Internett-tilgang i Ukraina: Oversikt

Internettinfrastruktur og store leverandørar

Ukraina har ein velutvikla internettinfrastruktur med omfattande fiberkabelnettverk og mange leverandørar. Tusenvis av internettleverandørar (ISP) opererer i Ukraina, frå nasjonale telekomselskaper til små lokale selskap. Faktisk var over 4 200 ISP-ar registrert pr. august 2024​ interfax.com, noko som reflekterer eit svært konkurransedyktig marked. Dei største leverandørane har relativt små marknadsdelar – for eksempel, leiar nettverket til Kyivstar (AS “KSNET”) med om lag 19% av marknaden, etterfylgt av Vodafone Ukraina (tidlegare UMC) med ~9% og Lifecell med ~5%​ pulse.internetsociety.org. Det statlige Ukrtelecom (fastlinjeinnløpar) og ulike regionale fiberoperatørar (som Volia, DataGroup, osv.) betener også betydelige brukardatar, men ingen enkelt selskap dominerer nasjonalt​ pulse.internetsociety.org. Denne varierte leverandørlandskapet har hald fram med å halde internett-tilgangen konkurransedyktig og rimelig for forbrukarane, med internett-samfunnet som vurderer Ukrainas ISP-marknad som “utmerka”​ pulse.internetsociety.org.

Ukraina si ryggrad internettinfrastruktur er robust. Dusinar av datasentra (52 aktive) og Internettutvekslingspunkter (24 IXP-ar) støttar innlandsk tilknyting​ pulse.internetsociety.org. Viktige byar huser IXP-ar som ruter trafikk lokalt, og om lag 63% av populært innhald blir lagra lokalt i Ukraina  – over det europeiske gjennomsnittet​ pulse.internetsociety.org. Dette betyr at brukarar kan nå dei fleste nettstader via lokale serverar, noko som forbedrar hastighet og robustheit. Internasjonale fiberforbindelsar koblar Ukraina til det globale internettet gjennom nærliggjande europeiske land, noko som sikrar fleire ruter for trafikken. Totalt er høgkapasitets fiberbredbånd utbreidd i urbane område, og mobilbredbånd dekker det store fleirtalet av befolkninga, og skapar eit sterkt grunnlag for internett-tilgang over heile landet.

Regjeringa sin politikk, regulering og sensur

Den ukrainske regjeringa støttar generelt internettutvikling og held nettverket i gang sjølv under kriser, med ingen nasjonale nedstengingar registrert dei siste åra​ pulse.internetsociety.org. Reguleringa blir overvaka av den nasjonale kommisjonen for statleg regulering av elektronisk kommunikasjon (NCEC/NKEK), som set telekompolitikk. Ukrainsk internett er “delvis fritt” ifølge Freedom House​ pulse.internetsociety.org, som speglar eit opent miljø med nokre avgrensingar. Brukarar kan i stor grad få tilgang til globale nyheiter og sosiale media, og kritisere regjeringa på nett​ yubanet.com​ yubanet.com.  Uavhengige mediesider og ulike synspunkt blomstrar på ukrainske nettstader og sosiale nettverk, spesielt samanlikna med nærliggjande autoritære land.

Men Ukraina har innført selektive blokkeringar av visst innhald, hovudsakleg av nasjonale tryggingsomsyn. Sidan 2017 har styresmaktene forbydd fleire store russisk-eigde nettstader og sosiale nettverk som svar på Russlands informasjonskrig og aggresjon​ kyivpost.com​ hrw.org. For eksempel, har regjeringa blokkert dei populære russiske plattformene VKontakte og Odnoklassniki, samt tenester som Yandex og Mail.ru i 2017​ hrw.org. Desse tiltaka, vedtatt ved presidentdekret, hadde som mål å kurbe Kremls propaganda og cybertruslar​ kyivpost.com. Mens dei var effektive for å redusere russisk desinformasjon, blei blokkeringane kritisert av ytringsfridomsgrupper som sensur​ hrw.org. Under den pågåande krigen har Ukraina ytterlegare innskrenka tilgangen til nettstader og media knytt til den russiske staten eller separatistmyndigheitene, og under krigslov kan det kreve ISP-ar til å blokkere skadelig innhald eller distribuere nødvarslar. Det er viktig å merke seg at, bortsett frå å blokkere fiendtlig innhald, har den ukrainske regjeringa ikkje tydd til internettutkoblingar eller omfattande sensur. Den prøver å balansere tryggleik med digitale fridomar, og held internett operativt som ein livsline for informasjon og tenester.

Internett-tilgjenge og digital divide

Internettbruk i Ukraina er høy og voksande, men ein digital kløft eksisterer mellom ulike grupper og regionar. Frå 2023, om lag 29,6 millionar ukrainarar (om lag 79% av befolkninga) brukar internett​ pulse.internetsociety.org​ datareportal.com. Denne penetrasjonsgraden har auka jamnt (frå ~34% i 2011), men ligg framleis under det vest-europeiske gjennomsnittet på ~89%​ pulse.internetsociety.org. Med andre ord, om lag ein femtedel av ukrainarane er framleis utan internett, hovudsakleg på grunn av alder, inntekt eller gap i tilgang på landsbygda. Byinnbyggjarar er meir tilknytt enn bygdeinnbyggjarar: om lag 83% av urbane ukrainarar brukar internett vs. 71% i bygdeområde​ pulse.internetsociety.org. Denne kløfta mellom by og land (12 prosentpoeng) understrekar utfordringa med å nå fjerne landsbyar med breiband. Mange rurale samfunn er avhengige av små lokale ISP-ar eller mobile nettverk, som historisk har gitt ujamn dekning. Den kjønnsklofta i internettbruk er liten – om lag 82% av menn og 77% av kvinner brukar internett​ pulse.internetsociety.org– som indikerer nær likeheiter i grunnleggjande tilgang.

Rimelegheit og utdanning påverkar også tilgjenge. På den positive sida, internettjenester i Ukraina er svært rimelige etter globale standardar. Ein enkel mobil datapakke eller fast breibandsplan kostar berre om lag 1,3% av gjennomsnittleg månadsinntekt​ pulse.internetsociety.org, og ubegrensa heimefiberplanar er blant dei billigaste i verda (f.eks. ~223 UAH eller $6 per månad for 100 Mbps)​ odessa-journal.com. Lave prisar har bidratt til å drive adoptering, men digialdidaktikk og infrastruktur i fattigare eller eldre samfunn er framleis hindringar. Regjeringa og ISP-ar har lansert initiativ for å utvide breibandsdekning til rurale område og skular, ofte med støtte frå departementet for digital transformasjon. Før krigen var det prosjekt i gang for å fiberkoble hundrevis av landsbyar og samle dei inn i den digitale økonomien. Likevel har krigen og økonomiske press slått hardt mot små ISP-ar – i slutten av 2024, trakk nesten 500 lokale ISP-verksegner seg tilbake eller stoppet drifta i møte med skatte- og reguleringspress​ interfax.com. Denne konsolideringa kan auke den digitale kløfta dersom mindre byar mister sin lokale leverandør. Å bygge bro over attverande gap vil krevje kontinuerleg investering i rurale breiband, digital ferdigheitsopplæring og støtte til låginntektsbrukarar, for å sikre at internett-tilgangen er verkeleg universell.

Krigen sin påverknad på tilknyting og cybersikkerheit

Russlands fullskala invasjon i 2022 har sett Ukraina sin internettmotstandsevne på prøve. Fysiske angrep, straumbrot og cyberkrig har alle forstyrra tilknytinga, spesielt i aktive stridssoner. I dei tidlege dagane av invasjonen (februar–mars 2022), blei internettjenesta “hardt påverka av den russiske invasjonen, spesielt i dei sørlige og austlege delane av landet der kampar har vore hardest.”​ m.economictimes.comNettdatagrunnlag viste store nedetid når russiske troppar rykte fram. For eksempel opplevde byar som Melitopol og Mariupol næra total internettblokkering under angrepa, noko som kutta av sivile frå kommunikasjon. Nasjonalt sank den generelle tilknytinga kraftig til tider – ein hendelse i mars 2022 viste at Ukraina sin hovud fastlinjeoperatør Ukrtelecom opplevde eit stort cyberangrep som kollapsa tilknytinga til berre 13% av førkrinsnivå​ bankinfosecurity.com. Angrepet blei seinare nøytralisert, men det var det største observerte internettbortfallet sidan invasjonen byrja​ bankinfosecurity.com. På samme tid, på den første dagen av krigen, utførte eit cyberangrep på Viasat sin satellittnettverk eit nedslag i satellittinternettmodem i Ukraina og deler av Europa​ bankinfosecurity.com, som demonstrerte angriparens hensikt med å kutte kommunikasjon. Ukrainas cybersikkerheitsbyrå (som SSSCIP) har vært på høg beredskap, og avverga kontinuerlege DDoS-angrep, malware og forsøk på å infiltrere telekomnettverk.

Den russiske okkupasjonen av ukrainske territorium førte til tillegg “nettverksopptak.” I okkuperte område har russiske styresmakter fysisk omrutt og sensurert internett-tilgang. For eksempel, da Kherson var under russisk kontroll, blei internett-trafikken tvungent omdirigert bort frå Kyiv og gjennom russiske nettverk i Krim og Moskva​ gmfus.org. Okkupantane stengte også ned ukrainske mobiloperatørar og bytta brukarar over til russiske telekom. Dette isolerte i praksis innbyggjarane bak ein digital jernteppe, som utsette dei for russisk overvåking og propaganda medan dei kuttet tilgangen til ukrainske nyheiter​ gmfus.org. Slike taktikk illustrerer korleis kontroll over internettinfrastruktur blei ein del av krigstrategien.

Trass for angrep, har Ukraina si internett vist bemerkelsesverdig motstandskraft. Nettverksingeniørar og ISP-ar har jobbet utrettelig for å reparere fiberkablar og gjenopprette tenester i frigjorte område, tidvis innan få timar etter militære fremskritt. Det desentraliserte ISP-landskapet betyr også at det ikkje finnes nokon enkeltpunkt for svikt – om eitt nettverk går ned, fyller ofte andre gapet. Internasjonal støtte har styrka denne motstandskrafta (f.eks. naboland som hald oppe transitkoblingar, og teknologiselskap som hjelper med cybersikkerheit). Likevel fortsetter krigens angrep på strauminfrastruktur å forårsake periodiske nedetid. I slutten av 2022 og 2023, førte bølgjer av russiske rakettangrep på Ukrainas el-nett til rullande svarte, som igjen forstyrra internettjenester for millionar. Under alvorlige bombardement (f.eks. oktober 2022 og igjen i august 2024), falt nasjonal tilknyting ned til om lag 70% av normale nivå på grunn av straumbrot og skadde telekomlinjer​ therecord.media​ therecord.media. Telekomoperatørar har installert generatorar og batteribackup på mobilmaster for å halde mobilnettverk i drift gjennom straumbrot​ therecord.media, men langvarige straumbrot fører framleis til at mobil signal svikter når backupkraften er uttømt. Samla sett har krigen påført ikkje-trivial skade på Ukraina si internett, men nettet fortsetter å fungere og tilpasse seg. Å opprettholde tilknytning for sivile og militæret blir sett på som ein kritisk del av Ukraina si motstand, og landet sin internettinfrastruktur har blitt både eit mål for krig og eit vitnesbyrd om nasjonal motstandskraft​ pulse.internetsociety.org​ bankinfosecurity.com.

Mobilnettverk, breibandseksjon og digitale tenester

Mobilnettverk spelar ei sentral rolle i Ukrainas tilknyting. Det er tre hovud mobiloperatørar – Kyivstar, Vodafone Ukraina og Lifecell – som saman dekker det store fleirtalet av befolkninga med 2G/3G/4G teneste. Mobildekning var allereie nær universell før krigen (over 99% av befolkninga hadde minst 2G-signal innan 2016​ theglobaleconomy.com), og 4G LTE-dekning har expandert raskt sidan 2018 for å nå om lag 95–98% av ukrainarar i byrjinga av 2020-talet​ en.interfax.com.ua. Til og med midt i konflikten fortsatte operatørar å utvide 4G til fleire rurale busetnader og reparere skadde tårn. (Kyivstar aleine heldt nesten 200 samfunn tilkopla i 2023 etter at kampane la seg i desse områda​ datacenterdynamics.com.) Mobilinternett er den primære tilkoblingsmetoden for mange ukrainarar, spesielt i rurale område eller blant yngre brukarar. Som eit resultat, hadde Ukraina om lag 55,6 millionar aktive mobiltilkoplingar i 2024 (rakna med brukarar med fleire SIM-kort), som tilsvare 149% av befolkninga​ datareportal.com. Desse mobilnettverk ikkje berre gjer personleg kommunikasjon mogleg, men fungerer også som backup for breiband: under strømsvikt, er folk ofte avhengige av internett på smarttelefonar og batteridrevne 4G-rutere.

Parallelt har fast breiband blitt jevnt utbreidd. Ukraina hoppa over mykje av dial-up og DSL-æra, og gjekk rett til høgkappasitet breiband på 2000-talet. Fiber-til-bygg/heimnettverk er vanlege i byar, der dusinar av private ISP-ar kablet leilighetsbygg med Ethernet eller fiber som tilbyr 100 Mbps til 1 Gbps planar. Til og med før krigen, hadde Ukraina relativt rask fast internett (gjennomsnittlege nedlastingshastigheitar på om lag 59 Mbps i 2020, stigande til ~74 Mbps median innan 2023)​ datareportal.com.  Antall breibandabonnentar har auka deretter: det var omtrent 19,7 faste breibandsabonnentar per 100 personar i 2023​ theglobaleconomy.com(opp frå ~15 per 100 i 2015). Mens denne penetrasjonen er lågare enn i EU (der fast breiband ofte overstig 30 per 100 personar), reflekterer det jamn framgang. Regjeringa har identifisert breibandsutviding som ei prioritet for regional utvikling – programmene har subsidiert å utvide fibernettverk til bygdekommunar, skular og sjukehus. Ved å forbedre siste-mil-koblingar, har Ukraina som mål å tette gapet mellom by og bygd i heimeinternett-tilgang. Det er verdt å merke seg at kostnadene for breiband ikkje er ein hindring i Ukraina: Ifølge ei analyse, rankte Ukraina som nummer to av 85 land for rimelig høghastig internett, med 100 Mbps planar som i snitt kostar berre $6 per månad​ odessa-journal.com. Denne låge prisen for høg bandbreidde er eit resultat av infrastrukturkonkurranse og låge driftskostnader for ISP-ar, og det har gjort det mogleg for fleire hushaldning å kome på nett. I framtida testar Ukraina også 5G mobilteknologi (prøvari blei byrja før krigen) og utforskar Open RAN-løysingar, sjølv om full 5G-utrullig trolig vil vente til rehabiliteringa etter krigen.

Kritisk, Ukraina si robuste digitale tenesteøkosystem både motiverer og nyttar seg av utbreidd internett-tilgang. Landet har blitt ein leiar innan e-regering og nettbaserte tenester. I 2020 lanserte departementet for digital transformasjon “Diia,” ein alt-i-eitt digital regjeringsplattform (via mobilapp og nettportal). Gjennom Diia kan innbyggjarar få tilgang til dusinvis av tenester – frå fornying av pass og førarkort til betaling av skatt, registrering av selskap og til og med innhenting av krigsbistand – heilt på nett. Offentlig aksept av desse e-tenestene har vore bemerkelsesverdig. Ved utgangen av 2022 hadde 63% av ukrainarar brukt ein elektronisk offentleg teneste det siste året​ undp.org, og Diia var den mest populære plattformen med over 18,5 millionar menneske som brukte Diia-app (og ~22 millionar nettportalen)​ undp.org. Dette betyr at over halvparten av den vaksne befolkninga interagerer med regjeringa digitalt. Brukartilfredsheten er høg (nær 80% rapporterer positive erfaringar)​ undp.org, og krigen har berre understreka Diia si viktigheits – fordrivne personar og soldatar kunne få tilgang til dokument og hjelp eksternt når kontor var stengt​ undp.org. I tillegg tilbyr Ukraine sin private sektor blomstrande digitale tenester som mobilbank, e-handel, nettbasert utdanning og telemedisin, alt støtta av pålitelig internett. COVID-19-pandemien og krigen akselererte overgangen til nettbaserte plattformer, og vidare befesta digitale vanar. Ukraina sine innsatsar har fått internasjonal anerkjenning; den FNs e-regjeringsutviklingsindeks plasserer Ukraina blant leiarane, med ein e-regjering “online tenester” poengsum på om lag 0,81 (81%)​ pulse.internetsociety.org, som reflekterer eit høgt nivå av beredskap og innovasjon. Oppsummert, mobil- og breibandsinfrastruktur i Ukraina går hand i hand med digital transformasjon – saman gjer det mogleg for eit samfunn der alt frå røysting til forretningsregistrering kan gjerast på nett. Å fortsette å styrke desse nettverka, sjølv midt i motgang, er nøkkelen til Ukraina si motstandskraft og framtidige vekst.

Satellittinternett og Starlink sin rolle

Satellittinternett var ein gong ein nisje-tilkoblingsalternativ i Ukraina, men krigen har pressa det inn i ei avgjerande rolle. Tradisjonelt tilbydde nokre satellittleverandørar (som ViaSat og Hughes Network) VSAT-tenester for fjerntliggende område, bedriftskundar eller militærbruk. Desse var relativt dyre og ikkje mykje brukte av den generelle befolkninga. Imidlertid, i slutten av februar 2022, då russiske angrep trua med å kutte Ukraina si kommunikasjon, appellerte den ukrainske regjeringa akutt for SpaceX sin Starlink satellittinternett – og fekk det. Innan dagar etter invasjonen, aktiverte Starlink tenester i Ukraina og begynte å levere tusenvis av satellitt-terminalar til landet​ babel.ua. I april 2022 var over 10 000 Starlink-terminalar på plass​ babel.ua, og ved slutten av 2022 auka dette tallet kraftig. Frå 2023 rapporterte ukrainske embetsmenn om om lag 42 000 Starlink-terminalar i bruk over heile landet, som støtta militæret, sjukehus, bedrifter og humanitære organisasjonar​ kyivindependent.com. Desse einingane har bokstaveleg talt halde Ukraina tilkopla i dei mørkaste tidene – frå å muliggjere krypterte kommunikasjon på slagmarken til å gjenopprette isolerte landsbyar der mobilmaster var øydelagt.

Starlink sin påverknad på Ukrainas tilknyting kan ikkje overdrivas. Satellitteiningane gav nødinternett i beleirede byar (som gjorde det mogleg for lokale myndigheiter å koordinere og innbyggjarar å kontakte familie), dei backhaula mobilbasestasjoner da fiberlinjer blei kutta, og dei styrka fronttroppar med pålitelige koblingar for droner og kommandosentralar. Ein ukrainsk embetsmann beskrev Starlink som så kritisk at “Ukraina går på Starlink. … Å miste Starlink ville være eit stort slag.”​ kyivindependent.com. For å integrere SpaceX sitt system smidig, handla Ukraina raskt på reguleringsfronten: i april 2022 blei regjeringa gitt Starlink Ukraina ein offisiell operat lisensering – og oppførte det som leverandør #1 i telekomregisteret​ babel.ua– og autoriserte kven som helst i Ukraina til å bruke Starlink-terminalar fritt​ babel.ua. Denne uføreseielege fastsporing av lisensering reflekterte krigstidens behov, og gjorde i praksis Starlink til ein del av Ukraina si telekomøkosystem over natta. I midten av 2022 hadde SpaceX etablert eit representasjonskontor i Kyiv og samarbeida med ukrainske telekom-selskap. For eksempel er det under planlegging for direkte-til-mobil satellitt-tjenester som vil tillate standard mobiltelefonar å koble seg til Starlink-satellittar i område utan mobildekning​ lightreading.com​ cip.gov.ua.

Andre satellittleverandørar har også bidratt. Parabolar frå SES, Thaicom og andre har blitt donert eller rekruttert for å oppretthalde tilknyting på kritiske tenester. Likevel dominerer Starlink Ukraina sin satellittscene grunna sitt enorme omfang og ytelse (låg latens, høg gjennomstrømming). Det har vært utfordringar – russiske forstyrringsforsøk og bekymringar om Starlink sin kontroll av eit privat selskap. Faktisk har SpaceX til tider begrensa bruken av offensiv dronekontroll, og forhandlingar har skjedd for å sikre Ukraina sin uavbrutte tilgang​ reuters.com​ kyivindependent.com. Nokre allierte (som Polen og EU) har hjelpt til med å finansiere Starlink-tenestene for å halde terminalar aktive​ voanews.com​ reuters.com. I okkuperte territorier var satellittforbindelsar ofte den einaste måten å få ufiltrert informasjon, med skjulte parabolar som blir gøymt frå russiske patruljar. Den ukrainske regjeringa ser også framover til satellittredundans – utforskar samarbeid for ekstra satellittjenester og vurderer lansering av sine eigne små kommunikasjons-satellittar for suverenitet. Oppsummert har krigen forvandlet satellittinternett frå ei perifer teneste til ein essensiell del av Ukrainas tilknyting.  Starlink, i særdeleshet, blei ei livline, og sikra at sjølv når terrestriske nettverk blei forstyrra av bomber eller cyberangrep, kunne Ukraina halde seg på nett med resten av verda.

Samanlikning med regionale og globale standardar

På mange måtar speglar Ukraina sin internett-tilgang globale trendar, sjølv om det er fleire klare særtrekk i hastighet, fridom og tilgjenge i forhold til andre land.

Hastighet og ytelse: Ukraina sine internett-hastigheitar er solide men ikkje øvstepremier globalt. Frå tidleg 2024 låg median fast breiband nedlastingshastigheit i Ukraina på om lag 74–84 Mbps, og median mobilnedlasting om lag 24–43 Mbps​ datareportal.com​ speedtest.net​ speedtest.net. Desse hastigheitene har auka raskt frå år til år (mobilmedianen meir enn dobla seg i 2023)​ datareportal.com. I globale rangeringar ligg Ukraina i midten av pakken – omtrent 66–71 for fast breiband og 81–83 for mobil hastigheitar, ut av 180+ land​ speedtest.net​ speedtest.net. Dette er samanliknbart med andre aust-europeiske nasjonar og foran dei fleste utviklingsland, men bak Vest-Europa og avanserte asiatiske økonomiar. Regionalt ligg Ukraina sine gjennomsnittshastigheitar litt bak EU-naboar som Polen eller Romania (som har veldig raske fibernett), ennå de langt overslår i krigsharde eller fattige statar. Det er bemerkelsesverdig at sjølv under krigen, auka ytelsen til Ukraina sitt internett, mens Russland sitt internett har stagnert eller forverra seg under sanksjonar. I tillegg er Ukraina sine latens og pålitelighetsmetrikker heilt gode på grunn av si tette fiber- og IXP-infrastruktur. Når det er sagt, tilbyr Ukraina internett-hastigheitar som er tilstrekkeleg for alle moderne applikasjonar (HD streaming, videokallar, osv.), sjølv om det er rom for vekst for å matche verdas raskaste nettverk.

Internettfridom og sensur: Samanlikna med naboane sine, utmerkar Ukraina seg som betydleg meir fritt i internettbruk. Freedom House sin Freedom on the Net vurdering gjev Ukraina ein poengsum på 59/100 (“Delvis fritt”), eit mykje betre resultat enn Russland (23/100) eller Belarus (28/100), som er vurdert som “Ikke fritt”​ sites.uci.edu. I praksis betyr dette at ukrainarar har i stor grad open tilgang til nettstader og sosiale media (unntatt dei spesifikke russiske sidene som er forboden av tryggingsomsyn). Online ytring er livlig og det finst ikkje den store brannmuren eller utbreidd statsovervaking av vanlege brukarar som ein ser i autoritære regimer. Men Ukraina er ikkje rangert så høgt som heilt frie land – for eksempel, Vest-Europa, Canada eller Taiwan scorer på 70-80-talet på Freedom House sin skala​ sites.uci.edu​ sites.uci.edu. Problem som blokkering av russisk innhald, tidvis press på pressefridom, og pressa av krigen (f.eks. større statleg kontroll av media under krigslov) held Ukraina i “delvis fritt”-kategorien. Likevel, innanfor si region, er Ukraina ein øy av internettfridom samanlikna med det tungt sensurerte informasjonsrommet i Russland. Kontrasten har berre blitt skjerpa under krigen: mens Russland fengslar folk for sosiale medieinnlegg og kuttar tilgangen til uavhengige nyheter, er Ukraina sin online sfære pluralt. Frå no av, vil det å tilpasse seg meir med EU sin digitale standarder og sikre transparens i eventuelle innhalds-innskrenkingar hjelpe Ukraina oppretthalde eit fritt og opent internettmiljø, på nivå med demokratiske globale standardar.

Tilgjenge og inkludering: Ukraina si internettpenetrasjon (~79% av befolkninga) er høg for sitt inntektsnivå, men litt bak mange europiske land. For kontekst, 79% bruk i Ukraina vs ~89% i Europa  betyr at Ukraina har noko å ta igjen for å nå nærare universell adopsjon​ pulse.internetsociety.org. Likevel, Ukraina ligg føre det globale gjennomsnittet (estimert rundt 66% i 2023) og langt over raten i utviklingsregionar. Den digitale kløfta i Ukraina er smalare enn i mange store land  – urban tilknyting er robust, og det pågår arbeid for å utvide tilgangen på landsbygda. Til samanlikning, land som Polen eller dei baltiske statane har eit litt høgare totalpenetrasjon (midt-80-talet til 90%), medan Ukraina er samanliknbar med, for eksempel, Tyrkia eller Georgia i prosentandel på nett. Kløfta er fyrst og fremst blant eldre og isolerte rurale samfunn, då yngre ukrainarar og byinhabitarar er nesten universelt tilknytta. Oppmuntrande er det at Ukraina utmerker seg i rimelegheit, som er ein nøkkelmeter for tilgjengeleg internett. Ifølge globale kostnadsrangeringar er Ukraina ein av dei billigaste staden i verda for internett (neste etter Russland når det kjem til breibandprisar)​ odessa-journal.com. Lave kostnader har redusert barrierane for låginntekts hushaldningar til å komme på nett – eit skarpt kontrast til nokre vestlege land der høge rekningar kan vere ei hindring. Ukraina prestere også betre enn mange likar når det kjem til digiadidaktikk og e-regjeringsadopsjon (med 63% som nyttar e-tenester, som nevnte), noko som indikerer at dei som er på nett bruker internett på meningsfulle måter. I essens, Ukraina sin tilgangsøkosystem er sterkt, med konkurransedyktige leverandørar og lave prisar, men målet er å oppnå 90%+ penetrasjon tilsvarande EU-nivå. Gjenoppbygginga etter krigen gir ei moglegheit til å legge nye fiber, implementere 5G, og koble dei attverande offline lommene, potensielt å gjere Ukraina til ein regional leiar innan tilknyting.

Oppsummert, Ukraina si internett-tilgang er samanliknbar med at mellominntekts europeiske nasjonar  – det tilbyr rimelig raske hastigheitar, generelt open tilgang med målretta sensur av fiendtlig innhald, og brei tilgjenge moderert av krigstidens utfordringar. Sjølv om det ikkje er i absolut top i ein einaste metrikk, er Ukraina si internett rimelig, motstandskraftig og stadig meir essensiell for dagleglivet. Landets forpliktelse til digital fridom og innovasjon, til og med midt i konflikten, skil det ut i ein region der internettfridomar og tilknyting varierer mykje. Når Ukraina fortsetter å forsvare si suverenitet og gjenoppbygge, vil internettinfrastrukturen og politikken forbli ein hjørnestein for både den interne styrken og integreringa med det globale digitale samfunn​ sites.uci.edu​ therecord.media.