka nøyaktigheit og anti-bløffing. I 2021 blei CloudWalk ein av dei første AI-startupane til å bli børsnotert på Kina sin STAR-marknad. Nå utvidar dei til AI-drevet infrastruktur, som eiga skyplattform og edge-enheiter for AI-modellar. CloudWalk sitt veg frå akademia til marknadssuksess viser korleis statleg AI-forsking kan kommersialiserast i stor skala. Med fokus på finans – ein bransje der tillit og nøyaktigheit er avgjerande – har CloudWalk gjort ansiktsautentisering til daglegdags teknologi i Kina, og bana veg for massemarknad for AI-tenester.

Plassar 51–70: Bransjespesifikke AI-pionerar

Denne gruppa lyfter fram selskap som nyttar AI innan spesialiserte domene – frå avanserte chipprodusentar og programvareselskap for betre bedriftsdata, til innovatørar innan helse, finans og cybersikkerheit. Dei viser djupne i sine nisjar og påverknad i sine økosystem.

51. iFlytek – Kina (grunnlagt 1999). iFlytek er Kinas leiande taleteknologi- og naturleg språkprosesseringsselskap, ofte samanlikna med amerikanske Nuance (som det i nokre tilfelle har overgått). Selskapet har hovudkontor i Hefei, og har i tiår hatt fokus på å få maskiner til å forstå og generere menneskeleg tale. Taleteknologien frå iFlytek er allstadsnærvarande i Kina – dei driv stemmeassistentar på smarttelefonar, automatisk transkripsjon, språklæringsappar og muliggjør taleinndata for millionar av brukarar på ulike kinesiske dialektar. iFlytek si AI kan gjere sanntids taleomsetjing mellom kinesisk og engelsk, og har vore brukt i diplomatiske samanhengar. Selskapet gir også AI-løysingar for utdanning (som vurdering av essay med NLP) og for rettsvesen (tale til tekst i domstolar). Eit døme på innovasjonen er iFlytek Translator-eininga, populær blant reisande. Sidan 2008 har iFlytek vore børsnotert i Shenzhen, og er ein del av Kinas nasjonale AI-lag. Det er identifisert som drivkraft for eit “stemmegjenkjennings Super Brain”. Ved å spesialisere seg djupt i tale og språk – og samle enorme mengder taledata – har iFlytek vorte hovudleverandøren for talebasert AI i Asia-Stillehavsregionen, og har i stor grad påverka korleis menneske interagerer med maskiner gjennom tale.
52. Oracle – USA (grunnlagt 1977). Oracle, ein global gigant innan programvare for verksemder, har integrert AI på tvers av skya-tenester og forretningsapplikasjonar, og er blitt ein viktig tilretteleggar for AI i bedrifts IT. Oracles Autonomous Database bruker maskinlæring til å sjølvtune og sjølvsikre utan menneskeleg DBA-innblanding. Dei har bygd inn AI-drevne funksjonar i heile portefølja (ERP, SCM, HR, CX) – til dømes AI-prognosar i forsyningskjeda, intelligent kandidatscreening, og tilpassa kundeopplevingar. Oracle Cloud Infrastructure tilbyr AI-tenester og hostar store AI-jobbar (dei har samarbeid med NVIDIA for AI-maskinvare på OCI). Oracle tilbyr også ferdige AI-modellar (bilete, språk, avvik), og data science-verktøy på skya. Nyleg starta dei eit initiativ for å lære opp hundretusenvis av skyutviklarar i Midtausten i AI. Med deira enorme installerte kundebase, infuserer Oracle AI for at verksemder kan automatisere og hente ut prediktiv innsikt frå dataa sine. Sjølv om Oracle ikkje er like synlege for forbrukarar som somme andre, er selskapet svært innverknadsrikt for AI-adopsjon bak kulissene, spesielt gjennom sky og databasen teknologi i globale næringar.
53. SAS Institute – USA (grunnlagt 1976). SAS er ein veteran innan analyseprogramvare som har utvikla plattforma si til å omfatte AI og maskinlæring for verksemder. Lenge før “AI” vart eit moteord, hjelpte SAS selskapa med å analysere data ved hjelp av statistisk programvare. No inkluderer SAS-plattforma verktøy for å bygge og rulle ut prediktive modellar, computer vision, NLP, og til og med automatisert ML, samtidig som ho handterer heile datapipelinen. SAS si styrke ligg i bransjar med tunge krav til datastyring – som bank (for svindeloppdaging, risikostyring), helse og offentleg sektor. Selskapet tilbyr bransjespesifikke løysingar som SAS Viya (deira skybaserte ML-plattform) og AI-basert kundesegmentering. Kjend for sitt djupe lag av data scientists og bransjeekspertar, legg SAS vekt på forklarleg AI. Sjølv om nye aktørar dukkar opp, har SAS si tiårige tillit og integrasjon i kritiske system gitt dei staying power, og dei rangerer stadig som leiar i analytikarrapportar for Data Science-plattformer. Ved å oppdatere teknologien jamt og tilby open-source integrasjonar, har SAS vore viktig for å sikre at AI-revolusjonen vert tilgjengeleg for tradisjonelle verksemder på påliteleg og styrt vis.
54. SambaNova Systems – USA (grunnlagt 2017). SambaNova er ein oppstart som utviklar neste generasjons maskinvare og integrerte system for AI. Selskapet sin Reconfigurable Dataflow Architecture er implementert i spesialdesigna chippar og system som utmerkar seg til trening og køyring av store modellar. Hovudproduktet, DataScale-systemet, kombinerer desse chipane med optimalisert programvare for høg ytelse på AI-arbeidslast. Eit særpreg er fokuset på AI-som-teneste: Dei sel ikkje berre chipar, men leverer maskinvare og modellar på skya/abonnement, og gjer AI tilgjengeleg for bedrifter utan kompleksiteten. Til dømes tilbyr dei ein GPT-basert språkmodellteneste som selskapa kan bruke på eigne NLP-oppgåver. SambaNova har sikra store partnerskap (med Departementet for energi, SoftBank, NVIDIA) og vart verdsett til over $5 mrd. Dei konkurrerer med andre nye AI-chip-selskap med fortrinn som fleksibilitet (omkonfigurerbare kretsar) og evna til å handtere svært store modellar. Eittersom AI-modellar blir større og meir komplekse, syner SambaNova si teknologi eit alternativ til tradisjonelle GPU-klynger, og deira tilnærming med å levere klare AI-system påverkar korleis organisasjonar kan ta i bruk avansert AI utan å bygge eigen gigantisk infrastruktur.
55. Cambricon Technologies – Kina (grunnlagt 2016). Cambricon blir ofte kalla “Kinas Nvidia” som pionerar innan kinesiske AI-chippar. Selskapet vart spunne ut frå Det kinesiske vitskapsakademiet, og deira fyrste produkt var Cambricon-1A nevral prosessor, som i 2017 vart verdas fyrste kommersielle AI-chip for mobil (integrert i Huawei sine Kirin-SoC). Sidan har Cambricon utvida til datasenterchippar (MLU-serie) som handterer sky-trening og prediksjon, og edge-akselleratorar. Dei har nøkkelrolle i Kinas teknologiske sjølvforsyning, særleg etter amerikanske eksportrestriksjonar. Cambricon sine AI-chips er brukte i serverar hjå Alibaba og andre skytilbydarar, og i superdatamaskinar. Selskapet vart børsnotert i Shanghai i 2020, med multimilliardverdi. Sjølv om dei ikkje går i pluss enno, auka salet kraftig med sterk etterspurnad heime. Cambricon prioriterer parallell behandling av nevralnett og effektiv bruk av minne. Geopolitikk gjer at Cambricon er i front på kinesisk AI-chip-innovasjon, og dei bidreg til at kinesiske selskap kan utvikle AI-modellar på eigenprodusert maskinvare.
56. Horizon Robotics – Kina (grunnlagt 2015). Horizon Robotics har base i Beijing og spesialiserer seg på AI-edge-chippar for bilar og IoT. Grunnlagt av ein tidleg djup læringspioner frå Baidu, er målet å gi utstyr intelligens på eininga sjølv. Journey-serien av AI-prosessorar er utvikla for autonome bilar og ADAS, og kan utføre objektgjenkjenning, førarmonitorering og sensorsamanslåing med låg straumbruk. Desse chipane er tekne i bruk av kinesiske bilprodusentar og leverandørar, og følger trenden med meir AI i køyretøy. Horizon produserer også Sunrise-chippar for smarte kamera og overvåking. Med investeringar på over $1,3 mrd (blant anna Volkswagen og Intel), er dei ei av Kinas leiande AI-chip-oppstartar, og blir samanlikna med Teslas FSD-chip. I 2022 annonserte VW eit samarbeid om millionar av bilar i Kina med Horizon-chipar. Med spesialisert og rimeleg AI-silicium til edge, bidreg Horizon til sanntidsintelligens for bilar og IoT, og understrekar trenden frå skybasert AI til intelligent edge – viktig for låg forsinkelse og personvern.
57. Aurora Innovation – USA (grunnlagt 2017). Aurora er eit selskap for sjølvkøyrande teknologi som vil levere “sjåføren” for autonome køyretøy gjennom Aurora Driver-plattforma. Grunnleggarane kjem frå Google (Waymo), Tesla og Uber, og har bygd full stack for programvare og sensorar. Etter først å satse på robotaxi, har dei no fokus på autonome lastebilar, rekna som nærmare kommersielt gjennombrot. Dei testar sjølvkøyrande lastebilar frå Peterbilt og Volvo i Texas. Systemet bruker lidar, radar og kamera kombinert med AI for oppfatning og planlegging. Ein differensiator er FirstLight Lidar (via oppkjøp av Blackmore) for langdistanse-sansing. Aurora har partnarar som FedEx, Uber Freight og lastebilprodusentar, og satsar på kommersiell sjølvkøyrande lastebilteneste dei neste åra. Selskapet børsnoterte seg i 2021 og fokuserer breitt på autonome bilar og lastebilar, maskinvare og programvare, og står sentralt i AV-industrien – fast beslutta på å levere trygg, sjåførløs teknologi til veg og samkøyringstenester.
58. Pony.ai – Kina/USA (grunnlagt 2016). Pony.ai er ei leiande global oppstart innan autonom køyring med operasjonar både i Silicon Valley og fleire kinesiske byar. Grunnleggar James Peng var tidlegare sjef for Baidu ADAS. Pony.ai utviklar nivå 4-sjølvkøyringssystem og har robotaxi-pilotar i Guangzhou og Beijing (ofte med tryggleikssjåfør, men også heilt førarlause soner). Selskapet har også testa robotruckar. Teknologien bruker djup læring for oppfatning og prediksjon, og har partnarskap med Toyota og Hyundai for å integrere i deira bilar. I 2022 fekk Pony.ai lisens for heilt førarlause bilar (utan tryggleikssjåfør) i ei Beijing-sone – først i Kina. Med verdisetting rundt $8,5 mrd, og basis i både USA og Kina, illustrerer Pony.ai den to-nasjonale konkurransen i autonomi. Dei har oppnådd milepælar for politikk og teknisk nivå, og påverkar beste praksis og referansar for sjølvkøyrande teknologi.
59. Zoox – USA (grunnlagt 2014). Zoox er eit autonomt bilselskap, no eigd av Amazon (oppkjøpt 2020), som skil seg ut ved å utvikle ein fullstendig sjølvdesigna robotaxibil frå botn av. Ikkje ein ombygging av eksisterande bilar, men ein futuristisk elbil med tovegs-køyring utan ratt, spesielt for urban drosje. Kjøretøyet har fire mot fire seter, toppfart på ca 120 km/t, og Zoox sin AI-stack styrer navigasjon, oppfatning (lidar, radar, kamera) og unik styring for manøvrering i by. Bileta vert testa i San Francisco og Las Vegas. Ved å eige både maskinvare og programvare vil Zoox optimalisere opplevinga og tryggleiken. Amazons eigarskap syner også potensial for framtidig logistikk-integrasjon, men nærfokus er robotaxi. Zoox demonstrerte offentleg autonom køyring i 2020, og starta pilot for tilsette i 2023. Zoox er eit banebrytande eksempel på full stack-innovasjon for førarlause bilar, og undersøker korleis byen sitt kollektivtilbod kan sjå ut utan menneskeleg sjåfør.
60. Automation Anywhere – USA (grunnlagt 2003). Automation Anywhere er ein leiande aktør innan robotisert prosesautomatisering (RPA) og tilbyr programvaretbotar som automatiserer repeterande digitale oppgåver hos verksemder. I tett konkurranse med UiPath tilbyr dei ein AI-dreve RPA-plattform for å lage botar som til dømes prosesserer fakturaer, tastar data inn i gamle system eller flyttar informasjon mellom applikasjonar. Dei har infusert AI via IQ Bot som les semi-strukturerte dokument (t.d. PDF og e-post) med computer vision og NLP. Bot Insight er ein AI-analysemodul for å overvake botytelse. Plattformen er skynativ og mykje brukt på tvers av finans, BPO, helse m.m. Automation Anywhere hjelper bedrifter å etablere ein digital arbeidsstyrke som eit steg mot vidare AI-adopsjon. Med over $800 mill. i investeringar og tilstedeværelse i 90+ land, er selskapet viktig drivkraft for AI-basert automatisering i heile verdikjeda.
61. H2O.ai – USA (grunnlagt 2012). H2O.ai er ein open source-pioner i maskinlæring og AI-plattformar. Hovudproduktet H2O er eit populært open source ML-bibliotek kjent for effektiv minnebruk med big data. Dei utvikla også H2O Driverless AI, ein vinnande AutoML-produkt som automatiserer feature engineering, optimalisering og tolking av modellar. Dei kombinerer fellesskap med enterprise-verktøy, har bidratt til algoritmar som XGBoost og AI-forklaringsmetodar (f.eks. LIME-integrasjon). Kunder innan bank, forsikring og detaljhandel bruker løysingane til alt frå kredittanalyse til anomalioppdaging. Nyleg lanserte dei H2O Wave (for å bygge AI-appar) og H2O Hydrogen Torch (for djup læring). Gjennom plattformtilnærminga posisjonerer dei seg som leverandør av “AI Cloud” for bedrifter. AI’en deira er også brukt for tidsserieprognoser, og dei samarbeidar med NVIDIA for optimalisering på GPU. Ved å fremje openheit og automatisering i ML påverkar H2O.ai korleis data scientists bygger modellar raskare og meir transparent, og setje fart i AI-utviklinga globalt.
62. Dataiku – Frankrike/USA (grunnlagt 2013). Dataiku er ein innverknadsrik aktør innan bedrifts-AI og maskinlæringsplattformer, og tilbyr eit samarbeidsverktøy som gjer både data scientists og forretningsanalytikarar i stand til å utvikle, rulle ut og overvake AI-løysingar. Deres produkt Dataiku DSS gir ein samla plattform for datapreparering, visualisering, modellbygging (AutoML eller kode) og MLOps. Eitt av Dataiku sine mål er å demokratisere AI internt i organisasjonen gjennom grensesnitt for ikkje-programmerarar så vel som avanserte verktøy for utviklarar. Plattformen støttar plugins og integrasjon med big data-system (Spark, Hadoop) og skya. Dataiku er brukt av over 500 verksemder globalt, til alt frå etterspørselsprognoser til kundeanalyse. Med base i New York og Paris har dei nådd “unicorn”-status og får topp rangeringar for ML-plattformer. Dataiku legg vekt på styring, gjenbruk og samarbeid, og hjelper verksemder med å skalere AI samtidig som dei beheld kontroll. Programvareplattformer som Dataiku byggjer bru mellom rådata og AI-verdi, og formar korleis bedrifter organiserer AI-prosjekta sine.
63. Adobe – USA (grunnlagt 1982). Adobe, giganten innan kreativ programvare, har fullt ut omfavna AI for kreativitet og digital media via Adobe Sensei-rammeverket. Adobe Sensei gir smarte funksjonar i produkta, som innhaldstilpassa fyll og nevrale filter i Photoshop, AI-dreven videoeditering i Premiere Pro, og innsikt i Experience Cloud. I 2023 lanserte dei Firefly, ein generativ AI-modellfamilie for bilete og tekst som no er integrert i Creative Cloud (bilete frå tekstprompt, AI-stiliserte tekstar mm.). Adobe trente Firefly på lisensiert/offentleg materiale for å sikre kommersiell bruk og møte juridiske bekymringar kring generativ kunst. Adobe sin AI strekk seg også til Acrobat (auto-skjema) og 3D-design (Mixamo). Med AI kan kreatørar arbeide raskare – frå automatisk tagga bilete til utarbeiding av mange variantar for A/B-testing. Sidan Adobe har enorm brukarbase, set dei eit bransjestandard for samarbeid mellom menneske og AI i kreative arbeid. Deira haldning om AI som medhjelpar/coprogram (ikkje erstatning) formar synet på AI i kunst og innhaldsproduksjon.
64. Scale AI – USA (grunnlagt 2016). Scale AI har gjort seg kjent med datamerking og kvalitetskontroll for AI-trening, men har no eit komplett økosystem for datadrevet AI. Plattformen kombinerer programvare og menneskeleg arbeidskraft for å merke bilete, video, lidar, med meir – avgjerande for bransjar som autonome køyretøy (Tesla mfl.). Deira teknologi sikrar kvalitet og effektivitet, der AI hjelper merkarane og kontrollerer output. Scale har bygd ut Nucleus (datastyring) og Ascend (modelltesting/validering) for AI-team. Nyleg lanserte dei Scale Spellbook, eit verktøy for å hjelpe bedrifter ta i bruk store språkmodeller raskt. Med kundar som OpenAI og myndigheiter har Scale vorte eit infrastrukturlag for AI-utvikling, med fokus på dataforberedelse. Ved å løyse “søppel inn, søppel ut”-problemet synleggjer Scale AI at data er drivstoffet for AI – og betre datapipeline gir betre AI-resultat.
65. Exscientia – Storbritannia (grunnlagt 2012). Exscientia er ein pioner i AI for legemiddelutvikling, kjent for å vere dei første med AI-designa legemiddel i kliniske studiar. Plattformen bruker djup læring og evolusjonsalgoritmar for å leite i kjemisk rom og finne nye småmolekyl (for OCD, kreft o.a.), ofte i samarbeid med Sumitomo Dainippon Pharma, og hadde det første AI-laga legemidlet i fase I-studie i 2020. Exscientia analyserer også pasientvev med AI for presisjonsmedisin (Allcyte-oppkjøp). “Centaur”-tilnærminga gir tett samarbeid mellom AI og menneskelege kjemikarar. Selskapet børsnoterte seg i 2021. Exscientia synleggjer korleis AI kan revolusjonere og effektivisere medisinsk forsking og kutte tid og kostnad for å utvikle nye medikament.
66. Viz.ai – USA (grunnlagt 2016). Viz.ai er eit leiande helseteknologiselskap som nyttar AI for betre slagbehandling og anna akuttmedisin. Deira FDA-godkjende programvare nyttar djup læring for å analysere hjerneskannar (CT/MR) og automatisk påvise store hjerneinfarktslag, og varslar nevrologar direkte via mobilapp, noko som reduserer tid til behandling monaleg. Plattformen er utvida til å identifisere bl.a. lungeembolisme, aortaaneurisme og hjerneblødning, og inkluderer AI-funksjonar for arbeidsflyt (t.d. automatisk varsel om pasientoverføring). Viz.ai sitt konsept om “intelligent omsorgskoordinasjon” demonstrerer potensialet AI har til å både tolke data og fasilitere kommunikasjon mellom helsepersonell, og deira suksess i slag vurderast som mal for korleis AI kan takast i bruk på tidssensitive medisinske diagnosar.
67. SentinelOne – USA (grunnlagt 2013). SentinelOne er eit raskt voksande cybersikkerheitsselskap som nyttar AI for endepunktbeskyttelse og EDR (endpoint detection and response). Plattformen set ut intelligente agentar på PC, serverar og skya med overvåking i sanntid av ondsinna åtferd, og maskinlæring for å identifisere skadevare, utnytting eller avvik, sjølv om dei ikkje er sett før. SentinelOne sin AI analyserer rekkjer av systemhendingar, og automaterer mottiltak som isolering eller drap av skadevareprosessar på millisekundnivå. Med XDR-kopling og høge skår i evalueringar har dei vorte attraktive for store verksemder, og børsnoterte seg i 2021. Rivaliseringa med CrowdStrike (også AI-leia) har pressa bransjen mot meir automatisert, smart analysebasert cybersikkerheit.
68. CrowdStrike – USA (grunnlagt 2011). CrowdStrike leier skybasert endepunktsikkerheit, kjend for si AI-drevne trusseldeteksjon og handtering. Falcon-plattformen samlar store mengder endepunktdata og nyttar AI/ML til å oppdage avvik og kjende åtferdsmønster for hackarar. CrowdStrike sin “Security Cloud” bruker dette til å lære opp modellane, så dei fanger opp heilt nye truslar og bidreg til å stanse angrep på tvers av kundebasen. Plattformen inkluderer adferdsbasert trusseljakt, sårbarheitshandtering, og AI-basert alertprioritering. Suksessen har pressa bransjen, og CrowdStrike synleggjer verdien av AI som grunnstein for moderne cyberforsvar.
69. SparkCognition – USA (grunnlagt 2013). SparkCognition, med base i Austin, nyttar maskinlæring på tvers av bransjar. Dei er særleg sterke på prediktivt vedlikehald i industri, cybersikkerheit og forsvar. SparkPredict analyserer sensor-data og føreser svikt. DeepArmor tilbyr AI-dreven endepunktsikkerheit (likt SentinelOne). Dei har ei avdeling for forsvar med AI for situasjonsforståing og dronestyring (med Boeing som investor). Selskapet arbeider også med AI for algoritmisk handel og fornybaroptimalisering. SparkCognition er eit døme på AI for både IT og OT (driftsteknologi), og har etablert seg som påliteleg AI-partnar for både industri og offentlege aktørar.
70. Naver Corporation – Sør-Korea (grunnlagt 1999). Naver er Sør-Korea sitt største internettkonsern (kalla “Koreas Google”), og har investert tungt i AI for søk, språk og innhaldstenester. Dei driftar den største søkemotoren samt Line (meldinger) og Naver Webtoon, alle forsterka med AI for tilpassing og anbefaling. Eit høgdepunkt er HyperCLOVA, ein stor språkmodell for koreansk (204 mrd. parameter). HyperCLOVA bidreg i søk, chatbotar og generering av poesi/nyheitsoppsummering og er tilpassa koreansk språk og kultur. Naver har også Clova-plattformen for talegjenkjenning og Papago, ein AI-oversettar for asiatiske språk. I tillegg gir Naver AI til e-handel og bildesøk, og har opna AI-robotikklabbar med 5G. Som teknologikonglomerat synleggjer Naver korleis AI kan prege eit heilt økosystem av tenester på tvers av søk, underhaldning og handel.
71. Samsung Electronics – Sør-Korea (grunnlagt 1938). Samsung, ein av verdas største elektronikkprodusentar, integrerer AI i produkta og halvleiarane sine. Mobilar, TV-ar og kvitevarer får fleire AI-funksjonar, som AI-kamera i Galaxy-telefonar, AI-oppskalering i QLED-TV, og smarte kjøleskap. Bixby er deira AI-stemmekontroll (ikkje like stor som Alexa/Siri, men viktig i Samsung-økosystemet). På maskinvare er Samsung leiande på AI-chippar: Exynos-prosessorar har NPU for on-device AI, og Samsung er ein stor produsent av minne og chippar til datasenter. Dei forskar også på GPT-skala AI-modellar for forbrukarmarknaden. Samsung sine AI-senter arbeider på autonom køyring, medisinsk bildediagnostikk og ny treningsmetodikk. Ved å bygge AI inn i milliardar av einingar og komponentar, speler Samsung ei stor rolle for å ta AI ut til folk over heile verda – og utfordrar grensene for AI-optimalisert maskinvare.
72. JD.com – Kina (grunnlagt 1998). JD.com er ein av Kinas e-handelsgiganter (konkurrent til Alibaba), og ein pioner på AI og automatisering i detaljhandel. Anbefalingsalgoritmane deira persontilpassar for millionar av kundar, og forsyningskjeda vert optimalisert med AI. JD er kjend for automatiserte lager med AI-roboter, dronar for levering i distrikta, og har lansert “Asia No.1”-lageret med 200 000 ordre dagleg og minimalt med folk. Dei har AI-chatboten JIMI for kundeservice, investert i AI-forskingslabb i både Silicon Valley og Beijing (t.d. visjon-AI for biletsøk på appen). Dei har også innført smarte butikkar med computer vision og automatiske salgsautomater. JD.com sine innovasjonar driv framtidsbiletet av detaljhandel, der AI og robotar handterer alt frå innkjøp til levering, og set press på konkurrentar til å ta i bruk AI.
73. Runway ML – USA (grunnlagt 2018). Runway ML er pioner innan AI-basert innhaldsproduksjon, særleg kjend for generativ video og bildeverktøy. Plattformen har ei rekkje AI-funksjonar for kunstnarar, filmfolk og designarar – frå bilete fra tekst, automatisk bakgrunnsfjerning, video-oppskalering til stiloverføring. Runway var medutviklar av Stable Diffusion og har lagt det inn i brukervennlege grensesnitt for ikkje-programmerarar. I 2023 introduserte dei Gen-2, ein av dei første tekst-til-video-AI-modellane. Runway gjer avansert AI enkelt å ta i bruk for kreative utan teknisk fordjuping, med alt frå storyboard til musikkvideo og prototypar. Deira visjon om tilgjengeleg kreativ AI har påverka større aktørar (Adobe, Canva) og sett standard for neste generasjons kreative verktøy.
74. Synthesia – Storbritannia (grunnlagt 2017). Synthesia er leiande innan AI-generert video via realistiske digitale avatarar. Plattformen gjer det mogleg å lage videoar der ein AI-avatar presenterer på fleire språk, berre frå tekstmanus – utan behov for studioopptak. Avatarane er basert på verkelege menneske men kan tilpassast på stemme og utsjånad. Synthesia sin AI handterer lipsync og stemmekloning for profesjonelt resultat og blir brukt mykje til opplæringsvideo, marknadsføring og personaliserte kundepresentasjonar på stor skala. Til dømes kan ei bedrift generere ti ulike videoar på ti språk med same avatar – heilt automatisk. Dei nyttar djup læring for ansikt og stemme, og har etablert policy for å forhindre misbruk av deepfakes. Plattformen kan også forvandle slides til presentasjonsvideo. Synthesia gjer videoproduksjon så enkelt som å skrive ein epost, påverkar videobransjen og aukar merksemda kring ansvarleg AI-bruk i mediaproduksjon.
75. Tractable – Storbritannia (grunnlagt 2014). Tractable nyttar AI for skade- og katastrofeoppgjer, særleg innan forsikring og bilindustri. Algoritmane analyserer bilete av bilskadar og vurderer reparasjonskostnad og prosess på sekund, noko som tidlegare tok menneskeleg takst mykje lengre tid. Fleire store forsikringsselskap brukar AI-en til Tractable for å behandle krav raskare; kundar kan laste opp bilete, AI-en identifiserer skadene, samanlikner med millionar av tilfelle, og foreslår tiltak. Systemet hjelper også ved naturskader (t.d. dronebilete av hustak frå orkanar). AI-en vert stadig betre gjennom læring frå skade- og verkstaddata, og har nærmenneskeleg nøyaktighet i mange tilfelle. Tractable har transformert skadeoppgjersarbeidet og viser korleis ein bransjespesifikk AI-løysing kan gi stor verdi.
76. OrCam – Israel (grunnlagt 2010). OrCam kombinerer AI og assisterande teknologi for å styrke personar med synshemming eller lesevanskar. Grunnleggjarane kjem frå Mobileye, og hovudproduktet OrCam MyEye er eit lite kamera og høgtalar festa på brillestanga som med computer vision kjenner att tekst, objekt og ansikt – og les/fortel høgt til brukaren. Til dømes kan brukaren peike på ein avis, og høyrer teksten, eller få produkt identifisert. Den kjenner att lagra ansikt for sosial støtte. Alt skjer i sanntid, lokalt på eininga. OrCam tilbyr også OrCam Read (for dysleksi) og prøver ut hjelpemiddel for høyrselshemma. Selskapet sitt AI og bærbar teknologi har fått fleire internasjonale prisar og viser korleis AI kan gi sjølvstende for funksjonshemma. OrCam set ein standard for brukarvennlegheit og sosiale AI-innovasjonar.
77. Preferred Networks – Japan (grunnlagt 2014). Preferred Networks (PFN) har base i Tokyo og er i front på djup læring i Japan. Dei utvikla det open source-rammeverket Chainer, mykje brukt i japansk industri og akademia (fram til 2019). PFN fokuserer på AI til produksjon, transport og helse. Dei har langt samarbeid med Toyota om AI for sjølvkøyring og heimrobotikk, og jobbar med Fanuc om AI for industrielle robotar (montering via RL). I helse har dei jobba med kreftgenomikk og medisinsk bildesyn. Selskapet bygde også superdatamaskina MN-1 i 2018, ein av dei kraftigaste i verda på det tidspunktet. PFN innanfor “Edge Heavy computing” – og dreg meir AI til kanten av nettet for effektivitet og personvern. PFN kombinerer forsking og industri, og har inspirert japansk næringsliv til meir offensiv AI-satsing.
78. Rasa – Tyskland/USA (grunnlagt 2016). Rasa er eit open source rammeverk for bygging av konversasjons-AI (chatbotar og stemmeassistentar) med full kontroll over åtferd og data. I motsetnad til skya-baserte chatboter kan Rasa køyrast lokalt og tilpassast fullt, og er blitt populært for enterprise-assistentar til kundeservice, IT-helpdesk og bestillingar. Rasa består av NLU-komponent for å tolke brukarinput og dialogstyring med ML/reglar for å styre svaret. Det gir høve til å trene på eigne data og utforme flervegs samtalelogikk. Rasa legg vekt på utviklarvennlegheit og openheit og har stort fellesskap. Løysingane har blitt brukt til eksempelvis WHO sin COVID-19 chatbot og helsesektoren. Rasa påverkar feltet for konversasjons-AI gjennom openheit, kontroll og tilpassing.
79. Shield AI – USA (grunnlagt 2015). Shield AI er eit forsvarsteknologiselskap for autonome AI-system for militær og sivil tryggleik. Hovudproduktet Nova-dronen brukar AI for autonom innandørsflyging og kartlegging av bygg utan GPS – viktig for oppklaringsoppdrag og redningsaksjonar. Nova kan rydde rom og gi soldatar sanntidsbilde via autonom flyging. Mjukvara Hivemind gjev dronar og fly evne til å samarbeide og ta avgjerder utan menneske. I 2022 utvida Shield AI med kjøp av Martin UAV og V-BAT VTOL-dronen. Selskapet har kontraktar med det amerikanske forsvaret og verdi på over $2 mrd. Shield AI dreg AI inn i forsvar og sikkerheit, med fokus på “intelligent sverm” og autonome lag, og er i teknologisk front.
80. Covariant – USA (grunnlagt 2017). Covariant er leiande innan AI-robotikk for AI-dreven plukk og plassering i lagerautomatisering. Selskapet sitt universelle AI-plattform gjev robotarmar evne til å sjå og gripe ulike objekt i kaotiske miljø gjennom djup forsterkingslæring og meta-læring. Covariant-robotar nyttast i lager for plukking, sortering og pakking av millionar av ulike varer. Teknologien vert brukt med partnarar som Knapp på tvers av USA, Europa og Asia. Covariant løyser siste-mil automasjon i lager, som ofte har vore for variert for robotar, og bidreg til auka effektivitet og robotbruk i logistikk.
81. Jasper – USA (grunnlagt 2021). Jasper har raskt vorte ein toppaktør i AI for tekstforfattar- og innhaldsproduksjon. Plattformen lar marknadsførarar og bedrifter automatisere produksjon av blogginnlegg, annonser, epost m.m. ut frå enkle innspel. Jasper bruker store språkmodellar for å produsere kreativ og sammenhengande tekst raskt – ofte berre med lett redigering. Populær for eksempelvis forfattarblokk, produktbeskrivingar i skala og lokalisering. Dei tilbyr integrasjon for SEO og bilder, og er ein av dei første lønsame generativ-AI-oppstartane. Jasper er front for AI i marknadsføring og tekst – og har fått fleire til å sjå på AI som kollega, ikkje berre verktøy.
82. Uptake – USA (grunnlagt 2014). Uptake er eit industriselskap spesialisert på AI for prediktivt vedlikehald og driftseffektivitet innan energi, transport og maskiner. Plattformen samlar sensor- og vedlikehaldsdata frå t.d. lokomotiv eller vindturbinar, og bruker ML-modellar for å føreseie feil før dei skjer, noko som gir sparte millionar på vedlikehald og betre drift. Eit kjent case var Caterpillar innkjøp for maskinparkstyring. Uptake er eit døme på korleis Silicon Valley-analysar kjem til “blå industri” og effektiviserer legacy-bransjar med AI.
83. Fractal Analytics – India/USA (grunnlagt 2000). Fractal Analytics er ein global leverandør av analysetenester og AI, ein pioner frå India. Med nærver i USA, Europa og Asia hjelper Fractal storkundar innan pakka forbruksvare, detalj, helse og finans med AI for t.d. forbrukarinnsikt, prognosar og risikovurdering. Produkta omfattar mellom anna Qure.ai (AI for røntgen), Theremin.ai (investering), og Cuddle.ai (NL-datainnsikt). Fractal har spelt ei nøkkelrolle i AI-vekst og -talent i regionen, og nådd “unicorn”-verdi. Suksessen syner korleis AI-konsulentar og tenester er avgjerande for bedriftsadopsjon av AI globalt.
84. Upstart – USA (grunnlagt 2012). Upstart er eit fintech-selskap som nyttar AI-algoritmar til vurdering av forbrukslån, med mål om å gi betre kreditt enn tradisjonelle FICO-modellar. Ved å analysere utdanning, jobb, bustadkostnader og bankdata, predikerer systemet låntakars evne til tilbakebetaling, noko som gir fleire godkjende til lågare rente, men med lavt mislighald. Upstart sel AI-motoren vidare til bankar/kredittforeiningar. Resultata synest gode, men modellen har også vore diskutert for bias og effekt av økonomisk uro. Upstart har også rulla ut AI for billån, og har pressa kredittbransjen til å vurdere meir datadrevne, AI-baserte risikomodellar.
85. AlphaSense – USA (grunnlagt 2011). AlphaSense er ein marknads- og forskingsplattform som nyttar AI og NLP for å indeksere og søke finansinformasjon i skala. Plattformen samlar millionar av dokument (SEC, rapportar, nyheiter osb.) og gjer dei søkbare for investerings- og forretningsfolk, med kontekstforståing. AI-støtta semantisk søk skjønar fagspråk og bransjeargument, og kan varsle på tema eller ord. AlphaSense tilbyr også generativ AI for oppsummering og svar. Ustrakt brukt av bankar, konsulentar og Fortune 500, og sett ny bransjestandard for AI-basert informasjonsinnhenting i finans.
86. SAP – Tyskland (grunnlagt 1972). SAP er eit av verdas største programvareselskap for bedrifter, og har bygd AI inn i ERP, forsyningskjede, HR og kundeoppleving. AI-funksjonane (SAP Leonardo mm.) spenner frå fakturamatching med ML, prediktiv lagerpåfyll, AI-insikt i HR-rekruttering og chatbotar for kundesupport. SAP gir også AI-tenester (bildetolking, dokumentuttrekk, prognosar) som pluggast inn i forretningsprosessane. SAPs strategi er å byggje AI inn i arbeidsflyten, slik at brukarar får insikt og automatisering direkte i verktøya dei kjenner. Med stor installert base har SAP brei påverknad for AI-adopsjon, og samarbeid med Microsoft Azure dreg i retning av meir samarbeidsbasert AI for enterprise.
87. Fourth Paradigm (4Paradigm) – Kina (grunnlagt 2015). 4Paradigm er ein kinesisk oppstart som spesialiserer seg på AutoML og bedrifts-AI. Plattformen deira automatiserer mange steg i AI-modellbygging (frå datahandsaming til modellutveljing og utplassering), slik at særleg bankar, forsikring og detalj ikkje treng store AI-team. Brukt til kredittvurdering, kundefrafall og anbefalingssystem. Selskapet satsar også på beslutnings-AI som optimaliserer faktiske utfall, ikkje berre prediksjonar. 4Paradigm har vore leiar i kinesisk finans-AI, og vunne internasjonale ML-konkurransar. IPO i Hong Kong i 2021 og verdsett som “AI-unicorn”. Selskapet sin vekst syner sterk etterspurnad etter bedriftsvenlege AI-plattformar i framveksande økonomiar.
88. Tenstorrent – Canada (grunnlagt 2016). Tenstorrent utviklar AI-prosessorar basert på open RISC-V-arkitektur og HPC-løysingar. Leiaren Jim Keller er kjend i chip-bransjen. Chipane kombinerer RISC-V-kjerner med eigendefinert interconnect-nettverk, for skalering og effektiv dataflyt til AI-jobbar. Flaggskip (“Grayskull”, “Wormhole”) konkurrerer med GPU for spesielle AI-bruksområde, med vekt på lågare straum og kostnad. Tenstorrent tilbyr utviklarbrett og lisensierer IP (bl.a. samarbeid med LG). Selskapet satsar på modulært, skalerbart AI-open hardware, og gir eit alternativ til NVIDIA sitt økosystem, med støtte frå Samsung og Hyundai. Dei er viktige for ein open bransje for AI-maskinvare og kan prege framtidige AI-akselleratorar viss dei får fart på marknaden.
89. G42 – Dei sameinte arabiske emirata (grunnlagt 2018). Group 42 eller G42 er eit konglomerat frå Abu Dhabi som driv AI og skya-satsing i Midtausten. Opererer på tvers av helse, finans, geodata og myndigheiter, og har breitt mandat for å fremje AI for nasjonal utvikling. Særleg har G42 Healthcare vore sentral under COVID med storskala testing (i samarbeid med BGI), og seinare leiande vaksineforsøk i emiratet. Dei driv Artemis-superdatamaskina, investerer internasjonalt (f.eks. Alphabet X, Kinas smartbyar) og leverer Presight AI for datanalyse til offentleg sektor. Bayanat gir AI-basert geodata. G42 står også bak MBZUAI, den første graduate-AI-universitetet. Dei profilerer Midtausten som AI-testarena og AI-tungvekter, spesielt tilpassa arabisk språk og regionale behov.
90. InstaDeep – Tunisia/Storbritannia (grunnlagt 2014). InstaDeep er ein pioner innan djup forsterkingslæring og beslutnings-AI, starta i Tunisia og utvida til London. Dei samarbeidde med BioNTech om AI for COVID-variantar (oppkjøpt i 2023 for ca $680 mill., eitt av Europas største AI-oppkjøp). Styrken ligg i AI for ruteoptimalisering, logistikk og bioinformatikk. Prosjekta omfattar optimalisering for Deutsche Bahn, shipping, og forsking med DeepMind på bl.a. AlphaFold-liknande AI for biologi og chipdesign. InstaDeep illustrerer AI-demokratisering utanfor tradisjonelle teknologihubbar og gjev inspirasjon for vekst i Afrika og Midtausten.
91. Uniphore – India/USA (grunnlagt 2008). Uniphore er ein samtale-AI og automatiseringsaktør med fokus på kundesenter og tale-AI. Dei starta med taleapplikasjonar på landsbygda i India og vart globalt viktige for å forbetre kundeservice gjennom AI. Plattformen kombinerer talegjenkjenning, NLU, stemmebiometri og automatiserte agentar; til dømes kan samtaleassistentar transkribere samtalar, finne kunnskapsartiklar, måle humør/intensjon og gjere oppsummeringar etter samtale. Q for Sales brukar computer vision på videosamtalar for å måle engasjement, medan U-Trust autentiserer kundar med stemme. Selskapet har brukt GPT-liknande AI for generering av svar/møteoppfølging og gjort store oppkjøp, med verdisetting over $2 mrd. Uniphore viser potensiale i multimodal AI (tale+video) for betre kundedialog, og reflekterer Indias aukande kraft innan AI-produkt globalt.
92. Icertis – USA (grunnlagt 2009). Icertis er marknadsleiande på AI-forsterka kontraktsstyring (CLM). Skya-mjukvaren deira digitaliserer kontraktsprosessen og nyttar AI til å analysere kontraktar, trekke ut nøkkelvilkår og identifisere risikoar (f.eks. skadebot- eller fornyingsklausular). I 2023 lanserte dei ExploreAI – ein generativ AI for kontraktdata (i samarbeid med Azure OpenAI). Plattformen integrerar med ERP/CRM slik at innkjøps- eller salgsavtalar flyt sømlaust frå forhandling til gjennomføring. Dei hindrar verdi-lekkasje og sikrar samsvar. Verdssett over $5 mrd og brukt av bl.a. Microsoft og Airbus. Icertis viser korleis AI revolusjonerer kontraktshandtering og gjev data innsikt/automatisering, og har gjort at fleire konkurrentar også aukar AI-bruk i feltet.
93. Neuralink – USA (grunnlagt 2016). Neuralink er den profilsterke nevroteknologi-oppstarten med Elon Musk i spissen, og har som mål å utvikle hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI) som bind menneske og maskin saman. Visjonen er alt frå kommunikasjon og kontroll med tanke til behandling av nevrologiske sjukdommar. Neuralink sine implantat har tusenvis av mikroelektrodar og vert operert inn i skallen av kirurgrobot. Ein har demonstrert ein ape som speler Pong med tankane gjennom ein Neuralink-implantas – bevis på signalavlesing og dekoding med AI. I 2023 fekk Neuralink godkjenning for sine første menneskelege forsøk på personar med lammelse. Neuralink pressar grensene for AI, maskinvare og biologi og kan på sikt gi alt frå behandling av skadar/blindhet til heilt ny menneskeleg kapasitet som minneforbetring eller “tankekommunikasjon”.
94. ElevenLabs – USA (grunnlagt 2022). ElevenLabs er ei oppstart innan AI tekst-til-tale (TTS) og stemmekloning kjent for naturtru og uttrykksfull stemmesyntese. Plattformen genererer lyd på ulike stemmer, eller klonar ein spesifikk stemme frå nokre minuttar lyd. AI-modellen fanger nyansar som kjensle, intonasjon og tempo, slik at resultatet er nær reell menneskestemme. Brukt til lydbøker, videodubbing, digital voice-overs – men også i tilfelle misbruk, t.d. kloning av kjendisar, så dei har innført tryggleiksbarrierar. ElevenLabs har låg terskel via API/web, og løftar stemmeteknologi både kommersielt og etisk. ElevenLabs viser kor raskt generativ lyd-AI utviklar seg – med både moglegheiter og utfordringar rundt deepfakes og tilgjengelegheit.
95. Aleph Alpha – Tyskland (grunnlagt 2019). Aleph Alpha er Europas svar på store språkmodellar – eit AI-lab i Heidelberg som utviklar suverene AI-modellar og multimodal AI. Luminous, hovudmodellen (opptil 70 milliardar parameter), støttar tysk og engelsk, og gir europeiske selskap ein alternativ til amerikanske AI-plattformer. Aleph Alpha fokuserer på fleirspråk og personvern, og tilbyr API/On-prem-løysing for samandrag, omsetjing og spørsmål-svar heilt ut lokal kontroll. Dei har sterkt fokus på forklarbarheit: modellen viser kva tekst som påverka svaret. Har samarbeidd med tysk forsvar og offentleg forvaltning, og gjer det mogleg å etterleve GDPR og informasjonstryggleik i EU. Aleph Alpha peikar på Europas behov for digitalt sjølvstyre og tilpassa AI for eige språk og kultur.
96. Groq – USA (grunnlagt 2016). Groq er ei AI-maskinvareoppstart med tidlegare Google-ingeniørar. Dei har utvikla ein eigen tensor streaming processor (TSP) for høg gjennomstrøyming og låg ventetid. Arkitekturen kuttar tradisjonelle cache og multitråding, nyttar enkeltråd-datastreaming og gir forutsigbar ytelse – svært nyttig for sanntids AI-bruk som autonome bilar eller trading. Eitt node oppnår over 1000 TOPS, og dei kan koplast saman. Groq ser seg ikkje primært som ein GPU-rival, men rettar seg inn mot applikasjonar der forutsigbarheit/låg latens er viktigare enn toppytelse. Allereie brukt til bl.a. forsvar og finans, og Groq bidreg til utviklinga av nye AI-brikkearkitektur utanfor von Neumann-paradigmet.

Plassar 97–100: Heiderlege nemningar

Til slutt nokre ekstra selskaper som ikkje passa heilt inn ovanfor, men som fortener merksemd for si påverknad og innovasjon i AI-landsskapet:

97. OpenAI sine pluginar (fleire partnarar, lansert 2023) – Globalt. Sjølv om det ikkje er eit selskap, er økosystemet av ChatGPT-pluginar (og OpenAI sine partnarintegrasjonar) i ferd med å endre korleis programvare samhandlar med KI. Selskap som Expedia, Instacart, Slack og Wolfram|Alpha har bygd pluginar som lar ChatGPT koble seg direkte til tenestene sine, og har vist fram ein heilt ny måte å bruke KI på. Til dømes gjer OpenTable-pluginen det mogleg for ChatGPT å søkje etter restaurantreservasjonar, medan Wolfram-pluginen lar det utføre utrekningar – og kombinerer resonnement med fakta og kalkulasjonar. Denne trenden med KI-interoperabilitet peikar mot at framtidas KI-assistentar sømlaust kan bruke verktøy og handle på nettet. Det gir eit enormt innovasjonsløft, sidan til og med små oppstartsbedrifter (til dømes vêrmelding eller to-do-app) kan få stor rekkevidde berre ved å plugge seg inn i ChatGPT. Etter kvart som dette økosystemet for pluginar veks, varslar det KI-agentar som utfører fleirstegsoppgåver på nett, styrt av naturleg språk. Denne samarbeidsmodellen – driven av OpenAI sitt initiativ og mange ulike selskap – kan bli like viktig som ein enkeltprodukt, og fortener derfor ei “hederleg omtale” i denne samanhengen.
98. Olive AI – USA (grunnlagt 2012). Olive er eit KI-selskap retta mot helsesektoren, og automatiserer administrative prosessar for sjukehus og klinikkar. Olive blir omtalt som ein “KI-arbeidsstyrke for helsesektoren”, der botar utfører oppgåver som å sjekke forsikringsrettar, førehandsautoriseringar, behandling av krav og lagerstyring – altså ein digital medarbeidar som reduserer papirarbeid og rutineoppgåver. Ved å integrere med elektroniske pasientjournalsystem og betalingssystem, kan Olives KI spare mykje tid og kostnader i bakre kontor, slik at helsepersonell får meir tid til pasientane. Under pandemien hjelpte KI-løysinga mellom anna til med rapportering av laboratorieresultat. Olive er utbreidd i det amerikanske helsevesenet og har vist det enorme potensialet KI har til å redusere det administrative overskotet (som er ein stor grunn til dei høge helsekostnadane). Olives suksess har ført til at fleire vurderer KI – ikkje berre innan klinisk bruk (som diagnostikk), men også for operasjonell effektivitet. Det demonstrerer korleis bransjespesifikke KI-selskap kan tilføre stor verdi ved å skreddarsy løysingar til eigne sektorar – i dette tilfellet helsevesenet, med alt det inneber av komplekse arbeidsflytar og krav til personvern.
99. Bright Machines – USA (grunnlagt 2018). Bright Machines utviklar intelligent produksjon gjennom “mikrofabrikkar” – fleksible produceringsceller med KI-styrte robotar og maskinsyn som samanføyer og inspiserer produkt med lite menneskeleg innblanding. Dette flyttar automasjon inn i programvareverda, der produksjonslinjene kan tilpassast raskt (og bytte produkt på kort tid) og skalere ved behov. Bright Machines bruker KI for å gi robotane høgare presisjon og kvalitetskontroll (oppdage feil via syn), og optimalisere produksjonsflyten gjennom simuleringar. Hovudmarknaden er industriar som elektronikk; målet er å bringe meir produksjon tilbake til heimlandet (ved å redusere behov for arbeidskraft) og nærare forbrukaren (for kortare leveringstid). Nokre samanliknar Bright Machines med ein “Tesla for produksjonsutstyr” i måten dei moderniserer ein tradisjonell bransje. Med aukande kompleksitet og hyppige produktendringar, har Bright Machines sitt konsept om å automatisere automatiseringa (bruke KI for å sette opp og drive produksjonen) blitt ganske innflytelsesrikt – og gir ny tyngde til Industry 4.0. Selskapet sin visjon viser korleis KI ikkje berre gjer dagens prosessar betre, men eigentleg kan revolusjonere måten ting blir produserte på – og kanskje endre heile det globale produksjonsmønsteret.
100. Snowflake – USA (grunnlagt 2012). Snowflake har endra heile marknaden for datalagring gjennom si skybaserte plattform, og er no tett integrert med KI/ML som gjer det mogleg for kundar å lagre og analysere svært store datasett til bruk for KI-prosjekt. Snowflake er ikkje eit reint KI-selskap, men leverer datainfrastrukturen som driv mange KI-løysingar – med “Data Cloud” som gjer det lett å dele og søkje i data på tvers av siloar, noko som er heilt avgjerande for gode treningsdatasett. Snowflake har også støtte for Python, forenkla datastraumar for ML og samarbeid med selskap som DataRobot og H2O.ai for å få maskinlæring rett til datalagringa. Ved å gjere data enklare tilgjengeleg og meir skalerbart (nær uendeleg kapasitet), fjernar Snowflake mykje av friksjonen når ein skal mate KI-system med gode data. Mange selskap byggjer “feature stores” og modelltjenester direkte på Snowflake. Slik sett akselererer Snowflake indirekte KI-adopsjonen – og minnar oss om at innovasjon i datateknikk og lagring er avgjerande for utviklinga av KI. Selskapet sin eksplosive vekst og påverknad på korleis bedrifter handterer data (frå lokale databasar til skylagring og “data lakes”) gjer det til eit æresmedlem på denne lista – sjølve grunnfjellet som KI-stakken blir bygd på.

Konklusjon: Det globale KI-økosystemet er mangfaldig og utviklar seg lynraskt, med desse 100 selskapa (og mange fleire) som driv utviklinga framover på alle område. Frå teknologigigantar som vever KI inn i kvardagen, til nisjestartar som løyser spesifikke problem med KI-først-løysingar, bidreg kvar og ein til å flytte grensene for kva KI kan gjere. Etter kvart som innovasjonen held fram, kan vi vente at nye leiarar dukkar opp og dei etablerte fornyar seg. Men ein ting er klart: KI er no ein avgjerande faktor for konkurransefortrinn og samfunnsendring over heile verda. Å følgje med på desse innflytelsesrike organisasjonane gir oss eit glimt av framtida dei er i ferd med å skape – saman.