I dag i verdsrommet / 28. juni 2025 0:00

Senior romfartsredaktørens grundige oppsummering

Innhald

1. Viktige hendingar
– SpaceX sin Starship: Eksplosjonar, miljøkonfliktar og utviding av Starlink
– NASA si Artemis SLS: Rakettfeil og budsjett-uro
– Den internasjonale romstasjonen: Axiom-4, Indias retur og multinasjonale mannskap
2. Vitskapelege høgdepunkt
– Meteorar og asteroiderisiko
– Mars: Skjulte vulkanar, gammalt vatn og nye funn
– Eksoplanetar og stjernekjemper: JWST sine funn
3. Astronomiske observatorium: Rubin, JWST og kosmisk kartlegging
– Vera C. Rubin-observatoriet: Førstebilete og kosmiske mysterium
– James Webb-teleskopet: Tidleg univers og eksoplanetar
– Andromedagalaksen: Undringar på mange bølgjelengder
4. Jordobservasjon og satellitteknologi
– Overvaking av naturkatastrofar: Flaumar, orkanar og miljøovervaking
– Satellittkommunikasjon: Oppkjøp, kvantesikkerheit og IoT
– Forsvar og tryggleik: SAR, Arktis-overvaking og militær infrastruktur
5. Politikk, industri og framtidsutsikter
– Rompolitikk: AUKUS, planetforsvar og NASA si framtid
– Kommersielle oppskot: Rocket Lab, Isar Aerospace og meir
– Industriutvikling: Satellittoppkjøp og investortillit
6. Himmelhendingar og folkedeltaking
– Meteorsverm, nordlys og sjeldne samanstillingar
– Astronomi-formidling og utdanning
7. Nekrologar og menneskelege historier
8. Konklusjon og framtid

Viktige hendingar

SpaceX sin Starship: Eksplosjonar, miljøkonfliktar og utviding av Starlink

SpaceX held fram med å dominere overskriftene med ein kombinasjon av triumfar og tilbakeslag. Starship-programmet, kjernen i Elon Musks Mars-ambisjonar, opplevde nok ein eksplosjon under ein statisk motortest ved Starbase, Texas. Denne hendinga, sjølv om ho er eit tilbakeslag, er typisk for SpaceX sin filosofi om rask utvikling. Føretaket har no gjennomført ni Starship-testflygingar, med aukande godkjenningar og rekordhøg oppskytingsfrekvens i 2024–2025 (kjelde).

Miljø- og politikkonfliktar

Etterspel etter Starship-eksplosjonen har ført til både miljø- og diplomatiske spenningar. Mexico etterforskar SpaceX for påstått miljøforureining frå rakettdelar, der president Claudia Sheinbaum truar med rettslige skritt og peiker på skade på dyreliv og mogleg brot på internasjonale lover. SpaceX avviser desse skuldingane og hevdar at materiala er trygge og vraket blir tatt hand om (kjelde; kjelde).

Samtidig har eit kranvelt under opprydding ved Starbase skapt spørsmål om openheit, då både SpaceX og den nyoppretta Starbase-byen (styrt av SpaceX-leiarar) har vore tause om hendinga (kjelde; kjelde).

Starlink: Utviding og utfordringar

SpaceX si Starlink-konstellasjon har utvida seg til nærmare 7 000 satellittar og er no føretaket si viktigaste inntektskjelde. Auka solaktivitet har likevel ført til at over 583 satellittar har kome ut av bane mellom 2020–2024, noko som vekkjer miljø- og tryggleiksbekymringar (kjelde). I Pacific Northwest i USA har stor etterspurnad ført til ein Starlink-tilleggskostnad på $1 000 for nye brukarar — noko som syner både populariteten og trengselen i satellittinternett-marknaden (kjelde).

Oppsummering

– Starship-eksplosjonen forseinkar Mars-planane, men viser rask utvikling.
– Miljøproblem frå rakettdelar gjer at Mexico vurderer rettssak.
– Starlink veks raskt, men møter tekniske (solaktivitet) og marknadsrelaterte (avgifter) utfordringar.

NASA si Artemis SLS: Rakettfeil og budsjett-uro

NASA og Northrop Grumman testa den nye Booster Obsolescence Life Extension (BOLE) faststoffraketten for Artemis-programmet. Testen, som skulle validere neste generasjons SLS-boostere, enda med ein dramatisk dysesprekk. Trass i avviket ga testen verdifulle data for vidare designforbetring (kjelde; kjelde; kjelde; kjelde).

Budsjett og politiske utfordringar

NASA sitt Artemis-program står i fare for å verte kutta med seks milliardar dollar og moglege oppseiingar, etter forslag frå Det kvite hus. Trump-administrasjonen sin plan kan leggje ned 55 aktive planetariske sondar, inkludert Juno og New Horizons, og truge amerikansk leiarskap i romfart (kjelde; kjelde; kjelde).

Oppsummering

– SLS-boostertesten synte tekniske utfordringar.
– Budsjettkutt trugar Artemis, planetforsking og USAs romleiarskap.

Den internasjonale romstasjonen: Axiom-4, Indias retur og multinasjonale mannskap

Axiom-4-ferda, skoten opp av SpaceX, markerte fleire milepålar:
– Den første indiske astronauten, gruppekaptain Shubhanshu Shukla, kom til ISS, og braut ein 41 år lang pause for India i bemanna romfart (kjelde; kjelde; kjelde).
– ISS tok imot sine første astronautar frå Polen og Ungarn, og styrkte med dette internasjonaliseringa av kommersiell romfart (kjelde; kjelde).
– Ax-4-mannskapet, leia av Peggy Whitson, skal gjennomføre over 60 eksperiment i mikrogravitasjon og jobbe med formidling (kjelde; kjelde).

Oppsummering

– Axiom-4 styrkjer ISS som plattform for kommersiell og internasjonal samarbeid.
– India, Polen og Ungarn tek viktige steg i bemanna romfart.

Vitskapelege høgdepunkt

Meteorar og asteroidefarar

Meteorhending i sørlege USA

Ein spektakulær ildkule kryssa himmelen over Sør-USA, med lydbrak og ein meteoritt som gjekk gjennom eit hus i Georgia. NASA stadfestar at det var ein asteroide på éin meter i diameter i 50 000 km/t (kjelde; kjelde; kjelde; kjelde; kjelde; kjelde; kjelde; kjelde).

Asteroiden 2024 YR4: Sannsyn for månekollisjon

Asteroiden 2024 YR4, oppdaga i desember 2024, trugar ikkje lenger Jorda, men har 4% sjanse for å treffe Månen i desember 2032. Eit slikt treff kan sende steinsprut mot Jorda og truge satellittar (inkludert Starlink), og gje meteorregn (kjelde; kjelde; kjelde; kjelde). Hendinga synleggjer mangel på internasjonale protokollar for asteroidforsvar (kjelde).

Oppsummering

– Meteorittildkule syner behov for planetforsvar.
– Asteroiden 2024 YR4 sin månefrykt kan truge satellittar og skape meteorsverm.

Mars: Skjulte vulkanar, gammalt vatn og nye funn

Skjult vulkan ved Perseverance

NASA har stadfesta oppdaginga av ein skjult vulkan nær Jezero-krateret. Det kan tyde på at det finst langt fleire vulkanar på Mars enn tidlegare trudd, og det kan endre forståinga av Mars-geologien (kjelde).

Curiosity: Gamalt vatn og “spindelvev”

Curiosity har teke bilete av boxwork-mineralryggar — teikn på tidleg grunnvatn — og syner for første gong nærbilete av “spindelvev”-formasjonar, som kan gi spor om vasshistorie og liv (kjelde; kjelde).

Odyssey: Arsia Mons-vulkanen

NASA sin Odyssey-satellitt har fanga eit spektakulært bilete av vulkanen Arsia Mons på 19 km, som stikk opp gjennom morgonskya, og gir innsikt i Mars sin atmosfære og geologi (kjelde).

Oppsummering

– Mars-utforsking avslører skjulte vulkanar og teikn på gammalt vatn.
– Funna kan påverka bemanna ferder og søket etter liv.

Eksoplanetar og stjernekjemper: JWST sine funn

Eksoplanet-funn

James Webb-teleskopet (JWST) har direkte avbilda ein Saturn-stor planet, TWA 7b – den minste planet som er observert direkte til no, og den første som er sett samhandle med sin protoplanetariske skive (kjelde; kjelde; kjelde).

Stjerneutbrot og levelegheit

Studier med JWST og Hubble syner at utbrot frå raude dvergar som TRAPPIST-1 raskt kan endre eller fjerne atmosfærane til eksoplanetar, noko som vanskeleggjer jakta på liv (kjelde; kjelde; kjelde).

Oppsummering

– JWST fører til framsteg i direkteavbilding og planetdanning.
– Stjerneutbrot er utfordrande for potensielt bebulege planetar.

Astronomiske observatorium: Rubin, JWST og kosmisk kartlegging

Vera C. Rubin-observatoriet: Førstebilete og kosmiske mysterium

Vera C. Rubin-observatoriet i Chile har publisert sine første bilete med verdas største digitale kamera (LSSTCam), som fangar millionar av galaksar og tusenvis av asteroidar (kjelde; kjelde; kjelde; kjelde; kjelde). Observatoriet vil produsere 20 terabyte data kvar natt, og Legacy Survey of Space and Time (LSST) skal kartlegge heile sørhimmelen dei neste ti åra (kjelde).

Vitskapeleg potensial

Rubin vil ta for seg store kosmiske gåter, som mørk materie, Hubble-spenninga og opphavet til dei første stjernene (kjelde).

Oppsummering

– Førstebileta frå Rubin markerer eit nytt djupdykk i data- og himmelkartlegging.
– Observatoriet vil revolusjonere forståinga av kosmisk utvikling.

James Webb-teleskopet: Tidleg univers og eksoplanetar

JWST har gjort verdas største kartlegging av kosmos, med over 800 000 galaksar og univershistorie tilbake til 13,5 milliardar år (kjelde). Funn inkluderer:
– Dverggalaksane som avslutta det kosmiske mørket (kjelde; kjelde).
– Den eldste galaksen som er observert (MoM-z14) – frå berre 280 millionar år etter Big Bang (kjelde).
– Bevis som utfordrar Big Bang-teorien, sidan utvikla galaksar finst uventa tidleg (kjelde).

Oppsummering

– JWST omskriv universets tidlege historie og utfordrar kosmologiske modellar.

Andromedagalaksen: Undringar på mange bølgjelengder

NASA og ESA-teleskop har laga eit samansett bilete av Andromeda-galaksen (M31) over røntgen, UV, synleg, IR og radiobølgjer, som viser detaljer og dynamikk (kjelde; kjelde). Chandra-observatoriet har også laga ein sonifikasjonsvideo der data vert omsett til musikk (kjelde).

Oppsummering

– Multibølgelengde- og sonifikasjonsprosjekt gir nye måtar å oppleve og forstå vårt nærmaste nabolag i verdsrommet.

Jordobservasjon og satellitteknologi

Overvaking av naturkatastrofar: Flaumar, orkanar og miljøovervaking

Flaum i Brasil

Copernicus Sentinel-1-satellittar synte store flaumområde i Rio Grande do Sul, Brasil, til hjelp for handtering av krisa (kjelde; kjelde; kjelde).

Orkanvarsling i krise

USA mister tilgangen til viktig mikrobølgjedata frå forsvarsmeteorologiske satellittar frå 30. juni, noko som vil svekke orkanvarslinga kraftig (kjelde; kjelde; kjelde).

Oljeutslagsdeteksjon

Satellittar med syntetisk aperturradar (SAR) vert brukt for å avsløre oljeutslipp i Kaspihavet (kjelde).

Oppsummering

– Satellittdata er avgjerande for katastrofehandtering, men USA får kritisk datagap i orkanvarsling.

Satellittkommunikasjon: Oppkjøp, kvantesikkerheit og IoT

Oppkjøp og fusjonar

Store oppkjøp (t.d. Viasat-Inmarsat, Eutelsat-OneWeb) endrar marknaden for satellittkommunikasjon, med fleirbanesystem for å konkurrere mot Starlink og Kuiper (kjelde).

Kvantesikre og IoT-konstellasjonar

– WISeKey planlegg å sende opp 100 kvantesikre LEO-satellittar innan 2027 for trygg IoT (kjelde).
– Europas QUICK³-satellitt testar uknuseleg kvantekommunikasjon (kjelde).
– Kinéis har sett i kommersiell drift ein IoT-konstellasjon med 25 satellittar (kjelde).
– China Mobile har lansert RISC-V-basert satellitt-IoT-chips for meir AI-integrasjon (kjelde).

Oppsummering

– Satellittsektoren er i rask omstilling med oppkjøp, kvantesikkerheit og IoT-innovasjon.

Forsvar og tryggleik: SAR, Arktis-overvaking og militær infrastruktur

– Finsk forsvarsdepartement vil tinga Iceye SAR-satellittar (kjelde).
– Bifrost-satellitten gir betre overvaking av Arktis for dansk og svensk forsvar (kjelde).
– Satellittbilete viser Kina bygger verdas største underjordiske militæranlegg nær Beijing (kjelde).

Oppsummering

– SAR- og AI-drevne satellittar styrkjer nasjonal tryggleik og forsvar.

Politikk, industri og framtidsutsikter

Rompolitikk: AUKUS, planetforsvar og NASA si framtid

– Ekspertar ber om at AUKUS får ein tredje pilar: samarbeid om rom og satellitt-infrastruktur (kjelde).
– Manglande internasjonale asteroidprotokollar vekkjer uro (kjelde).
– NASA slit internt grunna leiarbytte og budsjettkutt (kjelde).

Oppsummering

– Rom vert i aukande grad anerkjent som eit kritisk, strategisk område.

Kommersielle oppskot: Rocket Lab, Isar Aerospace og meir

– Rocket Lab viser fleksibilitet med raske oppskytingar og aksjehopp (kjelde; kjelde).
– Isar Aerospace hentar inn €150 million og posisjonerer seg som europeisk aktør (kjelde; kjelde).
– GomSpace får kontrakt for 18 satellittar for eit europeisk teknologiselskap (kjelde).

Oppsummering

– Den kommersielle oppskytingssektoren er sterk, med nye og etablerte aktørar i vekst.

Industriutvikling: Satellittoppkjøp og investortillit

– Milliardæren Ron Baron slår fast at han aldri vil selje sine SpaceX-aksjar, eit uttrykk for investortillit (kjelde).

Oppsummering

– Investors tiltru er høg for dei leiande kommersielle selskapa i rombransjen.

Himmelhendingar og folkedeltaking

Meteorsverm, nordlys og sjeldne samanstillingar

– Bootidsverm toppar i natt, med mogleg spektakulert meteorshow (kjelde; kjelde).
– 29. juni 2025 kjem ei sjeldan stilling mellom Månen, Mars og Regulus (kjelde).
– Nordlys kan sjåast i opptil 15 amerikanske delstatar på grunn av geomagnetiske stormar (kjelde; kjelde).

Oppsummering

– Juni byr på store publics stjernekikking- og himmelhendingar.

Astronomi-formidling og utdanning

– NASA sin Sophia Roberts får heider for sitt arbeid med vitskapsvideoar (kjelde).
– NASA-oppskytingar inkluderer elevforsøk for å engasjere unge i romvitskap (kjelde).

Nekrologar og menneskelege historier

– Sir Francis Graham-Smith, pioner i radioastronomi og tidlegare Astronomer Royal, er død, 102 år (kjelde).
– Ein tidlegare NASA-vitskapsmann for Mars har innrømt £1 million i bedrageri (kjelde).

Konklusjon og framtid

Viktigaste punkt

– SpaceX pressar grensene for oppskytingsfrekvens og satellittutplassering, men møter tekniske, miljømessige og regulatoriske utfordringar.
– NASA si Artemis-satsing står ved eit vegskilje, der tekniske framsteg vert truga av politisk og økonomisk motbør.
– Internasjonalt samarbeid blomstrar — Axiom-4 og internasjonalt ISS-mannskap syner eit mangfald.
– Astronomiske observatorium som Rubin og JWST er i ferd med å endre forståinga vår av universet, frå dei eldste galaksane til eksoplanetarsystem.
– Jordobservasjonssatellittar er avgjerande for katastrofehandtering, men datagap trugar tryggleiken (t.d. orkanvarsling).
– Satellittkommunikasjon går inn i ein ny æra med kvantesikkerheit, IoT og multi-banekonstellasjonar.
– Planetforsvar og mangel på internasjonale protokollar er stadig eit stort problem når asteroidarisikoen held fram.

Utsikter

Dei komande månadene blir avgjerande for:
– Framtida til Artemis og SLS i USA.
– Neste testrunde med Starship og vidare godkjenningar.
– Effekten av datatap på orkanvarsling denne sommaren.
– Nye funn frå Rubin, JWST og Mars-oppdrag.
– Vidare utvikling av internasjonal rompolitikk og kommersiell konkurranse.

Etter kvart som menneska når lenger ut i rommet, vil samspillet mellom vitskap, teknologi, politikk og samfunn berre bli sterkare. Følg med på neste kapittel i vår kosmiske reise.

For meir lesing og kjeldetilvisingar, sjå lenkene gjennom heile artikkelen.

Fleire kjelder i dag

…