Romfartsnytt: 26. juni 2025

Innhald

– Oppskytingar og misjonar
– Satellitteknologi og innovasjon
– Jordobservasjon og klimamonitorering
– Rompolitikk, tryggleik og regulering
– SpaceX Starship: Eksplosjonar, juridiske utfordringar og Artemis-programmet
– Astronomi og djupromsforsking
– Satellittinternett og tilkopling
– Utdanning, formidling og arbeidskraft
– Utsyn: Romfartas framtid i 2025 og vidare

Oppskytingar og misjonar

SpaceX Starlink og Axiom-4: Ein rekordknusande Space Coast

Space Coast held fram med å knuse rekordar, med 93 oppskytingar i 2024 og prognosar for opp til 156 oppskytingar i 2025. Store aktørar—SpaceX, ULA og Blue Origin—driv denne takta, med SpaceX sine Starlink– og Axiom-4-misjonar i front.

– Starlink 10-16: 25. juni skaut SpaceX opp 27 Starlink-satellittar frå Cape Canaveral, og bringa konstellasjonen til over 7 800 aktive satellittar. Førstesteg på Falcon 9 nådde si 20. landing, og viser SpaceX si leiing på gjenbruk.
Les meir

– Axiom-4-misjonen: Den fjerde private astronautmisjonen til ISS, Ax-4, hadde eit multinasjonalt mannskap—Peggy Whitson (USA), Shubhanshu Shukla (India), Sławosz Uznański-Wiśniewski (Polen) og Tibor Kapu (Ungarn). Misjonen viser den aukande rolla til kommersielle og internasjonale partnarskap i bemanna romfart.
Les meir

Oppsummering:
– Starlink sin vekst sementerer SpaceX si dominans på LEO-internett.
– Ax-4 markerer første ISS-besøk for India, Polen og Ungarn.
– Floridas Space Coast er verdas travlaste oppskytingsstad.

Utsyn:
Med aukande oppskytingstakt vil Space Coast forbli episenteret for global romfart. Integrering av kommersielle, statlege og internasjonale misjonar markerer ein ny æra for samarbeid og konkurranse.

NASA Wallops rakett: Studenteksperiment tek av

NASA sitt Wallops Flight Facility skyt opp ein Terrier-Improved Orion forskingsrakett mellom 26.–29. juni, med student- og lærarprosjekt gjennom RockOn og RockSat-C-programma. Oppskytinga er synleg over Midt-Atlanteren og Nordaust-USA, med direktesending for publikum.

– Utdanningsverdi: Misjonen gir praktisk erfaring for studentar, og fremjar neste generasjon romingeniørar og forskarar.
Les meir

Oppsummering:
– Studentbygde nyttelastar når suborbitalt rom.
– Publikum engasjerast gjennom arrangement og direktesending.
– NASA sitt engasjement for realfagsutdanning.

Australias første eigenproduserte rakettoppskyting

Gilmour Space Technologies førebur oppskyting av Eris, den første heilt australskproduserte og -skotne baneraketten, frå Bowen Orbital Spaceport mellom 1.–3. juli. Misjonen skal etablere Australia som sjølvstendig oppskytingsnasjon, og støtte framtidige satellittoppskytingar for miljø, kommunikasjon og forsvar.
Les meir

Airbus CO3D og Microcarb: Dobbeltbruk jordobservasjon

Fire neste generasjons Airbus CO3D optiske satellittar er på veg til Kourou for Vega-C-oppskyting 25. juli. Utvikla med CNES, vil desse satellittane levere 50 cm stereo-bilete og 3D-kartlegging for både offentlege og kommersielle brukarar. Oppskytinga inkluderer òg Microcarb-satellitten for overvaking av karbon i atmosfæren.
Les meir

ESA MTG-S1 og Sentinel-4: Neste generasjon vêr-overvaking

Meteosat Third Generation – S1 (MTG-S1)-satellitten, med Sentinel-4 Copernicus-misjonen om bord, er skoten opp for avansert atmosfæreovervaking. Med hyperspektral infraraud lydar vil MTG-S1 styrke vêrvarsling og klimatilpassing for Europa og Afrika.
Les meir

TrustPoint Time Flies: Kommersiell PNT frå LEO

TrustPoint har skote opp sin tredje satellitt, Time Flies, frå Vandenberg Space Force Base, og tek kommersiell posisjon, navigasjon og tid (PNT) frå låg jordbane vidare. Misjonen demonstrerer betre teknologi og autonomi, og tilbyr GPS-alternativ for kritisk infrastruktur.
Les meir

Pathfinder Hawk: Italienske IRIDE-konstellasjonen startar

Pathfinder Hawk-satellitten, bygd av Argotec, vart skoten opp med SpaceX Falcon 9 som den første i Italia si IRIDE-konstellasjon. Han skal levere høgoppløyste bilete for miljø, beredskap og tryggleikstenester, med fleire satellittar planlagt innan 2026.
Les meir

Satellitteknologi og innovasjon

Kvantum- og kantdatabehandling i bane

SpaceX sin Transporter-14-misjon skaut opp den første fotoniske kvantedatamaskina i bane, utvikla av Universitetet i Wien. Denne skoeskestore eininga gir sanntids, ombord dataanalyse for satellittar, og opnar for gjennombrot innan trygg kommunikasjon, skogbrannovervaking og djupromsforsking.
Les meir

QUICK³ nanosatellitt testar kvantekommunikasjonsteknologi for å gjere datatrafikk frå rommet uavlyttbar, ved å bruke enkeltfoton for å oppdage avlyttingsforsøk.
Les meir

Gjenbrukbare satellittplattformer: Lux Aeterna sin Delphi

Denver-selskapet Lux Aeterna har annonsert Delphi, ein gjenbrukbar satellitt designa for å overleve fleire re-entry, med mål om oppskyting i 2027. Med 4 millionar dollar i støtte nyttar Delphi velprøvd varmeskjoldteknologi og siktar mot opptil 15 flygingar eller 15 år i bane.
Les meir

KI og satellittdata: Maxar, Murmuration og meir

Maxar Intelligence har lansert ein KI-dreven geospatial overvakingsteneste for vedvarande global overvaking, og leverer prediktiv etterretning til kundar.
Les meir

Toulouse-baserte Murmuration brukar satellittdata for å vurdere miljøpåverknad frå turisme, og hjelper nasjonalparkar og andre å ta vare på områda sine.
Les meir

Laserkommunikasjon: Kinas 1 Gbps-gjennombrot

Kinesiske forskarar sette rekord i satellittkommunikasjon ved å sende data med 1 Gbps frå ein geostasjonær satellitt 36 000 km over jorda med ein 2W-laser—fem gonger raskare enn Starlink.
Les meir

Satellitt-IoT og maritim tilkopling

Spanske Alén Space skaut opp Satmar-satellitten for å teste VDES-kommunikasjonsstandard for maritim bruk, og styrkar tryggleik, effektivitet og berekraft i avsides havområde.
Les meir

Unseenlabs skaut opp BRO-18, og utvidar konstellasjonen for radiofrekvens (RF) skips-overvaking, for å oppdage fartøy utan AIS og motverke ulovleg aktivitet til havs.
Les meir

Satellitt-roaming og 5G NTN

Satellitt-roaming, 5G standalone og reise-eSIM vil revitalisere roaming-marknaden innan 2025, med satellitt-tilkopling som nøkkel for dekning i avsides område.
Les meir

Franske CTO og TDF, med støtte frå CNES, vil demonstrere 5G-tilkopling via låg jordbane-satellittar, med mål om full konstellasjon innan 2030 for å styrke europeisk digital suverenitet.
Les meir

Jordobservasjon og klimamonitorering

EarthDaily: Dagleg, KI-klår global bilete

EarthDaily Analytics har skote opp den første satellitten i si avanserte jordobservasjonskonstellasjon, og leverer daglege, KI-forbetra, vitskapleg kalibrerte globale bilete. Heile konstellasjonen på ti satellittar skal vere operativ neste år, og vil endre korleis næringar og styresmakter overvakar planeten.
Les meir

ESA Biomass: 3D kartlegging av skogkarbon

ESA Biomass-satellitten brukar P-band syntetisk apertur-radar for å kartlegge globale skogar i 3D og måle karbon med hittil usett presisjon. Den 12 meter store antennen gir «røntgensyn» gjennom tette trekroner, og revolusjonerer overvakinga av skogkarbon og gir første detaljerte globale oversikt over biomasse over bakken.
Les meir

NASA PACE: Planteplanktonblomstringar og havhelse

NASA sin PACE-satellitt fanga ein massiv planteplanktonblomstring i Gulf of Maine i juni 2025, og hjelper forskarar å studere endringar i marine økosystem og støttar fiskeri og havbruk.
Les meir

TANGO og CO2M: Overvaking av klimagassar

TANGO-satellittmisjonen brukar kompakte nanosatellittar for å overvake industrielle klimagassutslepp med høg romleg oppløysing, og støttar klimaarbeid.
Les meir

Portugisiske GMV og FHP skal bidra til CO2M-satellittmisjonen, og skyte opp tre satellittar mellom 2027 og 2029 for å overvake klimagassar som CO2 og CH4 frå bane.
Les meir

FireSat og skogbrannoppdaging

Muon Space har publisert dei første termiske infraraude bileta frå FireSat Protoflight-satellitten, og viser avansert skogbrannoppdaging frå bane. Den planlagde konstellasjonen på over 50 satellittar innan 2030 skal revolusjonere skogbrannovervaking.
Les meir

Satellittarkeologi: Tapt egyptisk byar

Arkeologar brukte høgoppløyste satellittbilete for å finne den gamle egyptiske byen Imet i Nildeltaet, og avdekte sjeldne fleiretasjes hus, kornlager og unike gjenstandar.
Les meir

Rompolitikk, tryggleik og regulering

EU Space Act: Handtering av romskrot og tryggleik

EU-kommisjonen har foreslått EU Space Act for å samle romregulering, styrke satellitt-cybersikkerheit, og krevje sporing og fjerning av romskrot. Operatørar må fjerne satellittar etter 25 år (eller eitt år for LEO), og tek tak i risikoen frå over 128 millionar skrotbitar og ein venta auke i satellittoppskytingar.
Les meir

NATO og ICEYE: Vedvarande overvaking frå rommet

ICEYE skal levere SAR-satellittdata til NATO Allied Command Operations gjennom Alliance Persistent Surveillance from Space (APSS)-initiativet, og styrkar NATO si etterretning med vedvarande, vêr-uavhengig jordobservasjon dag og natt.
Les meir

Kommersielle satellittar i moderne krigføring

Kommersielle satellittar blir stadig viktigare i moderne krigføring, og gir sanntidsbilete og etterretning som tidlegare var forbeholdt statar. Rolla deira har auka særleg etter Ukraina-konflikten, og gir breiare tilgang til strategisk informasjon.
Les meir

USA: Satellittbilete og nasjonal tryggleik

Amerikanske leverandørar av satellittbilete åtvarar om at foreslåtte NRO-budsjettkutt trugar nasjonal tryggleik og den kommersielle romindustrien, og kan undergrave investeringar i avanserte satellittkonstellasjonar.
Les meir

Russland sin Rassvet: Starlink-analog

Russland vil skyte opp si «Rassvet»-satellittinternettkonstellasjon—ein analog til Starlink—i desember 2025, med 16 satellittar i starten og mål om over 250 satellittar innan 2027 og 900 innan 2035.
Les meir

SpaceX Starship: Eksplosjonar, juridiske utfordringar og Artemis-programmet

Starship-eksplosjon: Tekniske og økonomiske konsekvensar

Ein SpaceX Starship-prototyp eksploderte under ein test ved Starbase-anlegget i Texas, og skapar uro for forseinkingar i NASA sine Artemis-månemisjonar. Elon Musk svarte spøkefullt, men vedgjekk dei tekniske og økonomiske utfordringane for programmet.
Les meir

Mexico trugar med søksmål om vrakdelar

Mexicos president Claudia Sheinbaum har truga med søksmål mot SpaceX etter at ein Starship-rakett eksploderte nær grensa og skapte uro om vrakdelar og miljøforureining i Mexico.
Les meir

NASA-ESA Artemis-samarbeid redusert

NASA har annonsert ein betydeleg reduksjon i samarbeid med European Space Agency på Artemis-månemisjonen, og set Europas investeringar og teknologibidrag i fare.
Les meir

Astronomi og djupromsforsking

James Webb-romteleskopet: Gjennombrot på eksoplanetar

NASA sitt James Webb-romteleskop har direkte avbilda ein sannsynleg Saturn-masse eksoplanet rundt stjerna TWA 7, og markerer Webbs første direkte planetfunn og den lettaste planeten sett med denne metoden.
Les meir

Chandra sitt Andromeda-bilete og Saturns sjeldne formørking

NASA sitt Chandra X-ray Observatory publiserte eit imponerande samansett bilete av Andromeda-galaksen, med data frå fleire teleskop.
Les meir

Ein astrofotograf fanga ei sjeldan formørking på Saturn, der månen Titan passerte framfor planeten—eit fenomen som ikkje vil bli sett igjen på 15 år.
Les meir

NASA sine Europa- og Mars-misjonar

NASA sin misjon til Europa skal utforske undersjøiske hav under isen på månen, og leite etter livsgrunnlag.
Les meir

NASA sin Perseverance-rover held fram på Mars, og analyserer steinar for å avdekke mineral og geologisk historie.
Les meir

Zombie-satellittar og mystiske radioutbrot

NASA sin lenge døde Relay 2-satellitt, skoten opp i 1964 og stille sidan 1967, sende uventa ut eit kraftig radioutbrot i juni 2024. Hendinga, oppdaga av ASKAP-radioteleskopet, viser uforutsigbar åtferd hos gamle romfartøy og utfordringar med å skilje menneskeskapte signal frå kosmiske fenomen.
Les meir

Satellittinternett og tilkopling

Starlink og T-Mobile: Direkte-til-mobil-revolusjon

T-Mobile lanserer Starlink satellittbasert tale- og tekstteneste 23. juli, og utvidar til satellittinternett i oktober. Tenesta gir meldingar og app-bruk som WhatsApp og X i område utan mobildekning, for 10 dollar/månad.
Les meir

Satellitt for IoT, distrikts- og flytilkopling

Starlink sitt globale satellittnettverk er ideelt for IoT og bedriftsbruk, med låg forseinking og høg fart.
Les meir

Ein ny Ka-band satellitt-terminal utvikla av Greenerwave og Safran Passenger Innovations brukar passive Reconfigurable Intelligent Surfaces for effektiv, straumsparande tilkopling om bord i fly.
Les meir

Vodafone og GPS-styrt antennejustering

Vodafone nyttar GPS-satellittar og integrerte sensorar for å overvake og halde mobilantenner i rett posisjon, og forbetre dekning og redusere vedlikehaldskostnader.
Les meir

Utdanning, formidling og arbeidskraft

NASA RockOn og studentengasjement

NASA sitt RockOn-studentprosjekt sender dusinvis av eksperiment opp med ein Terrier-Improved Orion forskingsrakett, og engasjerer studentar og lærarar i praktisk romforsking og utdanning.
Les meir

Astronauttrening og romleir

Åtte nye NASA-astronautkandidatar fullførte overlevingstrening i villmarka i Maine, og førebur seg på krevjande rommisjonar.
Les meir

Tre unge marinesoldatar frå Central Ohio fullførte NASA sin Aviation Challenge Mach II ved U.S. Space and Rocket Center, og lærte aerodynamikk, lagarbeid og flysimulatorar.
Les meir

E-Space: 2 000 jobbar i satellittproduksjon

E-Space etablerer nordamerikansk hovudkontor ved Arlington Municipal Airport, og skaper opptil 2 000 jobbar over ti år, og støttar oppskytinga av tusenvis av satellittar.
Les meir

Republic: Tokeniserte SpaceX-aksjar for småspararar

Investeringsselskapet Republic vil gjere det mogleg for småspararar å kjøpe tokeniserte aksjar i Elon Musk sitt SpaceX, og demokratisere investering i romindustrien.
Les meir

Utsyn: Romfartas framtid i 2025 og vidare

Romsektoren i 2025 er prega av rask oppskytingstakt, kommersiell innovasjon og internasjonalt samarbeid. Viktige trendar inkluderer:

– Mega-konstellasjonar for globalt internett og IoT.
– Kvantum og KI integrert i satellittsystem.
– Jordobservasjon for klima, landbruk og katastrofehandtering.
– Regulering for å handtere romskrot og cybersikkerheit.
– Utvikling av arbeidskraft og demokratisert investering.

Etter kvart som oppskytingstakta aukar og nye teknologiar kjem, vil utfordringar med berekraft, tryggleik og rettferdig tilgang forme neste æra av romutforsking og bruk.

For meir lesing og kjeldedetaljar, sjå dei innebygde lenkjene i denne oppsummeringa.