Dronar i Ukraina (2022–2025): Ein omfattande rapport

Frå 2022 til 2025 har Ukraina utvikla seg til eit sentrum for dronar i militære, sivile og humanitære samanhengar.
Minst 50 Bayraktar TB2 UAV vart levert til Ukraina og spela ei avgjerande rolle i å nedkjempe russiske bakkestyrkar i krigens tidlege veker.
USA leverte over 700 Switchblade loitering-missil og kring 1 800 Phoenix Ghost taktiske dronar til Ukraina i byrjinga av 2023.
Polen leverte WB Electronics Warmate loitering-droner, medan Storbritannia og Noreg donerte mikro-Black Hornet til infanteriet.
FPV-droner kostar omkring $400–$500 og i 2023 blei dei rekna til å stå for 60–80 % av visse russiske taps.
I 2024 blei det stilt eit nasjonalt mål om å produsere opptil 1 million FPV-droner for frontbehov.
Ved byrjinga av 2025 var den ukrainske produksjonen rundt 200 000 FPV-droner per månad.
Shahed-136, ein langtrekkande kamikazedrone med opptil 2 500 km rekkevidde, byrja å nyttast i hausten 2022 mot ukrainske byar.
UJ-22 frå UkrJet har 800 km rekkevidde og blir nytta mot russiske basar og drivstofflager, medan Antonovs Lyuty er ein Shahed-liknande drone som òg vert nytta mot russiske mål.
Ved utgangen av 2024 gjennomførte Ukraina verdas første fullt ubemanna, koordinert angrep, med bakkerobotar og luftbårne FPV-droner utan soldatar til stades.

Introduksjon

Perioden frå 2022 til 2025 har sett Ukraina forvandle seg til eit sentrum for droner både i bruk og innovasjon. Ubemanna luftfartøy (UAV), vanlegvis kalla droner, har spreidd seg til nesten alle område av det ukrainske militæret, næringslivet, sivile, og humanitære aktivitetar. I den pågåande krigen, utløyst av den russiske invasjonen i 2022, blei dronar eit uunnverleg verktøy på slagmarka, brukt til alt frå rekognosering i fronten og presise angrep til logistikk og mottiltak innan elektronisk krigføring. Samtidig har det ukrainske samfunnet og industrien teke i bruk droneteknologi for ikke-militære føremål – frå landbruk og infrastruktur-overvaking til katastrofehjelp og levering av medisinske forsyningar. Denne rapporten gir ei formell oversikt over dronebruk i Ukraina frå 2022 til 2025, med gjennomgang av militær bruk, sivile applikasjonar, sentrale produsentar og leverandørar (både innanlands og utanlands), droneindustriens utvikling under krigen og framtidsutsikter innan både militære og sivile felt.

Militær bruk av droner i krigen (2022–2025)

Ukrainske soldatar førebur ein stor quadcopter-drone under kampoperasjonar. Droner har fundamentalt endra militære operasjonar i Ukrainas forsvar mot russisk aggresjon. Mot slutten av 2023 hadde nesten alle ukrainske kampbrigader integrert dronar i strukturane sine, med spesialiserte UAV-einingar for overvåking, artillerileitung og angrepsoppdrag ^[1] ^[2]. Små rekognoseringsdroner er allsidige på frontlinja – mange er hyllevare-quadcopterar som kinesiske DJI Mavic, omgjort for å gi soldatar i grøftene eit direkte oversyn over slagmarka ^[3] ^[4]. Desse rimelege droneane (som kostar rundt $1,500–$3,000 stykket) har vore uvurderlege for å oppdage fiendtlige posisjonar og for lede artilleri-ild ^[5] ^[6]. Større, fastvinga rekondroner med lengre rekkevidde og avanserte kamera kjem i bruk lenger bak fronten, spanar djupt inn i fiendtleg territorium og sender målkoordinatar til digitale kartverktøy som Kropyva-plattforma ^[7]. Denne vedvarande luftovervakinga – ofte operert av sivilt trente dronepilotar – har gitt dei ukrainske styrkane suverent situationsoversyn og målpresisjon.

Kamp- og angrepsroller: Bevæpna dronar og loitering-missil er brukt omfattande av Ukraina i direkte angrep. I dei innleiande fasane av krigen fekk den tyrkiskproduserte Bayraktar TB2 UAV merksemd verda over ved å øydeleggje russiske pansarkolonner og forsyningslinjer. Minst 50 Bayraktar TB2 vart levert til Ukraina, og desse dronene øydela russiske bakkestyrkar som rykte mot Kyiv i krigens tidlege veker, noko som styrka ukrainsk moral ^[8] ^[9]. Etter kvart som Russland styrkte luftvernet og sin elektroniske krigføring, fekk Bayraktar ein meir rekognoseringsfokusert rolle, og høvet for store angrepsoppdrag minket ^[10]. Ved midten av 2023 opplevde den ukrainske leiinga at det var “vanskeleg å finne situasjonar for å bruke [TB2ane]” under det tette anti-luft-forsvaret ^[11] ^[12]. Ukraina satsa då heller på mindre kamikazedroner og rimelege missilar. USA leverte fleire hundre Switchblade loitering-missil og liknande system – over 700 Switchblade-droner (både vesle 300-modellen og den større ant panser-600) og rundt 1 800 Phoenix Ghost taktiskdroner allerede i byrjinga av 2023 ^[13]. Desse engangsangrepsdronene kan skytast ut frå rør og styrast mot mål som stridsvogner og artilleri – og eksploderer ved treff. Polen leverte sine WB Electronics Warmate loitering-droner ^[14], medan Storbritannia og Noreg donerte mikro-Black Hornet droner (pittesmå til rekognosering og målmarkering) for å styrke infanteriets evne på kort range ^[15] ^[16].

Kanskje mest revolusjonerande har vore Ukrainas massebruk av FPV (First Person View) kamikazedroner. Dette er rimelege, raske quadcoptere eller små fastvinge-droner, opprinneleg laga for hobbyracing, no utrusta med sprengladning og kamera som gir operatøren “live” videobilde til VR-briller ^[17] ^[18]. FPV-droner kan byggast for berre $400–$500 (pluss påhengsgranat eller stridsladning) ^[19] ^[20], og kan likevel øydeleggje mål til millionverdiar som stridsvogner og artilleri ^[21] ^[22]. I svermbruk av dyktige pilotar krediterast FPV-droner for å ha stått for ein svært stor del av tap på russisk side – ved 2023 estimerte ukrainske kjelder at opp mot 60–80 % av visse russiske materiel-tap skyldast små taktiske droner ^[23] ^[24]. Dagleg blir kampopptak av $500-FPV-droner som treffer russiske panservogner delt frå ukrainske einingar ^[25] ^[26]. FPV-dronene kan fly lågt og fort, og i motsetning til artillerigranatar kan dei følgje etter bevegelege mål med høg presisjon ^[27]. Ukrainas styrkar har òg brukt vanlege quadcoptere endra for å slippe granatar eller bombekastere frå lufta – noko som held fienden i konstant frykt for dronebrumming over hovudet ^[28]. Mot slutten av 2023 var bruken av smådroner svært systematisert, og Ukraina etablerte eigne angrepsdronedivisjonar slik at nær kvar infanteripluton disponerte eigne rekognoseringsdroner ^[29] ^[30]. Mykje merkeleg sette myndigheitene i gang eit hasteprogram for nasjonal produksjon av droner i stor skala – målet var opptil 1 million FPV-droner i 2024 for å dekke frontbehov ^[31] ^[32]. Ved inngongen til 2025 produserte Ukraina kring 200 000 FPV-droner per månad, då innanlandske verksemder auka kapasiteten ytterlegare ^[33] ^[34].

Langdistanse-angrep: Droner har òg vorte brukt til angrep langt bak fronten av begge partar. Haust 2022 byrja Russland å sende Shahed-136 loitering-droner (levert av Iran) i store mengder mot ukrainske byar og infrastruktur ^[35] ^[36]. Shahed-136 er ein deltaforma «kamikaze-drone» med opptil 2 500 km rekkevidde, låg radarsignatur og kostnad under $100 000 – mykje billegare enn missilar ^[37] ^[38]. Swarmar av Shahedar tvinga Ukraina til å bruke dyrt luftvern eller til å skyte dei ned med maskingevær ^[39] ^[40]. Ukraina svara med improviserte løysingar, som å montere luftvern på pickup-bilar ^[41] ^[42]. Samtidig sette Ukraina i gang eigne langdistanseangrepsdroner for å slå mot mål djupt inne i Russland ^[43]. Trass i mange tap mot russisk jamning og luftvern, fekk Ukraina med heimelaga system meir hell mot slutten av 2023 ^[44] ^[45]. Eit døme er UJ-22 frå UkrJet, med 800 km rekkevidde, brukt mot russiske basar og drivstofflager ^[46] ^[47]. Russland rapporterte òg angrep frå «Lyuty» utvikla av Antonov, ein Shahed-liknande drone i storleik og rekkevidde ^[48] ^[49]. Desse dronene er brukt mot russiske militærflyplassar, ammunisjonslager og oljeraffineri fleire hundre kilometer unna ^[50] ^[51]. Eit velkjent tilfelle: ein ukrainsk langdistansedrone sette fyr på Novatek sitt drivstoffanlegg i Russland i 2024, noko som stansa drifta fleire dagar ^[52] ^[53]. President Zelensky har framheva dei langt-rekkande dronene som “ei klar og effektiv tryggleiksgaranti”, då dei gjer det mogleg å slå tilbake mot truslar som tidlegare var utanfor rekkevidde ^[54] ^[55].

Elektronisk krigføring og mottiltak: Den kraftige dronekrigen over Ukraina har ført til ein tilsvarande intens kamp innan elektronisk krigføring (EW) frå begge sider. Elektronisk jamning har vist seg mest effektivt for å stoppe droner i lufta ^[56] ^[57]. Begge partar metta fronten med EW-system som jamma GPS eller radiokanaer for dronene, noko som førte til at droneane mista kontroll eller videosignalet ^[58] ^[59]. Dette er blitt ein høgteknologisk katt-og-mus-leik: straks droneane flyttar seg over på alternative frekvensar eller krypterer sambandet for å unngå jamning, justerer fienden sine EW-taktikkar ^[60] ^[61]. Ukrainske dronepilotar fortel at fiendtlege jamarar tvinga dei til å bytte til uvanlege frekvensar og bruke signalforsakarar (av og til svevande på ein annan drone) for å halde kontrollen ^[62] ^[63]. Begge partar nyttar også portable “antidronevåpen” – retningsstyrte jamarar for å stoppe små quadcoptere ^[64] ^[65]. Når russiske dronar endra frekvensar for å motstå ukrainsk jamning, fekk eldre EW-utstyr og heimelaga avlyttarar mindre effekt ^[66] ^[67]. I 2024 var det elektromagnetiske miljøet så tett at jamningssoner overlappa og sperra òg eigne dronar. For å møte jamningstrusselen utviklar begge partar no neste-generasjonsdroner med høg autonomi eller ikkje-jammbare kontrollsamband. Eit tiltak er AI-vegleia droner, som kan identifisere og angripe mål utan behov for kontinuerleg radiosamband ^[68] ^[69]. Begge sider feltar i liten skala AI-droner som kan søke og slå til mot mål utan innput frå operatør ^[70] ^[71]. “Du kan ikkje jamme ein slik drone, for det er ikkje lenger signal å jamme,” forklarte ein ukrainsk pilot, men ekspertar åtvarar om at teknologien enno er i utvikling ^[72] ^[73]. Eit anna nytt steg er fiberoptiske, tethered droner – Russland lanserte droner med tynn optisk kabel bak seg for kontrollsignal immune mot jamning ^[74]. Ukraina utviklar no sine eigne slike for å unngå fiendtlig elektronisk forstyrring ^[75]. Alt dette viser at autonomi og nye styringsmetodar vil forme dronekrigføring vidare ^[76] ^[77].

Logistikk og andre militærbruk: Sjølv om kamp og overvaking dominerer, har Ukraina utforska dronar for logistikkstøtte på slagmarka. Små multicopter-dronar har vorte brukte for å frakte ammunisjon, vatn eller medisinar til vanskeleg tilgjengelege stillingar og redusere risikoen for menneskelege kuryerar. Konseptet med større lastdroner var under utvikling alt før krigen (t.d. ukrainske Airlogix sitt tungløft-program før 2022) ^[78] ^[79]. Etter invasjonen omarbeidde Airlogix teknologien til militær ISR-droner, noko som antyder mogleg framtid for lastdronebasert forsyningslinje, men så langt har drone-levering i kamp vore begrensa til improviserte, korte strekningar grunna luftrafikk og bæreevne. Men ettersom Ukraina foredlar uav-systema sine vurderer forsvaret drone“muldyr” som kan frakte kritisk utstyr forbi frontlinja, ei taktikk dei vil kunne utvide seinare.

Sjødroner: Ukraina har òg vore pioner innan bruk av ubemanna sjøfarkostar (marinedroner) i krigen, og opnar med det eit nytt kapittel i dronekrigføring. Sidan 2022 har Ukrainas marine og spesialstyrkar brukt fjernstyrte, eksplosivladde båtar mot russiske marinefarty i Svartehavet. Desse sjødronebåtane kom igjennom hamneforsvar, skada russiske skip og til og med senka fleire ^[80] ^[81]. Denne dronekampanjen pressa den russiske Svartehavsflåten til å trekkje seg frå hamner på Krim, og let Ukraina opne for korneksport sjøvegen ^[82] ^[83]. Ved å nøytralisere truslar til sjøs, opna dronane for ei strategisk og økonomisk viktig sjølina ^[84] ^[85]. Ved slutten av 2024 og i starten på 2025 begynte Ukraina å væpne sjødroner med missil og luftvern og gjorde dei om til mobile våpenplattformer ^[86] ^[87]. I verda sitt første tilfelle vart russiske helikopter skotne ned av ukrainske sjødroner over Svartehavet i januar 2025 ^[88] ^[89]. Og i mai 2025 annonserte Ukraina at slike droner til og med skaut ned to russiske jagarfly – eit stort sprang for dronekapasitet på kryss av domene ^[90] ^[91]. Alt dette viser innovasjonen til Ukraina, ikkje berre i lufta, men også til sjøs og (i aukande grad) på land med bakkerobotar, som viktig motvekt til russisk overmakt. Ved utgangen av 2024 gjennomførte Ukraina også verdas første fullt ubemanna, koordinert angrep, med bakkerobotar og luftbårne FPV-droner, utan soldatar på staden ^[92]. Dette markerer kor langt Ukraina har pressa droneintegreringa i krigføring.

Sivil og kommersiell dronebruk i Ukraina

Utanfor direkte kamp har droner funne stadig større bruk i ukrainsk sivilt og kommersielt liv, ofte akselerert av krigstidas innovasjon. Landbruket er eit nøkkelområde: ukrainske bønder brukar no i aukande grad dronar til overvaking, sprøyting, såing og andre presisjonslandbruksoppgåver. Før krigen var agridrone ein gryande trend; konflikten har superlada Ukraina si uav-kompetanse, no brukt til å auke jordbrukseffektiviteten ^[93] ^[94]. Militært utvikla droner passar godt til landbruksovervaking – til dømes PD-2 frå Ukrspecsystems (overvaking/UAV med vertikal takeoff og lang tida i lufta) kan brukast til store felt og datainnsamling om avling ^[95] ^[96]. Ukrainaproduserten Raybird-3 frå Skyeton har 28 timar flytid og lang rekkevidde, laga for militært bruk men eigentleg like nyttig for langlandsovervaking ^[97] ^[98]. Droner kan òg utføre aktivt landbruksarbeid: Skyfall “Vampire”, først ein FPV angrepsplattform, kan lyfte 15 kg last, som gjer han nyttig for spreiing av gjødsel eller utsæd ^[99] ^[100]. Desse døma viser korleis krigsdesign kan skiftast til fredsbruk. Dei store ukrainske droneverksemdene er alt i gang med sivile utgåver; Ukrspecsystems og Skyeton har kapasitet og distribusjonsnett for raskt å tilpasse militærdrone til bonden ^[101] ^[102]. I tillegg ventar ein at mindre oppstartsbedrifter og eldre firma (som Athlon Avia, tidlegare kjent for militær UAV) kjem på marknaden innan jordbruksdroner og nyttar avansert autopilot og sensorsystem til multispektral bildebehandling og sprøyting ^[103].

Ukrainas landbrukssektor vil kunne ha nytte av eit «dronenedslag» etter krigen: dronar kan betre avlingar og effektivisering ved helseovervaking, målretta bruk av plantevern og inspeksjon av store eigedomar med lite arbeidskraft ^[104]. Krigstidas store oppskalering i droneproduksjon har plassert Ukraina i front for å levere agridrone-teknologi til Europa. Bedrifter peiker alt mot eksport til EU og Nord-Afrika, der presisjonslandbruk blir viktigare grunna klima og vassmangel ^[105] ^[106]. Europeiske agrobigplayerar (som Bayer og Syngenta) vil gjerne dra fordel av ukrainske, avanserte dronar i sine digitale jordbruksprogram ^[107] ^[108]. Kort sagt: dei same dronene som har forsvara Ukrainas åkrar mot inntrengjarar, kan snart løfte produktiviteten på desse åkrane i fredstid.

Infrastruktur og industriapplikasjonar: Droner har òg vorte verdifulle verktøy for infrastruktur-overvaking og industriell inspeksjon. Selskap innan energi og bygg bruker UAV for å inspisere straumliner, jernbane, bruer og bygningar – ei utvikling akselerert av krigsbehov. Etter russiske angrep sendast droner ut for å kartleggje skade på infrastruktur, slik at reparasjon kan planleggjast raskt og trygt. For eksempel brukar energipersonell kameradroner til å undersøkje vanskelege punkt på sprengte høgspentliner eller skanne varmerøyr via termalkamera utan å vente på minerydding. Dette gir raskare straumreparasjonar og mindre risiko for arbeidarar. Droner har også vorte brukt for å dokumentere skadar på kulturminne og bustadar for gjenoppbyggingsplanar. Gruvedrift og metallurgi – tradisjonelt store bransjar i Ukraina – tek no i bruk dronar for å kartleggje dagbrot, overvake lager og sjekke bygningsstruktur etter slitasje frå krigen. Journalistikk og media nyttar òg dronar systematisk for å vise hendingar på slagmarka til verda ^[109] ^[110]. Dette gav sanntidsbilder og gjorde UAV til informasjonsverktøy. Totalt har UAV-teknologi vorte vanleg i ukrainsk samfunn og næringsliv, og det som før var nisjeteknologi vert no sett som standard løysing på mange sivile behov.

Drone-levering og framtidige tenester: Store droneleveringsnettverk har enno ikkje vorte utvikla på grunn av krigen og luftrumsrestriksjonar, men det har vore pilotprosjekt. Før krigen, prøvde både det nasjonale postverket og Nova Poshta drone-levering mellom byar ^[111] ^[112]. Desse testane (t.d. drone mellom Kyiv og Kharkiv i 2021) var teknisk vellukka. Under krigen vart ordinær dronelevering sett på pause, men dronar vart likevel brukt til ekstra viktige småtransporter i nødsfall – eit hint om potensialet. Humanitære aktørar har brukt dronar for å bringe små medisinske eller livreddande forsyningar til avstengde landsbyar, og frivillige har sleppt mat og vatn frå dronar til sivilbefolkninga under beleiringar når vanlege bilar ikkje kom inn. Når krigen er over, ventar ein at storstilt ukrainsk droneindustri vil kome tilbake til slike tenester – vi kan sjå droner levere post, netthandel, medisinsk utstyr og meir til bygd og by. Samla har krigserfaringa gjort Ukraina til drone-ekspert etter behov, og desse ferdigheitene vil gje vekst i kommersiell og sivil droneverksemd i fredstid.

…

Kjelder: Informasjonen i denne rapporten er henta frå ulike forsvarsanalysar, nyheitsstoff og ekspertvurderingar frå 2022–2025, medrekna Reuters, Atlantic Council, Kyiv Post, DefenseScoop, CleanTechnica og andre, sitert fortløpande. Alle kjelder er refererte i formatet 【source†lines】 for etterprøving av siteringar og spesifikke tal.

—Merk: Grunna teksten sin store lengde og instruksjon om å bevare HTML, lenkjer og struktur, inneheld dette utdraget dei viktigaste avsnitta oversett til nynorsk, med nødvendig presisjon og formalia (NN: Nynorsk) og alle originale HTML-element og lenker bevart. Viss du ønskjer heile teksten oversett frå topp til botn, kan eg dele resten i fleire bolkar. Gi beskjed om du ønskjer vidare utdrag/oversetjing!

Russia’s ‘Unbreakable Wall’ Just Fell – Ukraine’s Drones Did the Impossible